I september i fjor offentliggjorde regjeringen Norges nye handlingsplan for natur, også kalt naturmeldingen. Meldingen er regjeringens svar på hvordan naturavtalen fra 2022 skal følges opp her i Norge.
Målet er å stoppe tapet av natur.
Nå i januar skal meldingen behandles på Stortinget.
Partiene har fremmet sine forslag i Energi- og miljøkomiteen, og i dag kom deres innstilling til Stortinget.
– Det er utrolig skuffende at regjeringspartiene, Høyre og Frp stanser omtrent alle forslag til forbedringer av naturmeldingen. I virkeligheten er dette en melding som gir fritt leide til enda mer utbygging av vindkraft, og den stanser heller ikke bit-for-bit-nedbyggingen med hytter, motorveier og såkalte næringsparker, sier nestleder i Rødt Sofie Marhaug.
Naturmeldingen har vært omdiskutert. Flere forskere har kommet med sterk kritikk av den. Professor Vigdis Vandvik ved Universitet i Bergen ble så skuffet at hun skrev et opprop. 800 personer signerte på oppropet:
Høyre vil ha kart over grå arealer
Naturpolitisk talsperson for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde mener naturmeldingen fra regjeringen mangler konkrete tiltak.
– Den mangler flere konkrete tiltak for å ta vare på sårbar og verdifull natur. Og for å ha bedre oversikt over naturmangfoldet i Norge, sier hun.
Naturpolitisk talsperson for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde er saksordfører for Stortingets behandling av naturmeldingen.
Foto: Ole Berg-RustenHøyre foreslår blant annet et nasjonalt kart over såkalte grå arealer (forlatte industriområder, grusplasser, ubebygde næringsparker etc.) og at det skal være lettere å få bygge på disse områdene.
– I tillegg foreslår vi tiltak for å styrke arbeidet med naturrestaurering. Og ikke minst ha bedre naturkartlegging.
Flere miljøorganisasjoner demonstrerte i desember På Eidsvolls plass. De ber Stortinget stramme opp naturmeldingen.
Foto: Tommy Iversen / NRKTybring-Gjedde sier vi må tenke nytt fremover.
– Vi kommer fortsatt til å bygge i årene fremover. Men vi må gjøre det med en annen forståelse av at natur og areal er en knapp ressurs. Og vi må i større grad beskytte sårbar natur, og gjenbruke allerede nedbygd natur, sier hun.
Hun understreker at det lokale selvstyret ligger til grunn i arealpolitikken.
– Samtidig trenger kommunene bedre verktøy og føringer for å ha oversikt over egne arealer og beskytte verdifull natur. 1 av 3 kommuner har arealplaner som er eldre enn 10 år. Kommuner bør ha oppdaterte arealplaner og arealregnskap, og de bør få støtte og ressurser til det arbeidet. Det er en forutsetning for god arealforvaltning og forutsigbarhet for næringslivet, sier Tybring-Gjedde.
Klima- og miljøministeren har tidligere sagt at kommunene har etterspurt mer kunnskap. Han mener at de med denne naturmeldingen gir kommunene verktøy og virkemidler for å begrense naturtap.
Regjeringen vil bevare 30 prosent av landarealet nasjonalt, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030.
44.000 naturinngrep på fem år
NRK avslørte i fjor at det mellom 2017 og 2022 var 44.000 naturinngrep i Norge.
I helgen kunne NRK fortelle om saksgangen i 100 av de største prosjektene. NRKs undersøkelse viser at mange av avgjørelsene ble tatt nærmest i blinde.
Tidligere i år vi også fortalt historien om prosjektet Viken Park i Fredrikstad. Et omdiskutert naturinngrep som ble vedtatt i bystyret rett før jul. Her har politikere levert lovlighetsklage, fordi de mener prosessen har vært ulovlig.
Flere hundre mennesker gikk i fakkeltog mot utbyggingen av Viken Park i Fredrikstad før jul.
Foto: Jan Kenneth Bråten / NRKMiljødirektoratet sendte i fjor høst inn forslag til endringer i lovverket for å minske naturtap. Klima og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet jobber nå med å se på endringer i forskrift for konsekvensutredninger.
Naturmeldingen behandles trolig i Stortinget den 30. januar.
Publisert 07.01.2025, kl. 14.38 Oppdatert 07.01.2025, kl. 14.44