Når målet om nullvekst i trafikken i Oslo og Bergen

– Vi er fornøyd med utviklingen i Oslo-området og Bergen-området.

Det sier sjefingeniør Tor-Erik Jule Lian i Statens Vegvesen.

Trafikken telles hver dag i alle byene som har byvekstavtaler. Staten krever nullvekst i personbiltrafikken for å gå inn med milliardbeløp.

Men både i Trondheims-området og på Nord-Jæren øker trafikken, viser nye trafikktall. Samtidig banker andre byer i Norge på døra og vil kutte utslipp radikalt. Også her øker trafikken.

Positiv utvikling

Det er faste tellepunkter i trafikken på E6, riksveger, fylkesveger, noen kommunale veger og bomstasjoner.

Både Bergen-området og Oslo-området er godt i rute, og ligger omtrent rundt nullvekstmålet, viser ferske tall.

Dagens avtale med staten for de største byene strekker seg til 2029.

– Befolkningen øker i begge byene. At de klarer å nå nullvekstmålet nå, viser at det fungerer, sier Lian.

Bybanen i Bergen har vært avgjørende.

– Bybanen er svært viktig for å oppnå nullvekstmålet. Restriktive tiltak som bompenger og parkeringsavgift spiller også inn, sier Anders Kjetland, fungerende sekretariatsleder i Miljøløftet i Bergen.

De har sett en god økning i kollektivtrafikken, spesielt på Bybanen.

I Oslo-området har de sett en positiv utvikling over flere år.

– Dette tyder på at politikernes prioritering av kollektiv- gang og sykkeltiltak, kombinert med bompenger, har vært riktige grep for å nå nullvekstmålet, sier Alberte Ruud, som er sekretariatsleder for Oslopakke 3 og byvekstsamarbeidet.

Ingen nullvekst

I Trondheims-området og på Nord-Jæren sliter de med å innfri avtalen de har med staten om nullvekst.

Nye tall viser at trafikken har økt med henholdsvis 5,1 og 3,2 prosent, som er snittet de tre siste årene.

– Alle må se på hva vi kan og bør gjøre av tiltak. Vi må se på utviklingen over tid, og hva som kommer av tiltak framover, sier Lian.

Penger fra staten er ikke brukt opp i de fire største byområdene, fortalte nylig NRK.

Nå øker kravet om at ubrukte penger kan brukes for å få nullvekst noen mil utenfor storbyene. Også her øker trafikken.

Lover radikale kutt

Trafikken har økt flere steder i landet i fjor, viser de nye trafikktallene fra Statens vegvesen. Størst er økningen i trafikkmengden i Nord-Norge, Trøndelag og Innlandet. Det går fram i en ny oversikt.

Fylkesordfører i Innlandet, Thomas Breen (Ap), forteller at han ble oppgitt da han fant ut at storbyene har fått mer penger fra staten enn de har klart å bruke.

– Vi i Mjøsbyen med 200.000 mennesker kunne virkelig fått fart på en god del av de pengene, sier Breen.

De har byer som Lillehammer, Hamar og Gjøvik. En av tre pendler til jobb i en annen kommune i Innlandet. Hele 80 prosent kjører bil til jobben.

– Jeg håper de tar et fugleperspektiv på landet Norge, og ser på hvor vi kan få mest mulig effekt i klimakutt. Hvor kan vi øke kollektivandelen mest, sier han.

Fylkesordføreren synes at det burde vært satset mer på tilskuddsordninger ute i distriktene, hvor bilbruken står sterkest og kollektivtilbudet er dårligst.

Mjøsbyen-prosjektet har hatt planene for utvikling av klimavennlig transport klare i flere år, men har ikke fått ei krone til nå.

– Det er jo byregioner som har langt færre innbyggere og langt mindre jobbreiser, som har kommet inn i den ordninga med byvekstavtaler, sier han.

Utviklingsleder i Innherred regionråd i Trøndelag, Antonios Bruheim Markakis, mener store deler av Norge sårt kunne trengt penger for å få ned trafikkveksten og bedre kollektivtilbudet.

Han sier at de føler på avmakt.

Bybusser kan bli lagt ned

Noen mil fra Trondheim er biltrafikken stor inn mot byene Levanger, Verdal og Steinkjer.

– Her har vi veldig gode, effektive tiltak vi kunne rullet ut til liten kostnad. De øremerka midlene som ikke blir brukt av storbyene, de kunne vi fått litt tilgang på i alle fall, sier Markakis.

Det siste nå er at selskapet AtB foreslår å legge ned bybussene både i Levanger og Namsos for å spare penger, og saken er ute på høring til 7. februar.

Forsker ser behovet

Forsker Kirsten Hegsvold ved Transportøkonomisk institutt ser behovet for støtte utenfor storbyene, for å få ned veksten i trafikken.

– Det kan være viktig med statlig støtte til flere byområder for å utvikle gode alternativer til personbiler, sier hun og fortsetter:

– Et kollektivtilbud med høy frekvens og som treffer de store arbeidsstrømmene og daglige reisene kan det være behov for statlig støtte til.

Hegsvold sier at erfaringene fra storbyene viser at gode kollektivtilbud, sykkel- og gangveger ikke er nok.

Det trengs restriktive tiltak, som parkeringsavgift og bompenger. Her kan kommuner spille en rolle for å gjøre det mindre attraktivt å kjøre bil, mener hun.

Åpner for flere byvekstavtaler

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tom Kalsås (Ap), sier at de jobber for bedre og mer presise kostnadsprognoser.

Det kan åpne opp for flere byvekstavtaler andre steder, skriver han.

– Dette vil være viktig for på sikt å få handlingsrom til å inngå byvekstavtaler med flere byområder, skriver Kalsås.

Staten har bevilget 20 milliarder kroner gjennom byvekstavtalene og belønningsordninger de tre siste årene. Staten har foreløpig trukket tilbake 1,6 milliarder av dette. Penger som de fire største byområdene ikke har greid å bruke opp.