Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_cf8a869992e3bf15f923a63bc3f9756d, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Nå må badenymfer sjekke vannflaten: – Ekstra mange - NorwayToday

Nå må badenymfer sjekke vannflaten: – Ekstra mange

14 hours ago 3

«Aldi sett så mange før». «Det er tusenvis».

NRK har pratet med flere beboere langs fjorden om badeplagen som har ankommet: Maneter.

– Vi gikk ut med høye kneløft, men det var helt umulig, sier Thomas Lee.

Han og kjæreste Liv Marit Weberg fikk en utfordrende oppgave når de skulle prøve seg på en dukkert ved stupetårnet i Moss, fredag etter jobb.

en mann og en kvinne som sitter på en benk

Invasjonen av maneter gjorde det praktisk talt umulig, forteller kjæresteparet.

– Det var for trangt, det er ekstremt mange nå. Både jeg og kjæreste ga opp til slutt.

– Nå sitter vi her og ser på manetene og svetter i varmen. Vi håper jo de forsvinner etter hvert, men vi får finne andre måter å kjøle oss ned på.

Har du allerede møtt på maneter i sommer?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Ekstra mange i år

I år ser det ut til å være en stor oppblomstring.

– Det har blitt rapportert mye brennmaneter i Indre Skagerrak og Oslofjorden akkurat nå. Det er nok ekstra mange av de nå.

Det forteller manetekspert og forsker, Tone Falkenhaug.

Og det er ikke kun én type. Både blå og røde brennmaneter, i tillegg til amerikanske lobemaneter har blitt observert.

Vanker de ytterst i fjorden tar havstrømmene dem med langs kysten. Da kan badefysne fra sør til nord støte på problemer.

Men betyr det at årets badesesong vil kreve konstant inspeksjon av vannflaten?

– Det er vanskelig å si, svarer Falkenhaug.

Forskerne vet faktisk ikke helt hva som avgjør om det blir en stor eller liten manetpopulasjon. Hvor de dukker opp kan man heller ikke forutse.

Ble ingen dødsing

Manetinvasjonen får allikevel noen uheldige konsekvenser.

I Moss måtte en gjeng «dødsere» pakke sammen badebuksene.

– Jeg har bodd i Moss i 14 år, og jeg har aldri sett så mange maneter som nå, sier Arthur Olsen.

Lørdag skulle han være med å arrangere et mesterskap i «døds» ved stupetårnet i Moss sentrum. Sønnen hans på 14 år skulle delta.

– De fikk ikke til å øve, rett og slett. Det var altfor mange både blå maneter og brennmaneter. Vi måtte avlyse arrangementet, det gikk ikke, forteller Olsen.

Håp er det likevel for sommeren.

Manetene ferdes der havstrømmene tar dem, og kan derfor fraktes ut på dypt vann om man er heldig.

– Det kan fort snu, sier Tone Falkenhaug.

mange amerikanske lobamaneter fotografert under vann

Arter på nye farvann

Forskeren kan heller ikke utelukke møter med ukjente krabater i vannkanten.

De siste årene har man for eksempel sett store forekomster av blå brennmanet, en nær slektning av den røde, som tidligere holdt seg mest i den sørlige Nordsjøen.

– Nye arter dukker stadig opp og sprer seg nordover. Dette skjer både fordi havtemperaturen stiger, og fordi mennesker transporterer dem.

Under kan du se de 12 ulike manetene du kan møte på langs norskekysten:

Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Rød brennmanet (Cyanea capillata)
Den vanligste maneten langs kysten vår.
- Størrelse: Opptil to meter i diameter, kan ha 30 meter lange tentakler
- Hvor: Langs hele norskekysten – fra Oslofjorden til Finnmark.
- Kjennetegn: Den røde, oransje eller gulbrune klokken.
- Morofakta: Den er verdens største manet – og kan gjemme hvitting-yngel (torsk) mellom trådene sine.
Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Blå brennmanet (Cyanea lamarckii)
- Størrelse: Opptil 20 centimeter i diameter.
- Hvor: Mest vanlig langs kysten av Sør-Norge og i sørlige Nordsjøen, men kan forekomme sporadisk langs hele norskekysten. Har de siste årene blitt observert lenger nord enn før.
- Kjennetegn: Ofte dyp himmelblå i fargen, men kan variere mellom hvit, grå, lys gul, lyseblå eller dyp lilla.
Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Glassmanet (Aurelia aurita)
- Størrelse: Vanligvis 25 centimeter i diameter, men kan bli opptil 40 centimeter.
- Hvor: Vanlig langs hele norskekysten.
- Kjennetegn: Har en glassklar, fargeløs klokke med tydelige hestesko eller ringer.
- Morofakta: Den finnes over hele kloden, fra tropiske hav til kjølige strøk. Den kan faktisk også brenne deg om du får den i øyet eller på leppene.
Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Lungemanet (Rhizostoma sp.)
Er ikke regnet som etablert i norske havområder, men fraktes noen ganger til norskekysten av havstrømmene.
- Størrelse: Inntil 90 cm i diameter
- Hvor: Kan dukke opp langs kysten av Sørlandet og Vestlandet, vanligvis på sensommeren og høsten.
- Kjennetegn: Stor, gulhvit klokke, med blåfiolett kant. Mangler tentakler, men har åtte kraftige munnarmer.
Øystein Paulsen
Kompassmanet (Chrysaora hysoscella)
Blir observert regelmessig langs norskekysten. Manetens gift er relativt sterk.
- Størrelse: Inntil 30 cm i diameter
- Hvor: Kan dukke opp langs kysten av Sørlandet og Vestlandet, vanligvis på sensommeren og høsten. Vanlig i Middelhavet og Atlanterhavet.
- Kjennetegn: Svakt gul klokke med V-formet brune striper som danner en stjerneformet «kompassrose».
Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Kronemanet (Periphylla periphylla)
- Størrelse: Inntil 25 cm i diameter og 35 cm høy
- Hvor: Dyphavsart som finnes i alle verdshav (under 300 meter dyp). Vanlig i dype fjorder og kan vandre opp mot overflaten om natta.
- Kjennetegn: Høy og konisk klokke, med karakteristisk dyprød til fiolett farge, med 12 tykke tentakler.
- Morrofakta: Arten kan bli opp mot 30 år gammel.
Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Klamremanet (Gonionemus vertens)
- Hvor: Observert langs hele kysten (Oslofjorden til Vesterålen) på grunt vann, blant tang og ålegras. En fremmed art for Norge (med høy økologisk risiko) – hører naturlig hjemme i Stillehavet.
- Kjennetegn: Halvkuleformet klokke med et rødt, oransje eller gult kors, med 60–80 stive tentakler som ofte er bøyd i vinkel.
Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Perlesnormanet (Apolemia sp)
- Størrelse: 10–30 meter lange kolonier
- Hvor: Hele norskekysten, særlig sent på høsten. Utbredd i Middelhavet, Atlanterhavet og Stillehavet. I hele vannsøylen fra overflaten til 1000 meters dyp.
- Kjennetegn: Former lange skjeder som kan bli delt opp i mindre biter. Har et bustete utseende, med rød og hvit farge. Kan trekke seg sammen i en spiral- eller sikksakk-fasong.
Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Lobekammanet (Bolinopsis infundibulum)
- Størrelse: 5–15 cm
- Hvor: Hører naturlig hjemme langs hele norskekysten. Utbredt i nordlige Atlanterhavet, Arktis, Stillehavet og i Middelhavet.
- Kjennetegn: Oval, gjennomsiktig kropp, som er grå eller fargeløs.
Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi)
I Norsk Fremmedart liste er den vurdert til svært høg økologisk risiko, fordi den raskt kan kolonisere nye områder og spiser mye.
- Størrelse: 5–15 cm
- Hvor: Kystnære områder fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden. Arten er fremmed for Norge, og hører naturlig hjemme langs østkysten av Nord- og Sør-Amerika. Først observert her i 2005.
- Kjennetegn: Oval, gjennomsiktig kropp, svakt rosa i fargen.
Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Agurkmanet/agurkkammanet (Beroe cucumis)
- Størrelse: Inntil 16 cm
- Hvor: Hele norskekysten. Utbredt i Atlanterhavet.
- Kjennetegn: Denne maneten likner rett og slett litt på en «pose». Den er oval, gjennomsiktig og litt rosa i fargen.
- Morrofakta: Er nesten en kannibal, da den bare spiser andre kammaneter–og bidrar derfor til å kontrollere og redusere masseforekomster.
Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
Sjøstikkelsbær / kulekammanet (Pleurobrachia pileus)
- Størrelse: 1–2 cm
- Hvor: Hele norskekysten. Utbredt i østlige deler av Atlanterhavet, Arktis og Middelhavet.
- Kjennetegn: Kuleformet eller oval og glassklar, med 8 rader med flimmerhår. Har to lange tentakler på 15–40 centimeter som kan trekkes inn.

Men foreløpig har vi ingen av de «skumle» manetene som virkelig svir.

Et kjent eksempel er portugisisk krigsskip.

– Men man har faktisk observert den utafor De britiske øyene i Atlanterhavet. Så man skal aldri si aldri. Men jeg tviler på at det blir store forekomster med det første, sier forskeren.

Når det brenner

Brent kan man likevel bli. Er man uheldig er ekspertens råd klare:

Det første og enkleste man skal gjøre er å skylle med saltvann, sier Jartrud Wigen Skjerdal i Folkehelseinstituttet.

Kvinne med blå genser og kort hår ser i kamera og smiler.

– Man bør også fjerne trådene fra maneten om de sitter fast i huden, også er det lurt å senke det eksponerte hudområdet i varm vann for å dempe smerten.

Urin er ikke en løsning ekspertene anbefaler. Og vanligvis vil man ikke trenge noen legehjelp, sier Skjerdal.

Hun understreker samtidig at man bør ha lavere terskel for å kontakte lege eller legevakt i møte med fremmede manetarter.

Under kan du sveipe deg gjennom alle rådene: