I fjor vår blei Arbeidarpartiet einige med SV, Høgre og Venstre om store endringar i ruspolitikken. Eit heilt sentralt element i reforma er at helsehjelp og oppfølging skal erstatte straff.
Sjølv om narkotikabruk framleis vil vere straffbart, inneber reforma mildare straffer for mindre straffbare forhold.
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) følger nå opp rusforliket i Stortinget for eitt år sidan.
Foto: Lars Thomas Nordby / NRK– Vi følger nå opp den delen av forliket som inneber at dei minst alvorlege narkotikaregelbrota skal kunne bli avgjort på staden med eit forenkla førelegg, seier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Ho foreslår nå at bruk og oppbevaring av ei mindre mengde narkotika til eigen bruk, som hovudregel skal møtast med bot i form av eit forenkla førelegg, som kan gjerast opp på staden.
Viss bota blir vedtatt, vil det ikkje vere behov for rusmiddeltesting eller annan bruk av tvangsmiddel.
Reaksjonen vil heller ikkje komme fram på ein seinare politiattest, altså på rullebladet.
Dette er grensene
Regjeringa har utarbeidd to ulike alternativ som nå blir sende på høyring, slik at interessegrupper skal kunne uttale seg om dei.
I begge alternativa foreslår regjeringa 1500 kroner i bot for bruk av narkotika.
Men i tillegg vil det vere bot for å skaffe seg og for å oppbevare narkotika til eigen bruk.
Dette er dei to alternative forslaga frå regjeringa:
Personar under 18 år, personar med eit alvorleg rusproblem eller personar som har eit klart behov for helsehjelp som følge av rusmiddelbruken sin, vil ikkje få forenkla førelegg, ifølge forslaget.
I slike tilfelle skal politiet i staden behandle regelbrotet som ei ordinær straffesak.
– Personar med eit omfattande og alvorleg rusmiddelproblem skal framleis møtast med vilkårslaus påtaleunnlating eller straffutmålingsfråfall, skriv regjeringa.
– Frykteleg bekymra
Ruspolitikken har skapt heftig politisk debatt i fleire år. Forliket i Stortinget blei tverrpolitisk på den måten at Ap og SV fekk med seg Høgre og Venstre.
Men det betyr samtidig at verken Framstegspartiet, Senterpartiet, MDG, KrF eller Raudt er med i fleirtalet.
Justispolitisk talsperson for Frp, Jon Helgheim, fryktar konsekvensane av det regjeringa nå har lagt på bordet i oppfølginga av reforma.
Justiskomiteens leiar Jon Helgheim frå Frp er lite begeistra for forslaga frå regjeringa.
Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB– Det blir meir ungdom som kjem til å ruse seg oftare, og det kjem til å vere enklare å selje og tene pengar på narkotika, seier Helgheim.
– Dei kriminelle gjengane kjem til å få ein betre marknad. Eg er frykteleg bekymra for korleis dette kjem til å ende.
Helgheim meiner politiet nå vil bli ståande utan tilstrekkelege verktøy i kampen mot narkotika.
– Dei nye forskriftene er tydelege på at politiet ikkje kan gjere noko som helst, med mindre dei ikkje nærast skulle plumpe ut i openbert narkotikasal ved eit slumpetreff, seier han.
– Målet er avkriminalisering
Men der Helgheim ser eit steg i feil retning, meiner Venstre-nestleiar Ingvild Wetrhus-Thorsvik regjeringa nå er på rett spor.
– At denne forskrifta nå blir send på høyring, er eit steg i retning av eit meir humant Noreg og ei liberalisering av ein feilslått norsk ruspolitikk, seier ho.
– Målet vårt er full avkriminalisering, og at det alltid skal vere hjelp framfor straff.
Venstre-nestleiar Ingvild Wetrhus Thorsvik har i ei årrekke kjempa for ein meir liberal ruspolitikk.
Foto: Johan E. Bull / NRKThorsvik er likevel glad for at politiet ikkje lenger skal kunne «ta rusmiddel frå sjuke menneske», og at det å vere rusavhengig «ikkje lenger skal følge deg på rullebladet resten av livet».
Høyringsfristen er sett til 1. oktober.
Publisert 30.06.2026, kl. 06.20 Oppdatert 30.06.2026, kl. 07.41










English (US)