Norvella (8) bruker tegnspråk for å snakke med mamma – nå får hun ikke lenger opplæring

– Hvis jeg ikke bruker tegnspråk forstår hun ikke hva jeg sier, forteller Norvella-Christin Dyrkorn Egge.

I tre år har hun reist jevnlig fra Vartdal i Møre og Romsdal opp til Statped i Trondheim for å lære seg tegnspråk.

Mor, Marie Dyrkorn Egge, er døv og har svært dårlig syn. Det gjør at familien på fire er nødt til bruke tegnspråk for å snakke med hverandre.

– Vi er jo en tospråklig familie. Jeg er den eneste som er døv, og som også ser dårlig. Faren er talespråklig, seende og hørende, som betyr at det er nødvendig at de lærer seg tegnspråk slik at jeg også kan delta i familien, forteller Egge.

Norvella-Christin har hatt seks uker fysisk undervisning i året, og én time fjernundervisning hver uke fra hun var seks år. Det synes hun har vært veldig nyttig.

– Det er litt vanskelig å lære tegnspråk hjemme, og vi lærer mye her i Trondheim, sier hun.

Men nå er det slutt.

Legger ned tilbudet

Nye formuleringer i Opplæringsloven har fjernet åpningen for at barn med døve og/eller døvblinde foreldre kan ha rett til å få opplæring i tegnspråk.

Som følge av dette legger Statped nå ned tilbudet sitt til disse barna.

Dermed blir fjerde klasse Norvella-Christins siste år med tegnspråkopplæring. Lillesøster Olava-Theoline (åtte måneder) vil ikke få tilbud om noe som helst når hun blir eldre.

– Når hun blir stor får hun ikke lære tegnspråk. Det synes jeg ikke er bra, sier Norvella.

Divisjonsdirektør i Statped, Elisabeth Dahle, sier svært få har benyttet seg av tilbudet de siste årene.

– Vi har hatt under fem stykker som har fått opplæring hos oss de siste årene. Jeg har stor forståelse for at de som nå opplever å miste et tilbud synes det er trist.

Norvella-Christin har skrevet en tekst til de som bestemmer, og ber dem om å endre på reglene.

Kan fremdeles benytte seg av frivillige tilbud

– Nå har opplæringsloven tydeliggjort at retten til tegnspråkopplæring er for elever med nedsatt hørsel, og da har det vært naturlig for oss å innrette vårt tilbud til den samme elevgruppa, sier Dahle.

I stedet oppfordrer hun familier som Dyrkorn Egge til å benytte seg av andre tilbud som finnes, og å henvende seg til kommunen de bor i. Det er de som har ansvaret for opplæringen til innbyggerne sine.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Øyvind Jacobsen (Ap), peker på det samme.

– Vi har stor forståelse for at familien opplever denne situasjonen som vanskelig. Etter opplæringsloven er vilkåret for å få opplæring i tegnspråk at eleven har en hørselshemming, sier han.

– Det stilles ikke krav til graden av hørselshemming eller en sakkyndig utredning. Det skal være en lav terskel for hva som regnes som en hørselshemming. Opplæringsloven gir likevel ikke en rett til opplæring dersom det kun er foreldre som har en hørselshemming, men loven stenger ikke for frivillige tilbud.

Mener barnas rettigheter er betydelig svekket

Annbjørg Horgar reagerer sterkt på at tilbudet forsvinner.

– Jeg er alvorlig bekymret for hvordan dette vil ramme barn av døve og døvblinde, og søsken, sier Horgar.

Hun er representant for SV i Trondheim bystyre, og er selv døv.

– Barn av døve og døvblinde har fått sine rettigheter svekket betydelig med Statpeds nye retningslinjer og med den nye opplæringsloven. Dette skjer på tross av at utredninger og forskinger anbefaler sterkt å styrke deres rettigheter, sier hun.

– Statped er den eneste statlige tjenesten som tilbyr tegnspråkopplæring i Norge. Likevel må de avvikle tilbud grunnet lavere bevilgninger fra departementet, og dette skjer uten at det er etablert andre tilbud eller en plan for oppfølging av familiene.

Så bort ifra anbefalinger

I 2023 fikk regjeringen klare anbefalinger fra utvalget bak rapporten NOU for norsk tegnspråk om at også barn som har tegnspråkbrukere i nær familie burde ha lovfestet rett til språkopplæring.

«Utvalget foreslår at det lovfestes en rett til opplæring «i» norsk tegnspråk for barn av hørselshemmede tegnspråklige foreldre og søsken til hørselshemmede tegnspråklige, i den betydningen at disse bruker tegnspråk i hverdagen eller er i ferd med å lære tegnspråk.

Utvalget foreslår at denne retten både skal gjelde for elever i grunnskolen og for barn under opplæringspliktig alder.»

Dette skjedde ikke, og Norges Døveforbund har kritisert regjeringen for ikke å følge opp anbefalingene i rapporten.

Jacobsen i Kunnskapsdepartementet sier de har vurdert utvalgets anbefaling.

– Departementet vurderte i forbindelse med ny opplæringslov at opplæring og på norsk tegnspråk må knyttes til elever som selv har hørselshemming, sier han.

Døveforbundet svært bekymret

Norges Døveforbund mener rapporten fra utvalget må føre til en styrking av tegnspråklige tilbud, ikke en nedbygging.

– Myndighetene må forstå at språk ikke kan «spares bort» uten alvorlige konsekvenser for barns utvikling og deltakelse i samfunnet, sier generalsekretær Petter Noddeland.

Fra 1. januar 2026 ble FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) en del av menneskerettsloven. Det betyr at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha de samme rettighetene som funksjonsfriske.

– Når CRPD nå er en del av menneskerettsloven, forventer vi også at myndighetene vurderer konsekvensene av slike nedbygginger opp mot Norges menneskerettslige forpliktelser, sier Noddeland.

Siden norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig språk i Norge, mener han politikken også må gjenspeile det i praksis.

– Når tilbud og kompetansemiljøer svekkes, sender det et signal om at tegnspråk ikke prioriteres høyt nok. Det er vi svært bekymret for.

Tilbake i Trondheim er Norvella-Christin opprørt for at det neste skoleåret blir hennes siste med tegnspråkopplæring. Hun ber politikerne forandre reglene.

– Det er ikke mange barn som har døvblinde foreldre, så jeg spør dere: Kan dere endre på det?