Når datasenteret kommer til bygda

– Resten av landet må virkelig åpne øynene for hva som skjer.

Anette Lie er født og oppvokst i skogkanten i Fyresdal. Barndomshjemmet er nå blitt fritidsbolig. Hun er der så ofte hun kan med familien.

Den lille Telemarksbygda er for henne røtter og familie. Fjell, elver og skog, full av tyttebær og blåbær.

Nå venter store forandringer.

300 meter fra husveggen hennes er furuskogen hugget ned, og stillheten er byttet ut med dunkelyden av påler som blir slått ned i jorden.

Om få år ruver 25 meter høye datasentervegger i landskapet. På et område like stort som 28 fotballbaner, blir det lagt til rette for at tusenvis av datamaskiner skal kjøre dag og natt, hente, prosessere og lagre data.

Lie er bekymret for størrelsen, støyen og hvordan det blir å få 1200 anleggsarbeidere som naboer i den fire år lange byggeprosessen. Sammen med tre andre naboer har hun klaget til kommunen i flere runder.

Hun mener prosessen har vært preget av hemmelighold, overraskelser og manglende medvirkning.

– Det oppleves som at mye har vært avgjort uten at vi har fått påvirke, sier Lie.

Ordføreren mener på sin side de har vært åpne. I kommunestyret i Fyresdal er det klart flertall for datasenteret.

Bygda er også et lite samfunn som kjemper mot fraflytting og tapte arbeidsplasser. Nå lover den amerikanske datasentergiganten Edgeconnex både jobber og inntekter.

Gjør plass til AI

Datasenteret i Fyresdal er en del av en global AI-boom. Over hele verden sprenges det fjell, planeres mark og bygges kraftlinjer for å gi plass til teknologi-gigantene.

Også i Norge er veksten kraftig. Det finnes 111 datasentre her i landet ifølge Nkom, og nye prosjekter står i kø. Ett nytt datasenter melder seg til strømkøen hver uke. Hvis alle hadde fått innvilget ønsket sitt, ville det beslaglagt 14 prosent av Norges strøm, sa energiministeren i mars.

I Norge er det førstemann til møllen som gjelder i strømkøen, og kommune etter kommune ønsker dem velkommen.

Les også

Forvalter er superoptimist: Spår aksjeboom

Bygdedøden

– Det er en tåredryppende historie, sier ordfører Erik Skjervagen (Ap) da E24 møter ham ved bredden av Fyrevatnet. Ap-politikeren er inne i sin femte periode som ordfører.

Han snakker om fengselet som stengte, brusfabrikken som flyttet og kampen mot forgubbing i Telemarks minste kommune. Og om snuoperasjonen – hvordan kommunen fikk datasentergiganten Edgeconnex til å velge Fyresdal.

Ordfører Erik Skjervagen (Ap) har vært ordfører i over 15 år. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Siden 1860 har folketallet i Fryresdal falt. I 1950 bodde over 1700 i bygda. I dag er tallet 1271.

– Edge blir for oss sånn som Norsk Hydro var for Rjukan og Notodden, sier Skjervagen.

Et industrieventyr, med andre ord.

Edgeconnex sier det blir rundt 1500 arbeidere under byggeprosessen. Når datasenteret er ferdig, lover selskapet 300 permanente arbeidsplasser. Ordfører Skjervagen tror ringvirkningene vil føre til så mye som 500 nye arbeidsplasser i bygda.

– Bygda blir endret for alltid. I mine øyne, er det en nødvendig og en ønsket forandring.

Salget av tomten ga 110 millioner kroner i kommunekassen. Det er mye penger for en kommune med et årlig driftsbudsjett på 240 millioner kroner.

Et hotell er også planlagt i bygda. Edgeconnex har ifølge ordføreren garantert for 12.000 overnattingsdøgn over en tiårsperiode.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Vi håper på både flere barn i barnehage og skole, så vi ønsker familier spesielt velkommen hit og ønsker å legge til rette for at de skal finne ut at det er fint å jobbe og bo i Fyrsesdal, sier han.

Ordføreren understreker at partiet hans gikk til valg på å legge til rette for datasenter. Bare én representant i kommunestyret stemte mot planene. Seksten var for.

Les også

Den kommende motvinden

Kardemomme by

I Fyresdal sentrum er det stille denne tirsdagen i starten av juni. Et skilt peker til «kunst og gåver» og «Spar og posten».

De E24 møter har alle en mening om datasenteret. Få vil stille i avisen – det er skummelt å stikke hodet frem på en liten plass, forklarer de.

– Byggingen skjer så fort, før folk får tenkt seg om, sier én.

På vei ut av Spar-butikken setter en mann handleposene på bakken. Her har man god tid.

– Litt støy i arbeidsperioden må man tåle – det viktige er det som skjer etterpå. Hvis vi får bare halvparten av arbeidsplassene som er lovet, så er det veldig bra, sier han.

Utenfor Gimle Skule gjør en gjeng tenåringer seg klare til fotballtrening. Her møter E24 fotballtrener, hobbybonde og SV-politiker Børge Sandum.

I fjor dannet SV et lokallag, blant annet for å kunne være en kritisk stemme i datasentersaken. På grunn av datasenteret har leieprisene doblet seg, noe som oppleves dramatisk for dem som leier i bygda, forteller han.

– Til hvilken pris endrer vi bygda helt? spør han.

I et gult bygg fra 1887 åpner ekteparet Magne og Hege Ytterstad døren. For fire år siden flyttet de fra Asker. Noe gjestgiveri skulle de absolutt ikke drive – men her står de, som bygdas eneste tilbyder av overnatting og middagsservering.

Magne og Hege Ytterstad driver Fyresdal Gjestehus. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

De beskriver Fyresdal som «Kardemomme by». Som så mange fyresdøler er ekteparet avventende. De er ikke nødvendigvis imot datasenteret. Tiden får vise hva det faktisk gir bygda.

Men at Fyresdal er i ferd med å miste «møydommen», er de ikke i tvil om.

– Det er ett eller annet med Fyresdal som gjør at du puster lettere. Du puster med magen, skuldrene senker seg. Det er den roen vi er livredde for at skal bli borte, sier Hege Ytterstad.

Halve Bergen

En fire minutters kjøretur forbi noen beitende sauer blir det nå satt opp brakkerigger med plass til 1200 arbeidere. 50–60 lastebiler kjører til og fra byggeplassen daglig.

En vekter lurer på hvorfor E24 tar bilder.

Seks datasenterhaller og en stor transformatorstasjon skal reises her. Hver hall er på 6000 kvadratmeter i grunnflate og 25 meter høye. Se for deg fem fotballbaner, dekket av boligblokker med ni etasjer.

Første bygg skal stå ferdig neste år og i 2029 skal alt være klart.

Hvem som blir Edgeconnex sine kunder er hemmelig, men her skal noen lagre data for «skytjenester, kunstig intelligens, innhold og nettverk», ifølge selskapet.

Datasenteret har allerede fått tildelt 140 megawatt kraft. Fyresdal har rikelig tilgang på vannkraft.

Totalt ønsker Edgeconnex 365 megawatt. Det tilsvarer rundt halve Bergens kraftbehov den kaldeste dagen i året.

Motstand

Det enorme behovet for kraft, areal og vann er noe av det som har skapt så voldsom motstand mot datasentre, særlig i USA. En generell skepsis mot teknologi-gigantene bidrar også med sitt. I første kvartal 2026 har lokale aktivister i USA stanset 75 datasentre, verdt rundt 130 milliarder dollar, ifølge Data Center Watch.

I Fyresdal har naboene forsøkt å påvirke kommunen gjennom klager og innspill, men de føler seg ikke hørt.

At det kunne komme industri på nabotomten, har de visst lenge. Men det var i 2023, da kommunen omregulerte til datasenter, at bekymringene startet.

Særlig byggehøyden på 25 meter. Men ordføreren forsikret dem om at det ville ikke skje.

– Det planlegges for to etasjer med en samlet høyde på omtrent 15 meter, slo han fast i Vest-Telemark Blad i 2024.

Likevel, i takt med nye nabovarsler, vokste planene.

Konsulentselskapet Asplan Viak konkluderer i sin konsekvensutredning at boligene til blant andre Anette Lie vil bli «sterkt forringet». Likevel har hverken kommunen eller Edgeconnex tatt direkte kontakt med henne, sier Lie.

Edgeconnex har ikke svart på henvendelser fra E24.

Noen av brakkeriggene, som skal huse midlertidige anleggsarbeidere, er allerede på plass. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Onsdag denne uken fikk Lie medhold i sin siste klagesak hos Statsforvalteren. De slår fast at kommunen ikke hadde et godt nok grunnlag da de i april godkjente større datasenterbygg, og kritiserer mangelfulle vurderinger av støy, høyde og visuelle konsekvenser.

Vedtaket er opphevet og kommunen må behandle saken på nytt. Samtidig fortsetter byggearbeidene.

Naturen betaler

– Det er ganske høylytt ja, roper Torfinn Sanden.

Lokallagslederen i Naturvernforbundet i Vest-Telemark står ved byggeplassen sammen med fylkesleder Helge Granlund.

For å gjennomføre intervjuet viser de vei inn i skogen ved siden av, hvor lyden fra anleggsmaskinene er svakere.

De to naturvernsforskjemperne er dem som har ropt høyest mot datasenteret i Fyresdal. De mener naturen og demokratiet betaler prisen. Det har endt med opphetet debatt i lokalavisene.

– Naturvernforbundet har ingenting med kommunestyrets prosesser å gjøre. Ingenting. Dette bestemmer vi, sa ordfører Skjervagen i Telemarksavisa i mai i år.

Ordføreren har kalt naturvernernes innvendinger for «bare tull». Sanden og Granlund mener på sin side at kommunen driver et «uopplyst enevelde».

– Kommunestyret går for lukkede prosesser i noe som endrer bygda for alltid, sier Sanden til E24.

Ordføreren mener de har vært åpne, men at de ikke kan dele forretningshemmeligheter.

Naturvernforbundet har i flere runder søkt innsyn i kommunens dialog og avtaler med Edgeconnex. De fikk til slutt avslag, også hos statsforvalteren.

Det heleide kommunale selskapet Myldr Energipark som solgte tomten, hvor ordfører Skjervagen er styreleder, er unntatt offentlighetsloven fordi de driver konkurranseutsatt virksomhet. Kommunen kan heller ikke gi innsyn, fordi dokumentene ikke «fysisk er i kommunens besittelse».

– Blir for smått

For Granlund handler ikke kampen lenger bare om Fyresdal.

Han mener datasentre av denne størrelsen ikke bør avgjøres av små kommunestyrer alene.

– Det er snakk om minst ti mulige datasentre bare i Telemark, sier Granlund.

Granlund sier de får mange henvendelser folk som er bekymret for datasentrene i Telemark. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Nå etterlyser han nasjonale politikere som tar styring over hvem som får tilgang til kraft. Mangelen på et overordnet blikk fører til ukritisk nedbygging av natur, mener han.

– Det blir for smått når man bare ser bygd for bygd. Etableringen er ute av kontroll.

Edgeconnex har ikke besvart E24s henvendelser.