Nordmannen bak verdens villeste yachter

3 days ago 8

Han har tegnet en rekke av verdens største superyachter. Nå jobber Espen Øino med Kjell Inge Røkkes forskningsgigant – og får bestillinger som spenner fra helikopterhangarer til skirom.

Espen Øino har en livslang lidenskap for å designe yachter, fra de største superyachtene til småbåter.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

Det regner sidelengs på Aker Brygge. Ute i en Windy sitter Espen Øino tørr under kalesjen mens telefonen ringer i ett sett.

Nordmannen som tegner yachter for milliardærer, har også fått oppfylt guttedrømmen: å tegne fritidsbåter for norske Windy.

– Det er mye trykk om dagen. Fullt kjør. Jeg pleier å si at jeg alltid er på ferie og aldri på ferie, sier Øino til E24.

Les på E24+

Slik får du gullkort

For dem som ikke kjenner til Øino: Han er en av de virkelig store innen sin nisje. Den Monaco-baserte nordmannen har designet en rekke av verdens mest spektakulære superyachter.

Selv beregner han at han har tegnet rundt en tredjedel av de 20 største yacht-prosjektene i verden. Så når verdens milliardærer, sjeiker og oligarker skal realisere sine villeste drømmer, ringer de til Øino.

– For de fleste som kommer til oss er dette antageligvis det største private prosjektet de gjør. Det er en stor drøm, og de er veldig interesserte i prosjektene, forteller han.

Nordmannen designer verdens villeste superyachter.

– Så hvordan er prosessen med å designe og bygge slike luksusskip?

– Prosessen er ofte enklere enn man tror. I hvert fall sammenlignet med en serieproduserte båter som skal passe mange markeder. Med én eier handler det om å etablere en bruksprofil: klima, familie eller corporate, hastigheter, worldwide eller Middelhavet. Da finner vi gode løsninger sammen, forklarer han.

Hvem han jobber for holder Øino tett til brystet, men har uansett noen historier å komme med.

1 av 3Foto: Jørgen Indrøy Strømsnes / E24

– Jeg kan tenke meg at disse kundene er kravstore. Stemmer det?

– Altså, hva betyr det å være kravstor når det kommer til slike prosjekter? Ofte har de et klart bilde av hva de vil ha, og det er bra. Der det kan bikke over, er når det gjelder detaljene og finish, sier han.

– De siste ti prosentene koster veldig mye. Om bord går man stort sett i badebukse og T-skjorte og lever ute på dekk. Da trenger ikke alt å se ut som Ritz-Carlton, mener Øino.

Her kan du se noen av Øinos yacht-prosjekter:

1 av 5Foto: GUILLAUME PLISSON

– Det viktigste er å være på vannet

Øino flyttet fra Norge i 1979, da han var 17 år gammel.

Selv om han er mest kjent for superyachter i milliardklassen, har Øino hatt et tett samarbeid med norske Windy i rundt 15 år. Han er i Oslo for å vise frem sitt nye prosjekt.

– Kalesjer og småbåter er fortsatt en relativt liten del av virksomheten vår, men jeg håper det blir en større del. Markedet er syklisk, mer enn for de store yacht-prosjektene, og nå er vi inne i en periode med veldig lite salg. Folk blir nervøse, men dette har vi sett før, og det vil skje igjen, sier han.

På spørsmål om hva som er det kuleste prosjektet han har jobbet med, svarer Øino:

– Å prøve noe nytt er alltid morsomt, men Windy var en barndomsdrøm. Jeg vokste opp i Norge, og det å få tegne Windy-båter betydde mye for meg. Det er båter man kan eie selv, og da er det flere som får glede av dem, sier han, og legger til:

– Jeg pleier å si at det ikke har noe å si om man er på en stor yacht, eller en jolle. Det viktigste er å være på vannet.

Øino designer også for norske Windy. Her i fullt sprang ut av en selvdesignet fritidsbåt til over 5 millioner kroner.

– Helikopter, sjøfly og ubåt

Men han har også hatt noen prosjekter i den mer ekstravagante kategorien.

– Hva er den sprøeste forespørselen du har fått i disse yacht-prosjektene?

– Den første store båten vi designet, Octopus, ble bygget for Paul Allen. Jeg kan snakke om det nå, for han er avdød, og det var godt kjent at det var hans båt, sier han.

Paul Allen var medgründer av Microsoft og en av verdens rikeste menn.

– Jeg husker da briefen kom inn på faksen på kontoret, på termopapir som bare rullet ut, drrrrr. Alle de tingene båten måtte gjøre: helikopter, sjøfly, ubåt, 60-fots tender, og så videre, og så videre. Det var liksom wow, wow, wow. Det var ganske vilt egentlig, sier Øino.

– Men vi vant konkurransen om å designe den båten, og den ble bygget. Den fikk hangar for to helikoptre, recording-studio om bord, alt sammen.

Espen Øino tar telefoner mellom regnbygene på Aker Brygge under Oslo Boat Show.

Han trekker også frem en mer utradisjonell bestilling:

– Vi har designet en skibåt. Ikke for vannski, men for å stå på snøski. Med skismørerom, debrifing-rom og lugarer for mountain guides. Vi har vært i Antarktis og Arktis med den, på Island, Grønland, oppe i Nord-Norge. Du kjører tender inn til land, prepper skiene, setter på feller, eller flyr helikopter opp. Det er veldig morsomt. Ganske uvanlig forespørsel, men veldig interessant, forteller han.

Røkkes forskningsskip på tegneblokken

Det er også Øino som har fått oppgaven om å designe og arrangere byggingen av Kjell Inge Røkkes gigantiske forskningsyacht REV Ocean.

Med sine nå over 190 meter, er dette et prosjekt av de virkelig store.

– REV-prosjektet til Kjell Inge er et helt unikt prosjekt som vi er veldig stolte av å være en del av. Båten er nå i Holland og blir utrustet. Den har åtte laboratorier, moonpool og mye utstyr for å ta vannprøver og biologiske prøver. Det er et topp prioritert prosjekt for oss, forteller Øino.

Øino viser stolt frem tegningene, og forklarer hvordan Røkkes nye superskip skal fungere.

Han legger til:

– REV handler om å gi forskere tilgang til havområder som ellers er veldig vanskelige å komme til. Du trenger et stort fartøy med stor «endurance». Du må kunne være der ute i uke etter uke uten å forsyne deg. Det er en veldig nobel idé, og et av de mest ambisiøse prosjektene jeg kan huske i hele min karriere, sier Øino.

På et tidspunkt måtte Røkkes megayacht kappes i to under byggingen.

– Hva skjedde egentlig der?

– Det ble klart etter hvert at båten måtte forlenges for å ha nok oppdrift og kapasitet til å gjøre det den skulle gjøre. Det var riktig valg, og det ekstra volumet er blitt godt utnyttet. Nå er situasjonen løst, svarer Øino.

1 av 4Foto: Arnfinn Mauren

Ser til atomkraft

– Hvordan føles det å se en av yachtene dine ligge til kai i Monaco?

– Det føles alltid bra. Kanskje aller best når jeg møter en båt helt uventet, på et sted jeg ikke hadde sett for meg. Plutselig kommer en av «babyene» mine seilende inn.

– På hytta på Capri følger jeg ofte med på trafikken ute på sjøen, og om en av mine båter dukker opp, hender det at jeg tar turen ut og inviterer eieren på lunsj eller middag. Man blir jo godt kjent med kundene underveis.

– Når du nå ser tilbake på alt du har bygget opp gjennom karrieren – hva tenker du?

– Jeg ser egentlig ikke på det på den måten. Det er jo ikke mine egne båter jeg bygger, men andres. Jeg har aldri jobbet for pengene, motivasjonen ligger i å utvikle båter. Det gir meg mye mer å teste, lære og oppleve dem på sjøen enn å se på listen over hva jeg har tegnet.

– Superyachter blir ofte kritisert som unyttig luksus. Hva svarer du til det?

– Jeg forstår kritikken, men man må ikke glemme at yachtindustrien sysselsetter rundt 150.000 mennesker globalt. Det er en industri som pumper penger inn i europeiske verft og holder avansert kompetanse i arbeid. For mange lokalsamfunn i Europa er dette viktige arbeidsplasser og verdiskaping.

Espen Øino på bryggen under Oslo Boat Show.

Øino har også andre unike prosjekter på blokken. Han peker på hvordan ny teknologi kan endre både yacht- og shippingindustrien.

– Vi jobber nå med et konsept på 120 meter, basert på atomkraft. Et lite selskap i USA utvikler mikroreaktorer på 5 megawatt. Tanken er at du ikke bare skal bruke det som propulsjon, men også til å produsere elektrisitet om bord. Det blir «emission free yachting», med refuelling kanskje hvert tiende år, forklarer han.

– Dette må du fortelle mer om. Du skal bygge en atomyacht? Det blir vel ikke billig?

– Hvis du ser på den vekten av drivstoff et slikt fartøy bruker over ti år, er vekten av reaktoren og skjermingen faktisk mindre. Får du til dette i kommersiell shipping, så er det gigantisk. Da snakker vi.

– Hele marine mobility står for rundt tre prosent av globale utslipp, og yachting er mindre enn én prosent av det. Men hvis du løser det for de store skipene, så har du virkelig gjort noe, sier han.

Regnet gikk sidelengs over Aker Brygge under Oslo Boat Show.

– Norge gikk glipp av muligheten

Øino mener at Norge aldri grep sjansen til å bli en yacht-nasjon, selv om muligheten lå der.

– Yachtindustrien pumper faktisk mye penger inn i europeisk økonomi og holder avansert kompetanse i arbeid. Europa er fortsatt ledende her. I Norge er jo dette noe vi dessverre aldri har kommet oss med på, selv om vi har hatt både båtbyggertradisjoner og sterke skipsbyggermiljøer, sier han.

– Vi kunne bestemt oss for å satse på yachtbygging, og det ville jeg tro hadde vært en mye sikrere og mer forutsigbar aktivitet enn å bygge supplyskip, som har vanvittige svingninger. Men vi har liksom aldri skjønt hvor viktig denne industrien egentlig er, og hvor stor den faktisk er, mener han.

– Tror du det fortsatt kan være et marked å gripe her?

– Det er nok litt for sent nå. Dette er noe som burde ha skjedd for 40 år siden, sier han.

Read Entire Article