Norges neste industrieventyr kan ligge i det intelligente havet

Norge bygget verdensledende havindustri gjennom å kombinere teknologi og havkompetanse. Nå skrives neste kapittel. Muligheten ligger i å bli verdensledende på anvendt kunstig intelligens for havet.

Dilek Ayhan

Rådgiver og tidligere statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

MULIGHETER. Skulpturen «Havmannen», en del av Skulpturlandskap Nordland, er skapt av den engelske kunstneren Antony Gormley. Den er plassert i Ranfjorden, omtrent 15 meter fra strandkanten i Mo i Rana, Rana kommune, Nordland fylke. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Kunstig intelligens er i ferd med å endre hvordan selskaper, industrier og land konkurrerer. Mye av debatten handler om hvordan vi skal ta teknologien i bruk. Det er viktig. Men vi må også stille et mer strategisk spørsmål: Hvor kan Norge ta en global lederposisjon?

Svaret kan ligge i havet.

Norge har brukt generasjoner på å utvikle verdensledende miljøer innen shipping, energi, sjømat, offshore og maritim teknologi. Men historiske fortrinn varer ikke evig. Nye verdier skapes når etablerte industrier møter ny teknologi. Spørsmålet er om nye selskaper, arbeidsplasser og verdier bygges i Norge, eller om andre aktører bygger de digitale lagene rundt næringer vi har brukt generasjoner på å utvikle.

Den neste fasen av havøkonomien vil ikke bare avgjøres av hvem som har de beste skipene eller de største ressursene. Den vil i økende grad avgjøres av hvem som klarer å kombinere havkompetanse med data, kunstig intelligens, robotikk og autonome systemer.

Hvis Norge lykkes, kan det intelligente havet bli en ny industriell vekstplattform. Men det krever at vi omsetter kunnskap, data og teknologi til løsninger som kan skaleres internasjonalt.

Vi må bli best på anvendelsen av KI.

Norge kommer neppe til å konkurrere med USA og Kina om de største generelle KI-modellene. Men vi kan ta en ledende posisjon der kunstig intelligens møter noen av verdens mest komplekse industrielle problemer.

Neste fase av KI vil ikke bare handle om modellene i seg selv, men om evnen til å anvende teknologien i virkelige operasjoner. Det er her havkompetanse blir et konkurransefortrinn.

For å optimalisere skipsfart, utvikle autonome løsninger, drifte fremtidens energisystemer til havs eller overvåke kritisk infrastruktur holder det ikke med store datamengder og algoritmer alene. Man må forstå kvaliteten på dataene, operasjonene, risikoen og de fysiske forholdene teknologien skal fungere i.

Det er denne kombinasjonen av industriell erfaring og teknologi som tidligere gjorde Norge verdensledende offshore. Den samme modellen kan bli avgjørende i KI-alderen.

KRONIKKFORFATTEREN. Dilek Ayahan. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Norge starter ikke på null.

Gjennom flere tiår har vi bygget en unik kombinasjon av havkompetanse, industriell erfaring og data om havet.

Offentlige institusjoner som Havforskningsinstituttet, Kartverket, Meteorologisk institutt og Kystverket samler inn og forvalter store mengder havdata. Sammen med forskningsmiljøer og industri gir dette Norge et sterkt kunnskapsgrunnlag for å utvikle anvendt kunstig intelligens for havet.

Samtidig har vi sterke industrielle og teknologiske miljøer. Kongsberg har utviklet globale posisjoner innen maritime teknologisystemer, sensorer og autonomi. KSAT viser hvordan satellittdata og romteknologi blir en stadig viktigere del av forståelsen av havet. NORBIT, Cognite, DeepOcean, Maritime Robotics og Eelume viser hvordan norsk industrikompetanse kan kobles med data, sensorer, robotikk og autonome systemer.

Men sterke posisjoner alene er ikke nok. Det avgjørende spørsmålet er om vi klarer å koble data, industri, teknologi, kapital og internasjonale markeder raskt nok.

Norge har tidligere vist at vi kan bygge verdensledende næringer når teknologi, industri, forskning, kapital og krevende kunder spiller sammen.

Det var slik vi bygget leverandørindustrien rundt olje og gass.

Nå står vi foran en ny mulighet rundt det intelligente havet.

Rederier, energiselskaper, leverandørindustri, sjømataktører og maritime industribedrifter sitter på problemstillinger verden trenger løsninger på. De kan bli industrielle partnere for neste generasjon teknologiselskaper.

Men koblingen må skje tidligere. Nye vekstselskaper trenger tilgang til industrielle kunder, kapital og internasjonale markeder raskere dersom de skal skalere globalt.

Andre land beveger seg raskt. Kunstig intelligens er blitt en konkurranse om fremtidens industri, verdiskaping og arbeidsplasser.

Norge har et sterkt utgangspunkt, men historien viser at sterke utgangspunkt alene ikke skaper nye industrieventyr.

Norge ble en havnasjon fordi vi klarte å kombinere kunnskap, teknologi og industri. Skal vi lykkes i neste kapittel, må vi gjøre det igjen.