Musk under press: – Du er en drittsekk og en løgner

Og aller minst tåler han de som nekter å la ham slippe unna med én bestemt påstand:

At ingen døde da han rev ned USAs bistandsorganisasjon USAIDUSAIDUnited States Agency for International Development.

Nedleggelsen av USAID var et av Trump-administrasjonens prestisjeprosjekter, som Musk ledet an gjennom Department of Government Efficiency (DOGE) i fjor. Byrået, som i 2023 hadde over 10.000 ansatte og forvaltet mer enn 40 milliarder dollar i rundt 130 land, ble formelt lagt ned 1. juli 2025.

Ansatte i United States Agency for International Development mistet jobben sin i fjor, etter at Trump-administrasjonen la ned byrået. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB

«Ikke ett eneste dødt barn!»

Sitatet er hentet fra Musks egne innlegg på X denne uken. Det er en del av en offentlig krangel som har eskalert kraftig de siste dagene, mellom milliardæren og en av USAs mest kjente utenrikskommentatorer.

I flere innlegg på plattformen han selv eier, har Musk gjentatt påstanden om at kritikerne ikke kan navngi et eneste menneske som har dødd som følge av kuttene i amerikansk bistand.

«De kan ikke navngi en eneste person som døde av de «millionene» de feilaktig hevder har dødd. Ikke ett eneste navn!» skrev Musk på X.

Så begynte Kristof å gi ham navn.

Nettkrigeren Musk

Konfrontasjonen tok form forrige uke, etter at den demokratiske kongressrepresentanten Ro Khanna fra California sa at Musk «muligens har dødsdømt» et stort antall barn ved å demontere USAID.

Musk svarte med å varsle om rettslige skritt. Det var «på tide å saksøke denne løgneren», skrev han.

Så kom påstanden som skulle bli feidens omdreiningspunkt: Ingen navngitte personer, hevdet Musk, var døde som følge av bistandskuttene.

Nicholas Kristof, mangeårig utenriksreporter og spaltist i The New York Times, svarte på X. Han skrev at han hadde møtt familiene til flere barn som var døde.

Musks svar kom raskt.

– Du er en fullstendig drittsekk og en løgner, skrev han til Kristof natt til tirsdag.

Kristof svarte med navn. I en podkast og en kronikk utdyper han og beskriver barn han sier døde etter at bistanden forsvant – og familiene som ble sittende igjen.

Les også: Trump straffer verdens fattigste

Barna

Både på X, i kronikken og i podkasten navngir Kristof flere barn som han sier døde etter at USAID i praksis ble lagt ned.

Han forteller om ti år gamle Jibia i Rwamwanja i Uganda. Ifølge Kristof døde hun av malaria i juli i fjor, etter at den lokale klinikken gikk tom for malariamedisiner og myggnett til to dollar stykket.

– En fjerdeklassejente, nummer tre i sin veldig store klasse, døde på grunn av den hensynsløse måten Musk demonterte bistanden på, sa Kristof.

Nicholas Kristof

Han forteller også om Yamah Freeman i Liberia. Hun var gravid og fikk kraftige blødninger, ifølge Kristof. USA hadde levert ambulanser til det lokale sykehuset, men etter kuttene sto ambulansene uten drivstoff.

– En gjeng sterke menn i landsbyen la henne i en hengekøye, la den over skuldrene og løp nedover stien mot sykehuset og ropte oppmuntringer til henne. Men hun blødde i hjel på veien, sa Kristof.

I Sør-Sudan forteller Kristof om åtte år gamle Achol Deng. Ifølge ham var hun hivpositiv fra fødselen, men levde på amerikansk-finansierte medisiner til 12 cent per dag. Da USAID ble oppløst, mistet hun tilgangen til medisinene og døde kort tid etter, ifølge helsearbeidere Kristof snakket med.

Les også: Dommer slår fast: Nedleggelsen av USAID er grunnlovsstridig

Kampens kjerne

Sentralt i debatten står tallene på hvor mange som kan ha dødd som følge av bistandskuttene.

I sin New York Times-spalte viser Kristof til at en forsker ved Boston University har anslått at bistandskuttene har kostet mer enn 750.000 liv på verdensbasis. Modellen tilhører Brooke Nichols og formidles gjennom det såkalte Impact Counter. Det er et løpende anslag, ikke et registrert dødstall.

En studie publisert i The Lancet, et anerkjent medisinsk tidsskrift, anslår at fortsatte USAID-kutt kan føre til mer enn 14 millioner ekstra dødsfall innen 2030, inkludert over 4,5 millioner barn under fem år. Studien bygger på data fra 133 land. Forskerne så først på hvordan USAID-støtte hang sammen med dødelighet fra 2001 til 2021, og brukte deretter modeller for å anslå hva kutt kan bety fram mot 2030.

Amerikanske bistandsorganisasjoner sto i lang tid for vaksinering og testing av malaria i Nigeria. Foto: Sunday Alamba / AP / NTB

En annen analyse, som ser på globale bistandskutt utover USAID, anslår 9,4 millioner ekstra dødsfall innen 2030 i et mildere scenario, og 22,6 millioner i et alvorlig scenario.

Kristof erkjenner i kronikken at tallene ikke er presise:

– Disse tallene er kanskje ikke nøyaktige. Vi har rett og slett ikke solide dødelighetsdata, og bistandskuttene har også redusert datainnsamlingen, skriver han i New York Times.

Han skriver videre:

– Det jeg kan si etter å ha besøkt en rekke fattige landsbyer, er at bistandskuttene uten tvil koster livet til mange barn, skriver Kristof.