Ny abortlov skaper bekymring: Frykter det kan bli vanskeligere å ta senabort

Forslaget til ny abortlov fra regjeringen skal behandles på Stortinget 3. desember.

Margit Berger Abel tok senabort i uke 19 fordi fosteret hun bar på var sykt. Hun er bekymret for at loven som foreslås vil gjøre det enda vanskeligere fremover for andre som bærer et sykt foster.

Dette er fordi senabort etter uke 18 ikke bare skal avgjøres basert på barnets sykdom, men også andre konsekvenser barnets sykdom kan få.

– I mitt tilfelle var det ikke spørsmålet om jeg var i stand til å ta vare på et sykt barn som var viktig, men hvor sannsynlig det var om barnet kom til å overleve eller ikke.

Hun var gravid i uke 8 da hun begynte å få en dundrende hodepine.

– Det er veldig uvanlig for meg med slike plager, så jeg dro til legen for å sjekke at alt var i orden.

Hun fikk vite at hun hadde et virus og at fosteret kanskje var smittet. Hun måtte vente til uke 17 med å ta fostervannsprøve. Ukene ble lange.

Telefonen ringte klokken 09.00 mens Margit var på jobb. Utenfor kontorvinduet i Bergen var det snøstorm.

– Legen min fortalte at fosteret var smittet, og jeg ble kjørt hjem fra jobb av en kollega.

Margit tenkte på det legen sa:

– Det verste tilfellet er at fosteret dør i magen eller at barnet dør i løpet av to år.

– Det hadde vært uutholdelig å utsette meg selv eller familien min for å gå og vente på et sånt tap. Da jeg kom hjem, var jeg og mannen min enige om at abort var den rette avgjørelsen.

Møtet med nemnd

Margit måtte møte i abortnemnd.

– Jeg følte meg liten der jeg skulle sitte og forsvare hvorfor jeg ikke skulle få det syke barnet jeg bar på, sier Margit.

Legen hennes hadde fulgt henne i saken i to måneder.

– Det føltes kunstig at to leger jeg aldri hadde møtt før skulle ta denne avgjørelsen. Til slutt fikk jeg innvilget senabort på bakgrunn av paragraf 2c fordi fosteret var sykt.

Aborten ble gjennomført i uke 19.

Mener lovforslaget er en innstramming

Mette Løkeland er overlege i gynekologi.

– Det var på høy tid at det kom et nytt lovforslag med en utvidelse av selvbestemt abort.

Hun mener likevel regjeringens nye lovforslag vil gjøre det emosjonelt vanskeligere for kvinner å møte i nemnd.

– Kvinner som må i nemnd, kommer til å måtte stakkarsliggjøre seg selv. De må argumentere for at de ikke klarer å ta vare på eller bære frem et sykt barn. Det syns jeg kvinner skal få slippe.

Hun kritiserer også lovforslaget om at abortnemndene går fra to leger til tre personer, inkludert en jurist.

– Det er ingen grunn til å tro at det er lettere for kvinner å forklare seg til tre enn to personer, sier hun.

VG melder at SV kommer til å stemme nei til deler av lovforslaget. Partiet frykter at kvinner i nemnd kommer til å måtte sykeliggjøre seg selv for å ta abort etter uke 18.

Signe Busch er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet på UiT og har selv tatt senabort. Hun mener også at lovforslaget er en innskrenking.

– Med det nye lovforslaget er det ikke sikkert de kvinnene som har tatt senabort etter dagens lov, hadde fått innvilget abort. Jeg er mest bekymret for de som bærer et sykt foster, der det ikke er sikkert hva utfallet vil bli, sier hun.

– Det er også problematisk at nemndene skal få inn en jurist. En jurist har ingen medisinsk kompetanse og bør dermed ikke kunne overprøve legene, legger hun til.

– Opprettholder et vern om det ufødte liv

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng (Ap) mener kritikken lovforslaget får, er en forhåndskonkludering av hvordan loven vil fungere i praksis.

Bekeng sier at en endring av tidligere paragraf 2c er viktig, slik at vilkårene i loven utformes på en måte som ikke virker diskriminerende.

– Hensikten med loven abortutvalget har foreslått, er å styrke retten til selvbestemmelse, samtidig som det opprettholdes et vern om det ufødte liv, sier han.

Han forteller at nemndene skal legge stor vekt på kvinnens egne vurdering og at de skal få inn en jurist på grunn av rettssikkerheten til kvinner og en lik behandling mellom nemndene.

– Vi tror det er viktig for kvinner i nemnd at de får en god, forsvarlig og likere behandling. Vi har også lagt inn et krav til nemndene om at flertallet skal være kvinner.

– Som en ekte fødsel

Fra før hadde Margit en liten gutt på to år. Hun hadde allerede en fødsel bak seg.

– Aborten var som en helt ekte fødsel – både smertefull og lang. Det var trist og vanskelig å måtte forklare da storebror spurte om barnet i magen.

Margit fikk holde fosteret så lenge hun ville.

– Selv om det så helt friskt ut, hadde jeg en magefølelse av at det ikke hadde overlevd.

I etterkant viste undersøkelser at fosteret hadde en rekke celleforandringer.

– Det gjør at jeg kjenner meg trygg på at magefølelsen stemte. Jeg hadde sett for meg at vi skulle bli en familie på fire. Det er leit at vi ikke ble det.