Obos-sjefen slår alarm: – Vil drepe boligbyggingen

Elektriske gravemaskiner og asfaltutleggere har gjort sitt inntog på norske byggeplasser.

Men enn så lenge stort sett i offentlige byggeprosjekter.

Norske kommuner kan ikke pålegge private utbyggere å ha utslippsfrie byggeplasser. De kan heller ikke tvinge staten, for den saks skyld.

Det kan det bli forandring på.

Et forslag om å gi kommunene mulighet til å stille et slikt krav var nylig på høring i regi av Miljødirektoratet, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

– Dyrere boliger

Det mangler ikke på kritiske røster. Blant dem som advarer er NHO Byggenæringen og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i Obos går lengst.

– For alle praktiske formål vil et slikt krav øke kostnaden for en bolig i Oslo med et sted mellom 150.000 og 300.000 kroner. Og det er et konservativt estimat, sier Obos-sjefen til NRK.

I så fall kan to ting skje. Boligene kan bli dyrere for kunden. Eller de blir ikke bygd.

– Det jeg frykter mest, er at det vil drepe boligbyggingen veldig mange steder. Vi skal i gang med svære prosjekter på Mortensrud. Med 5000 kroner ekstra pr. kvadratmeter er det i prinsippet stopp. Da blir ikke de boligene bygd.

– Man snakker om å utvikle Groruddalen. Det vil i praksis bety at all boligbygging i Groruddalen blir drept med et slikt krav, sier Daniel K. Siraj.

– Krisemaksimering

– Med respekt å melde, jeg tror jo kanskje det er en viss form for krisemaksimering.

Det sier Oslos miljø- og samferdselsbyråd, Marit Kristine Vea (V).

Både forrige og dagens byråd har vært pådrivere for utslippsfrie byggeplasser. Siden 2019 har dette blitt premiert i anbudene i kommunens egen prosjekter.

Som følge av dette er 77 prosent av alt arbeid på kommunale byggeplasser elektrisk.

Den største er gamle Sophies Minde Hospital på Carl Berner. Her bygger Oslo kommune barnehage med 20 avdelinger, bydelshus og helsestasjon.

– Markedet leverer nå. Prisene er på full fart nedover, sier Marit Vea.

Nullutslipp fra nyttår

Fra nyttår skrur Oslo til skruen ytterligere. Da må alle som vil bygge noe for kommunen gjøre det uten utslipp.

– Så er det noen unntak. Hvis det ikke er mulig å oppdrive en elektrisk maskin, så kan vi gi dispensasjon, men i utgangspunktet skal det være elektrisk.

Samtidig presser Oslo på for å få lov til å kreve dette av alle utbyggere.

– Anleggsbransjen står for en stor del av Oslos klimagassutslipp, og ikke minst de globale klimagassutslippene.

– Vi vil oppnå langt større utslippskutt, og også en raskere markedsendring, dersom vi får disse aktørene også med på laget og har anledning til å stille disse kravene også til statlige og private aktører, sier Marit Kristine Vea.

– Dyrt tiltak med liten effekt

NHO Byggenæringen sier at de heier på alle kommuner som ønsker å få ned klimagassutslippene fra sine bygge- og anleggsprosjekter.

– Vi ønsker det velkommen at Oslo kommune ønsker å gå foran. Byggenæringen har snudd seg veldig raskt og har levert løsninger veldig kjapt, sier Guro Hauge, direktør for bærekraft og samfunnspolitikk.

ADVARER: Direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen, Guro Hauge.

Foto: Nicolas Tourrenc

Men å kreve dette av private er å gå for langt, mener bransjeorganisasjonen.

– Vi er offensive når det gjelder å få til klimakutt fra vår næring. Derfor er vi opptatt av å redusere utslipp der det monner mest og koster minst.

– Vi mener at man ikke bør stille krav på det området som kanskje er aller dyrest, men som betyr mindre når det gjelder utslippskuttene fra våre prosjekter, sier Guro Hauge.

Materialene største synder

Ifølge NHO Byggenæringen er den største kilden til utslipp byggematerialer og importerte materialer.

De ønsker seg i stedet et tak på utslipp pr. kvadratmeter som blir bygd. Et slikt generelt klimakrav vil stimulere til de mest kostnadseffektive klimakuttene, mener Hauge.

– Næringen vil ha ulike måter å gjennomføre det på. Det kan være å bruke andre materialer. Det kan være å prosjektere annerledes. Det kan være å se på sirkulære løsninger.

– Det har aldri vært bygd så få boliger siden andre verdenskrig. Da er det viktig at vi ikke gjør prosjektene dyrere enn nødvendig, sier Guro Hauge.

Daniel Kjørberg Siraj er enig.

– Du får lite klimaeffekt for fryktelig mye penger, i stedet for å fokusere på det som varig består: Å gjøre byggene klimanøytrale i seg selv.

– Det går på materialbruk, energiforsyning og en rekke faktorer som gir bedre klimaeffekt ved å bygge byggene på en annen måte, sier Obos-sjefen.