Ny rapport: Tre grunner til at maten ikke er billigere

Svak konkurranse fører til at dagligvarekjedene kan ta mer betalt for maten enn de ellers ville gjort.

Fortsatt handler nordmenn rundt 95 prosent av maten fra én av de tre store matkjedene, viser Dagligvarerapporten 2024 fra Konkurransetilsynet. Coop, Rema og Norgesgruppen har nesten hele markedet.

Samtidig som marginene til gigantene Rema og Norgesgruppen økte i fjor, har også matprisene steget mye. I mars kostet maten 8,7 prosent mer enn på samme tid i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå.

TiIsynet beskriver konkurransen om handlekurven til nordmenn som lite sunn, for det er fremdeles like vanskelig som før å utfordre de tre dagligvaregigantene.

Tre hindringer for sterkere konkurransen

I Dagligvarerapporten har tilsynet pekt ut særlig tre hindringer for nye aktører som kunne etablert seg i det norske markedet:

• Importvern: Høy toll som beskytter norske landbruksprodukter gjør det vanskelig for nye aktører.
• Vanskelige importregler og byråkrati, også på varer som ikke er omfattet av toll. Å søke tollnedsettelse er en krevende affære.
• Tilgang på eiendom: Ulike avtaler som kjedene har inngått hindrer tilgang på egnede lokaler.

Norskeide Fudi AS har åpnet to matbutikker i Norge, og vil gjerne vokse, men sliter med både byråkrati og tilgang på eiendommer.

– Selv varer som ikke er omfattet av importvernet er utfordrende å få inn i landet. Det er veldig mye arbeid og ganske stort byråkrati, har Fudi formidlet til oss sier avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet, Beate Berrefjord.

Daglig leder Mathias Havgar i Fudi AS bekrefter at byråkratiet er utfordrende for en liten aktør:

– Det er blant annet svært tidkrevende å søke tollnedsettelse. Selv om 10 andre selskaper har fått tollnedsettelse på en vare, så må vi gjennom samme søknadsprosess. Hvert selskap må ha hver sin godkjenning. Det er et svært byråkratisk og tidkrevende system, særlig for en liten aktør, sier Havgar.

Selv om tortilla primært inneholder mais, er det toll på varen. Det er mulig å søke tollnedsettelse, fordi varen ikke konkurrerer med norske landbruksvarer.

Samme type tortilla kan dermed være gjenstand for ny saksbehandling gang etter gang i Landbruksdirektoratet.

– Det er klart at denne byråkratiske kverna favoriserer de store, sier Havgar.

Dette er faktisk mulig å gjøre noe med, påpeker Konkurransetilsynet.

– Når importreglene er såpass vanskelige, og byråkratiserte, at det i seg selv er med på å gjøre det vanskelig for aktører som Fudi å få inn varer raskt og effektivt. Dette bør ryddes opp i, sier Berrefjord.

Kampen om eiendommer

I Fudi jakter de på nye steder å etablere seg, men det er vanskelig å få tilgang til gode lokaler.

De store kjedene har laget såkalte negative servitutter. De har skaffet seg kontroll over bruk av eiendom de selv ikke eier.

– Noe av det vi gjør nå, er at vi vil se nærmere på dette med eksklusive leieavtaler. Den informasjonen som vi har fått, men som vi ikke har tilstrekkelig dokumentert, er at det finnes veldig mange eksklusive leieavtaler på ulike måter i dagligvaremarkedet. Det kan gjøre det veldig vanskelig både for nye aktører å etablere seg, forklarer Berrefjord.

Kjedene får ikke lenger lov til å inngå slike juridiske avtaler, men det virker som de store har funnet en vei utenom.

Kartleggingen til tilsynet tydet også på at flere av kjedenes samarbeidspartnere har laget negative servitutter til fordel for dagligvarekjedene.

– Toll beskytter kjedene

Også i denne rapporten peker tilsynet på at importvernet er det viktigste hinderet for sunn konkurranse.

– Vi har et importvern som er ment å beskytte norske bønder og norsk landbruk. Men så er det sånn at det da også effektivt beskytter norske leverandører og dagligvarekjeder, sier Berrefjord.

I rapporten har tilsynet også kartlagt markedsandelene til dagligvarekjedene. Rema hadde i 2024 en ørliten liten økning i markedsandelen, på bekostning av Norgesgruppen. Men fremdeles har Norgesgruppen 43, 5 markedsandel.

I sum er det lite som har endret seg i dagligvaremarkedet i løpet av fjoråret.