Norsk fotballprofil: – Livene til mitt folk betyr mindre

2 months ago 15

Kortversjonen

Opprørsstyrken M23 har tatt kontroll over byen Bukavu i Kongo.
Stadig flere kongolesere befinner seg nå i en blodig krig.
Fotballprofilen Mushaga Bakenga får meldinger fra livredde familiemedlemmer i Kongo.
Han uttrykker frustrasjon over verdens manglende handling og mener også Norge bør gjøre mer.

Krigen sprer seg i DR Kongo, opprørsstyrken M23 tar nye områder og regjeringens styrker flykter.

Denne helgen tok opprørerne kontroll over Bukavu, som er den nest største byen øst i Kongo.

Ifølge FN har tre barn blitt henrettet i kampene. De skal ha tatt på seg uniformer og våpen etterlatt av soldatene da de rømte fra byen Bukavu. Innbyggerne står uten beskyttelse.

– For meg er det sjokkerende hvor lite som gjøres. Det jeg føler ut fra situasjonen her, er at livene til mitt folk betyr mindre enn livet til andre. Det er det som er tyngst å kjenne på, for å være helt ærlig, sier Mushaga «Mush» Bakenga til VG.

32-åringen er oppvokst i Trøndelag og mest kjent som spiss i Rosenborg, nå er han fotballekspert i TV2. Men som barn var han selv nær krig i Kongo, og han er nevøen til gynekologen Denis Mukwege, som vant Nobels fredspris i 2018 for sin kamp mot krigsforbrytelser.

Mange av hans familiemedlemmer befinner seg fortsatt i Kongo - og flere av dem er i nettopp Bukavu, byen M23 nå har tatt kontroll over.

Bakenga og familien i utlandet får løpende oppdateringer på Whatsapp fra onkler, tanter og søskenbarn som gjemmer seg for krigshandlingene.

Lørdag la han ut et innlegg på Instagram der han uttrykker redsel og frustrasjon over hvor lite som gjøres. Hans slektninger i Kongo har gått i dekning i hjemmene sine, mens kampene pågår like i nærheten.

– Jeg hadde nettopp snakket med det ene søskenbarnet mitt som lå under senga. De var usikre på om de skulle gå og ta seg vann, forteller Bakenga.

De kongolesiske regjeringssoldatene trakk seg ut av Bukavu for å unngå kamper inne i byen, bekreftet guvernøren, som også evakuerte, lørdag. Det førte ifølge BBC til et maktvakuum og kaotiske scener, inkludert en rapportert masserømming fra byens sentrale fengsel.

– De første to døgnene holdt de seg inne, skrudde av lysene og la seg under senga. Man hører skyting og bomber rett over gata, og så er det bare å håpe at de ikke skal gå inn. Den frykten må jo være helt forferdelig, sier Bakenga.

– Gjør ikke en dritt

Tusenvis av kongolesere befinner seg nå i en blodig krig, over landeområdene som er rikest på noen av de viktigste naturressursene i verden.

Over flere uker har opprørsgruppen M23 tatt stadig større landområder. M23 støttes av Rwanda, og FN har dokumentert hvordan de smugler verdifulle mineraler til nabolandet.

M23 inntok storbyen Goma i Øst-Kongo i slutten av januar.

I etterkant kom det motstridende meldinger om en våpenhvile erklært av M23, mens FN rapporterte om at kampene fortsatte. Så har det fortsatt, frem til opprørsgruppen og styrker fra Rwanda tok seg inn i Bukavu i helgen.

Selv om mye kan virke uoversiktlig er noen ting klart, sier Bakenga:

– Det som er sikkert er at de har inntatt Bukavu, det som er sikkert er at de har drept over 6000, og det som er sikkert er at de har åpnet opp de verste fengslene sånn at de innsatte bare får gå ut og spre enda mer kaos. Og det som også er sikkert, er at verden gjør ikke en dritt.

Kriger om «blodmineraler»

Det finnes ikke noe offisielt tall på antall døde fra konflikten. Men en leder for FN-styrkene i Kongo sa for to uker siden at nesten 3000 personer var drept bare i kampene om byen Goma.

Der skal også over 100 kvinnelige fengselsinnsatte ha blitt voldtatt og brent levende, etter en masserømming fra Munzenze-fengselet i byen, ifølge FN.

Konflikten har et komplisert bakteppe. Men FN har dokumentert hvordan M23-gruppen, som er de som tar stadig større landområder inne i Kongo, støttes av Rwanda – og smugler verdifulle mineraler fra øst i Kongo ut gjennom nabolandet.

– Dette er ikke en etnisk krig, og det er ikke en religiøs krig. Det er en krig som handler om å kontrollere mineralene og naturressursene i Kongo. Voldtekt brukes som våpen, og kvinners kropper har blitt en slagmark, har fredsprisvinner Denis Mukwege sagt VG om situasjonen.

Les mer om det her

Bakgrunn om konflikten

Krigen i Kongo har en historie som strekker seg flere tiår tilbake. I sentrum for den dramatiske eskaleringen de siste ukene, er den væpnede gruppen M23, som sier de beskytter tutsi-minoriteter i Kongo.

Under folkemordet i Rwanda i 1994, ble opp mot én million mennesker drept. Det ble hovedsakelig begått av folkegruppen hutuer mot folkegruppen tutsier. Folkemordet gjorde også at over en million hutuer flyktet fra Rwanda til Kongo. Blant dem var det også soldater og militser som hadde deltatt i folkemordet. Dette utløste en konflikt i Kongo mellom hutuer og tutsier, to etnisiteter som finnes både i Rwanda og Kongo.

Etter dette fulgte to store kriger i Kongo, som endte med en fredsavtale i 2002. Til tross for fremskritt etter det, fortsatte lokale væpnede konflikter øst i landet, i tillegg til humanitære kriser og grove menneskerettighetsbrudd.

Kongos rike naturressurser som diamant, coltan, kobolt, gull og kobber er en viktig motivasjonsfaktor for utenlandsk innblanding og korrupsjon.

M23 ble stiftet i 2012. De beskyldes for en rekke krigsforbrytelser: Tortur, massakrer, ulovlig henretting av sivile, og bruk av voldtekt av både kvinner og menn som våpen i krig.

En egen FN-ekspertgruppe har i flere runder dokumentert hvordan gruppens støttes av Rwanda, selv om Rwanda har nektet for dette. FN har også dokumentert hvordan viktige naturressurser smugles ut av Kongo av M23-gruppen.

EU har blitt anklaget for å bidra til å opprettholde konflikten, ved å blant annet ha signert en avtale med Rwanda om strategisk samarbeid om mineraler.

Her kan du lese mer: Kampen om blodmineralene i Kongo.

Får meldinger fra familie som gjemmer seg

Bakenga sier han hadde håpet at situasjonen i Kongo kunne bli bedre da verdens oppmerksomhet rettet seg mot onkelen, som vant fredsprisen i 2018.

Det ble det ikke.

– Situasjonen er brutal, og den blir bare verre og verre, sier han.

Han har selv opplevd å flykte fra Kongo da han som treåring var der med familien, og det brøt ut krig. Men han er for ung til å huske så mye fra det, forteller han. Det sier han også gjelder mange av de yngre i familien hans, som nå befinner seg midt i krigen.

I meldingene han har fått fra familiemedlemmer forteller de om at flere ungdommer har fått våpen, og at det pågår plyndring og stjeling. De forteller om et kaos, der de som skal beskytte byen har rømt.

– Det å høre den redselen når noen ikke vet om de lever om et minutt eller ikke, det er brutalt.

Nå handler alt om å vente og se, sier Bakenga. Han forteller at en kusine mandag skrev til ham at situasjonen hadde roet seg litt i byen, fordi opprørsstyrkene hadde dratt ut til de omkringliggende landsbyene.

– Folk tør bare å gå litt ut og se litt, prøve å få tak i litt mat, og så er det kjapt hjem igjen. Fortsatt er det sånn at man er inne og bare venter egentlig. På hjelp, eller på hva som skal skje.

– Burde si at nok er nok

EU har fått kritikk for å ha inngått en avtale om strategisk samarbeid med mineraler med Rwanda, samtidig som de har fordømt Rwandas støtte av M23-gruppen i Kongo.

EU-parlamentsmedlemmer har krevd umiddelbar frys av avtalen og all annen støtte til Rwanda, til de bryter med M23.

Men det er langt fra nok, mener Bakenga.

Han mener også at norske myndigheter burde gjøre mer.

– Det er ingen som er tjent med at uskyldige folk blir drept og voldtatt på verst mulig måte. Og jeg skulle ønske at Norge steppet opp litt, for å være helt ærlig.

Én ting er å gi en Nobels fredspris til noen som kjemper mot krigsforbrytelser i Kongo, sier han. Men han mener det burde bli fulgt opp med handling, gjennom fordømmelse av det som skjer i Kongo nå, og bistand til de menneskene som rammes.

– Noen ledere burde si at nok er nok.

Uvisshet og frykt

Ved siden av karrieren som fotballspiller har Bakenga brukt mye tid på en skole han og familien har drevet for vanskeligstilte barn i Kongo siden 2018.

Skolen ligger i Nyangezi, en landsby utenfor Bukavu. Nå bekymrer han seg mye for hvordan det skal gå med elevene.

– I Nyangezi er det ille. I byene prøver M23 å oppføre seg noe, men der mineralene og gruvene er, er det ingen som bryr seg. Så jeg tenker på de elevene på skolen min som har hatt nok av elendighet, og igjen lever i uvisshet og frykt. Jeg er redd for at skolen skal bli plyndret og ødelagt.

Read Entire Article