Moren ble drept i fjor: – Jeg er sint både på drapsmannen og systemet

Han sto alene på jobb med en kunde da telefonen ringte.

«Politiet», sto det på skjermen.

Anders Hynne Baardseth trodde de ringte om faren. Han var nemlig ute og kjørte lastebil, og det var dårlig føre den dagen, husker han.

– Men det var ikke det. Det var verre enn som så.

Slik starter 40-åringen historien om da moren, Aina Hynne (75), ble drept med gjentatte slag i hodet med en hammer.

Mannen som drepte moren ble dømt til tvungent psykisk helsevern.

Den sakkyndige rapporten konkluderte med at mannen led av paranoid schizofreni, og at han ikke kunne dømmes til fengsel.

Sønnen er kritisk til helsesystemet.

– Jeg er sint. Det hadde jeg ikke vært hvis hun for eksempel hadde gått bort til kreft. Jeg er sint på vedkommende, jeg er sint på systemet.

Han mener det er behov for mer bruk av tvang i psykisk helsevern.

• Drapet i Grue sjokkerte et helt lokalsamfunn: – Alle som prater om Aina sier bare gode ting

Må bygge opp psykiatrien igjen

Mannen som drepte Aina Hynne er en del av en statistikk som har steget kraftig.

For antall personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern har mer enn doblet seg de siste ti årene.

Samtidig har utviklingen gått i motsatt retning når det gjelder kapasiteten, altså det totale antallet sengeplasser i psykiatrien.

I perioden 2002-2023 er antall sengeplasser nesten halvert.

Rettspsykiater Terje Tørrissen er svært kritisk til at det blir lagt ned sengeplasser i psykiatrien, og at det er vanskeligere for leger å benytte tvang eller tvangsinnlegge personer.

– Det er en villet politikk, som startet tidlig på 2000-tallet. Da skulle man ha pasientene nærmere kommunene. Derfor opprettet man distriktspsykiatrisk senter (DPS).

Psykiateren mener DPS er en god ting.

Samtidig fører det til at de sykeste pasientene som trenger en lengre innleggelse, ikke får det, hevder han.

Loven om psykisk helsevern ble endret i 2017, og begrepet samtykkekompetanse ble innført. Dette førte til at psykisk syke ikke lenger kunne bli innlagt eller behandlet mot sin vilje, dersom de har delvis samtykkekompetanse.

Det vil si at den syke må forstå hva personen selv lider av, og må også godta behandlingen.

• Roberts foreldre ble uskyldige ofre – sønnen etterspør en debatt rundt behandlingen av psykisk syke

Tørrissen: På tide med endring

– Hvordan kan svært syke pasienter som psykiatrien vet om, gå fritt ute i samfunnet helt til de begår en handling?

– Årsaken kan være at de er vurdert med delvis samtykkekompetanse, svarer Tørrissen.

Folk som er syke blir skrevet ut, rett og slett fordi de selv ikke helt forstår at de er syke.

Andre årsaker er at mange blir skrevet ut uten at det er plass ved et sted der pasientene kan behandles over tid.

– En del pasienter i kommunene blir ikke tatt tak i, verken av helsevesenet, naboer eller andre. Det er svært viktig å si ifra om sånne pasienter også.

Psykiateren mener lovverket må åpne mer opp for å holde folk på tvang.

Bremser nedgangen

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at regjeringen har forpliktet seg til å øke antallet døgnplasser med cirka 270 senger.

Grue-saken illustrerer godt hvorfor regjeringen har behov for å trappe opp antall døgnplasser, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) til NRK.

– Fagfolk vi har snakket med, sier økningen dere legger opp til ikke er nok?

– Det er hele tiden viktig at vi evaluerer tiltakene vi har, og om vi kan gjøre mer. Men vi mener tiltakene i opptrappingsplanen for psykisk helse langt på vei bidrar til å snu utviklingen av tilbudet til de mest alvorlige pasientene som vi har sett de siste 20 årene, og som ble ført under forrige regjering.

Regjeringen åpner også for endringer i loven når det gjelder samtykke og tvang.

Forslaget mener psykiater Tørrissen er positive signaler.

– Det vil kunne gjøre det enklere å legge inn på tvang for de som trenger det.

• Årlig begår alvorlig psykisk syke mennesker drap i Norge. Flere av dem kunne vært forhindret, mener eksperter.

Sønnen: – Hva med samfunnet?

I Kirkenær sitter Anders Hynne Baadseth og undrer seg over hvorfor ikke psykisk syke får behandling når de trenger det.

At de rekker å bli så syke at de kanskje begår en kriminell handling.

I retten kom det frem at mannen en stund før drapet ble avvist av DPS.

– Hans diagnoser er helt ubehandlet og det blir fanget opp etter det fatale drapet, og det er selvsagt altfor sent. Han forstår ikke at han lider av vrangforestillinger og er syk, sa politiadvokat Anja Ruud i retten.

Sønnen mener gjerningsmannen burde ha fått hjelp langt tidligere.

Og dette vernet påvirker langt flere enn bare den syke.

– Hele samfunnet rundt blir jo berørt.