Moser med ny forskning: Har funnet ut at mennesker har «følehorn»

11 år etter May Britt og Edvard Moser ble tildelt nobelprisen i medisin for sin hjerneforskning, gjør forskningsmiljøet stadig nye oppdagelser som vekker oppsikt internasjonalt.

I dag kommer de med en ny stor publisering i en av verdens viktigste og mest anerkjente forskningspublikasjoner, Nature.

– Når vi reiser rundt i verden og forteller dette her, så sitter folk og bare «WHAAAT», sier May-Britt Moser.

Det folk roper «what» til er deres nye funn som viser at mennesker har «følehorn».

Nei da, det er ikke sånne «antenner» som noen insekter har. Det er snakk om mentale følehorn.

De mentale følehorna

I 2005 oppdaget May-Britt og Edvard Moser det som kalles gitterceller.

Gitterceller er nerveceller som lager et slags mentalt kart i hjernen vår. De er viktige for stedsansen vår, og hjelper oss blant annet med å navigere.

Det var denne oppdagelsen som gjorde at de fikk nobelprisen i medisin, sammen med John O'Keefe.

Dagens publisering kommer etter sju år med forskning.

Sammen med Abraham Zelalem Vollan og Rich Gardner har de oppdaget at gittercellene sender ut «mentale følehorn».

Disse følehorna skal kartlegge hvor vi er når vi beveger oss. De har gjennom forskninga sett hvordan rotter sender ut mentale følehorn.

Abraham Zelalem Vollan ser på skjerm og peker. Man ser en rotte gå rundt i rommet, og at det skytes, eller sveipes ut, signaler.

– De mentale følehornene sender rotta ut til høyre og venstre, mens den løper rundt i dette miljøet, sier Abraham Zelalem Vollan.

– Den bruker disse sveipene til å forstå objektene rundt seg, for eksempel veggen, eller andre ting i rommet, slik at den vet posisjonen sin i rommet, sier Rich Gardner.

Oppsiktsvekkende mange artikler

Ikke bare er forskninga oppsiktsvekkende. Det er også oppsiktsvekkende hvor mange ganger Moser har blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

– Det er unikt. Vanligvis får man en eller to gjennom en karriere, så vi var heldige med den, sier Edvard Moser og fortsetter:

– For nå er vi oppe i 25-30 i Nature og Science.

– Vi er ikke bare heldige, vi har jobba hardt for det, sier May-Britt.

– Vi har jobba hardt, men det som er viktig å si er at vi har klart å tiltrekke oss en gruppe med helt fantastiske forskere. Det er et samarbeid mellom oss og sånne folk som Rich og Abraham, sier Edvard.