Nye prisvekst-svar fra USA: – Kan bli tvil om rentekutt

Inflasjonstall fra USA kan gi svar på om Donald Trumps nye tollsatser fører til økt prisvekst.

Inflasjonstallene som kommer tirsdag, kan vise hvordan økt toll slår ut på amerikanske priser. Foto: FREDERIC J. BROWN / AFP / NTB

– Får vi et inflasjonssjokk nå, kan det bli tvil om rentekutt i september. Viser det seg at prisveksten ikke er så sterk, kan det bli spekulasjoner om et dobbeltkutt ganske fort. Det blir spennende, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til E24.

Etter at prisveksten begynte å stige kraftig i USA i kjølvannet av pandemien, har vi lagt bak oss flere år med jevnt fall i prisveksten.

Denne sommeren har man sett til tegn til at prisveksten er i ferd med å stige igjen, blant annet i forbindelse med tolløkningene til USAs president Donald Trump.

– Oppgangen i kjerneinflasjonen vi har sett så langt, har vært relativt moderat. Men samtidig har tallene i det siste vist at tollrelaterte prisøkninger har kommet mer til syne, særlig en del tollutsatte importvarer, sier Hov.

Tirsdag kommer de amerikanske inflasjonstallene for juli, som blant annet kan gi en pekepinn på hvordan tolløkningene slår ut i amerikanske priser.

Lemper over prisene

I juni var den generelle prisveksten (KPI) på 2,7 prosent, mens kjerneinflasjonen var 2,9 prosent.

Det er på forhånd ventet at begge vil stige 0,1 prosentpoeng, til henholdsvis 2,8 prosent og 3 prosent, ifølge økonomer Bloomberg har samlet beregninger fra.

Det neste møtet til den amerikanske sentralbanken er i september.

Mange økonomer har varslet om at tollsatsene vil øke inflasjonen i USA fordi bedrifter som selger importerte varer, vil øke prisene ut til forbrukerne.

– Det man har sett, er at prisoppgangen for en del viktige importvarer som berøres direkte av de økte tollsatsene, har vært ganske markant, sier Hov.

Eksempler på tollutsatte varer er møbler og husholdningsapparater.

– Kan dabbe litt av

Siden man i tallene tidligere i sommer begynte å se at prisveksten i USA begynte å bevege seg noe oppover igjen, har Trump landet flere handelsavtaler.

I tillegg har en lang rekke varslede tollsatser trådd i kraft, ikke minst mot Norge.

Sjeføkonomen sier det gjenstår å se i hvor stor grad prisveksten som følge av de økte tollsatsene, blir langsiktige.

– Hvis dette er et enkeltskifte, vil du få høy inflasjonen akkurat i det øyeblikket prisene justeres opp, men du får ingen varig effekt på inflasjonen. Man vil anta at dette kan dabbe litt av og gi høyere inflasjon i en periode, men ikke på lengre sikt, sier Hov.

Kan være vanskeligere

Foreløpig er det også usikkert hvor mye av de økte tollsatsene som allerede er tatt ut i prisene. En mulighet er at bedriftene i stedet reduserer egne marginer.

– Fordelen er at inflasjonen da ikke stiger like mye, men det er klart at det ikke er en fordel likevel at bedriftene får reduserte marginer, for det vil redusere investeringer og etterspørsel etter arbeidskraft fremover, sier Hov.

En ekstra hodepine for Fed-sjef Jerome Powell og resten av rentekomiteen er at man den siste tiden også har sett tegn til at aktiviteten i den amerikanske økonomien bremser opp.

– I en situasjon der man har svakere vekst i økonomien, vil det kanskje være vanskeligere å lempe kostnadsøkningene over på forbrukerne, sier sjeføkonomen.

Den amerikanske sentralbanken (Fed) har holdt styringsrenten uendret i intervallet 4,25–4,50 prosent siden desember i fjor.

Hver sin retning

Dette er noen av indikatorene på at veksten i amerikanske økonomi er svakere:

• Det ble skapt 73.000 nye jobber utenfor landbruket i juli, langt under det som var ventet.
• Den såkalte ISM-indeksen for tjenestesektoren endte på nivåer som ligger nærme det man ser under resesjoner.

I tillegg bidrar innvandringspolitikken til Trump-regjeringen til at det blir en mindre tilbudsside i arbeidsmarkedet, som tilsier økte lønninger og prisvekst.

Dollaren har også svekket seg hittil i år, noe som gjør at importvarer fra USA blir dyrere.

– Økt prisvekst og stagnerende økonomi er to hensyn som trekker renteavveiningene i hver sin retning. Høyere inflasjon tilsier høyere rente, og svakere vekst tilsier lavere rente, sier sjeføkonomen.

Michelle Bowman i rentekomiteen vil ha rentekutt. Foto: ERIC BARADAT / AFP

På forrige rentemøte i Fed gikk det frem at det var to av medlemmene i rentekomiteen som tok dissens mot beslutningen om å holde styringsrenten uendret.

Fed opprettholdt også prognosen om to rentekutt i 2025. En av de to som tok dissens mot rentebeslutningen, Michelle Bowman, sa i en tale i helgen at hun mente situasjonen i arbeidsmarkedet tilsier tre rentekutt.