Nytt håp for demenspasienter – medisin kan være klar om fem år

– Fillern, jeg glemte en ting.

Det er en setning som går igjen hos Ingvar Haver. Han bruker turen til fryseren som et eksempel på hvordan hukommelsen svikter:

Han får beskjed om å hente fire ting i kjelleren, og han kommer riktignok opp trappen med hendene fulle. Men det er kun tre ting.

– Folk sier at vi glemmer mye mer nå. Det må være et eller annet som gjør det, sier han.

Haver har en lettere kognitiv svikt, og er hver uke innom Torvholen gard i Klepp, som er et dagtilbud for personer med demens.

I dag er det rundt 100.000 personer med demens i Norge. Det forventes mer enn en dobling innen år 2050 på grunn av økende antall eldre, ifølge FHI.

Medisin som kan bremse utviklingen er her

– Denne sykdommen vises ikke. Folk kan se utrolig friske ut, men likevel ha en betydelig svikt av hukommelse og andre mentale funksjoner.

Psykiater og professor Dag Årsland har behandlet pasienter med demens i over 30 år. Han er en av verdens fremste forskere på feltet.

Lenge var det lite å gjøre for dem som ble rammet, men de siste årene er det gjort store framskritt i demensforskningen.

Årsland sier nye blodprøver og nye medisiner gir lovende funn. De kan bremse effekten av sykdommen.

Medisinene han nevner er lecanemab (Leqembi) og donanemab (Kisunla).

– Pasienter klarer å holde seg på et bedre funksjonsnivå over lengre tid.

Årsland sier medisinene kan være klare om fem til ti år.

Men medisinene er dyre og vil koste minst én million kroner i året per pasient.

Nå tar professoren til orde for at norske politikere skal bla opp for å ta medisinene i bruk også her i landet.

– Vi ønsker at vi kan få mulighet til å gjennomføre en utprøving av de nye medisinene. Det krever en del, men det er absolutt mulig, sier han.

• Anbefalte vaksiner koster flere milliarder: – Alle kan ikke få, sier helseministeren.

Høyre: – Utrolig spennende

– Her trenger Norge å sette seg i førersetet, for det er veldig mye å hente på tidlig diagnostisering og behandling.

Høyres helsepolitiske talsperson Margret Hagerup vil bla opp for demensmedisinen.

– Samfunnsøkonomien i dette er god på lang sikt. En kan bo lenger hjemme og en er mindre avhengig av hjelp fra helsepersonell. Det er utrolig spennende, sier hun.

Haver håper vaksinen så raskt som mulig blir tatt i bruk i Norge.

– For meg så gir det meg mye å høre at det er ting som kan bremses.

Helseminister Jan Christian Vestre sier Norge skal ha en viktig rolle i demensforskning framover.

– I summen av alle reformforslagene som vi nå jobber med og den nye demensplanen som vil bli lagt fram, så mener jeg vi skal ivareta det på en god måte, sier han.

Må være sikker på at det er trygt og effektivt

Jan Frich er leder i Beslutningsforum. De tar den endelige beslutningen om medisinene innføres eller ikke. Han påpeker at Sverige og Danmark har besluttet å ikke innføre disse behandlingene.

– Nye behandlinger i spesialisthelsetjenesten vurderes alltid etter prioriteringskriteriene som er bestemt av Stortinget: Ressursbruk, nytte og alvorlighet, sier han.

Både lecanemab og donanemab er i dag til metodevurdering hos Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Det vil si at det gjøres en oppsummering og analyse av den tilgjengelige dokumentasjonen som finnes for disse behandlingene.

Behandlingen er kompleks og risikoen for bivirkninger er høy, påpeker DMP. De sender nå sine forslag på høring, ifølge Dagens Medisin.

– Før en behandling tas i bruk, vurderes den altså nøye med hensyn til effekt og sikkerhet, slik at pasientene kan være sikre på at den er trygg og gir reell verdi, sier Frich.

DMP regner også på forholdet mellom merkostnad og mereffekt, altså hvor mye det koster å oppnå et godt leveår med den nye behandlingen, sammenlignet med dagens behandling.

– Dette vurderes deretter opp mot myndighetenes betalingsvillighet, som avhenger av alvorligheten for sykdommen, sier Frich.