Ny komet på himmelen denne helga: – Ingen i fjor som var så lyssterk

I helga og i løpet av neste uke bør du kikke opp mot himmelen.

Spesielt før sola står opp eller rett etter den har gått ned.

For nå er det muligheter for å se kanskje den sterkeste kometen i hele år.

Og den blir kanskje enda mer lyssterk enn den man kunne se i høst.

– Den er best å observere på sørlige breddegrader der den står høyere på himmelen, forteller Joakim Martin i Deep Sky Exploration.

Den er kun synlig i Sør-Norge. For den er så nærme sola at de som har mørketid og ikke ser sola, ser heller ikke kometen.

Mange tusen år til neste gang

Kometen, som er på vei mot sola nå, ble oppdaget i starten av april i fjor av et teleskop i Chile.

Da var den 655 millioner kilometer fra jorda og veldig svak. Den har bare blitt mer og mer lyssterk siden den gang.

– Siden den også er nærme sola når den er mest lyssterk, er det kun et lite tidsvindu vi har på å forsøke å observere den.

På mandag 13. januar er den kun 14 millioner kilometer fra sola, og vil ikke komme tilbake igjen før om 135.000 år.

Det er fremdeles usikkert hvor lyssterk kometen vil bli.

Men flere beregninger viser at den kan oppnå en lysstyrke som er betydelig sterkere enn Venus som lyser på kveldshimmelen nå om dagen.

En spennende opplevelse

Martin forteller at den blir nok ikke like lett å se som Venus, fordi den kommer til å være ganske nærme sola.

– Man må kanskje ha en liten kikkert for å kunne se den, men det blir en spennende opplevelse.

Det var ingen kometer i fjor som var så lyssterke, forteller han. Og om den blir så sterk som håpet, blir det den sterkeste i hele år.

I teorien skal vi kunne se den med det blotte øyet. Martin sitt beste tips er å se rett i nærheten av der sola har gått ned, om været er med oss.

På Østlandet vil det bli klarvær i helga, men det kan skye over til uka. Da kan det bli vanskelig å se kometen.

– Værmeldinga er ikke helt med oss, men hvis det blir fint vær på lørdag så kanskje man kan klare å se den da.

Benytt muligheten

Hele Norges rikskjemiker Alexander Sandtorv har tidligere sagt til NRK at kometer blir kalt skitne snøballer. De består av blant annet gass, snø, is og vann som er fryst til is, i tillegg til store steinstøv og metaller.

Kometene varierer i størrelse fra rundt 100 meter til 30 kilometer.

Det er svært sjeldent man kan se en komet på himmelen uten noen hjelpemidler, forteller Martin i Deep Sky Exploration.

– Det kan gå fort fem-seks år mellom hver gang.

Da de så kometen i høst trodde de ikke det skulle bare være noen måneder til neste gang.

– At det plutselig kommer igjen nå er kjempemoro. Det kan være ti år til neste gang, benytt muligheten når den først dukker opp.