Økt eiendomsskatt? Gjerne, men helst i fremtiden!

SKATT OG BOLIG: Boligeierne og økonomene går ikke alltid i tandem. Foto: Bjørge, Stein / Aftenposten Aftenposten

Martin Bech Holtes forslag om økt eiendomsskatt vil påføre dagens boligeiere betydelige kostnader.

Dette er en kronikk

Eiendom utgjør en stadig større del av kapitalbeholdningen i Norge og globalt. Derfor er det kanskje ikke så rart at Martin Bech Holte oppmuntrer til å øke eiendomsskatten i boken «Alternativt statsbudsjett».

Men hvorfor er vi økonomer så glade i eiendomsskatten, mens politikerne og folk flest rister oppgitt på hodet hver gang det tas opp?

I en nylig publisert artikkel har vi forsøkt å si noe om hvor høy den «optimale» eiendomsskatten er. Én måte å gjøre det på er å stille spørsmålet: «Dersom vi hadde slått av bryteren og startet på nytt, hvilket skattesystem ville du hatt?».

Allerede her begynner nok hoderistingen utenfor akademia. Men tanken om en ny begynnelse, uten å ta hensyn til dagens generasjoner, er faktisk utgangspunktet for de fleste faglige resultatene som taler for høyere eiendomsskatt.

I så måte er det første forskningsresultatet vårt intet unntak. Om man bare tenker på fremtidige generasjoner, som i dag ikke eier eiendom, bør eiendomsskatten betydelig opp. Som Holte selv påpeker, kan den økte inntekten brukes til å redusere andre og potensielt mer skadelige skatter.

Et viktig resultat i analysen vår er at den optimale eiendomsskatten er høyere enn i dag uavhengig av om det er skatten på kapital, arbeid eller konsum som reduseres. 

Fordelen med eiendom, fra et skatteperspektiv, er at det er få uheldige vridningseffekter. Vi trenger et sted å bo. Eiendom er ikke et rent investeringsobjekt. Økt skatt på eiendom slår derfor først og fremst ut i lavere boligpriser.

En annen fordel er at husholdningenes sparing flyttes fra eiendom til andre former for kapital. Det gir lavere rente på både sparing og boliglån. Med flere industribygg, maskiner og utstyr bak hver arbeider blir vi også mer produktive. Det gir høyere lønninger.

Høyere lønninger, lavere boliglånsrente og lavere boligpriser gjør at folk flest får et jevnere konsum gjennom livet. Denne konsumutjevningseffekten er et viktig nytt resultat i forskningen vår.

Men hva så om vi tar høyde for at dagens generasjoner har tatt valg basert på dagens skattesystem? Da viser resultatene våre at akademias resultater i større grad forenes med befolkningens syn på eiendomsskatt.

Dersom høyere eiendomsskatt innføres i dag, vil de aller fleste av dagens generasjoner tape på det. Smerten treffer momentant gjennom lavere boligpriser, mens de positive effektene av mer kapital slår inn senere. Det tar nemlig tid å bygge opp kapitalen som skal gi oss lavere boliglånsrenter og høyere lønninger. 

Pensjonister og boligeiere rammes særlig hardt av lavere boligpriser. Analysene våre viser at de fleste i dagens befolkning helst vil redusere eiendomsskatten til null.

Så kan det selvsagt argumenteres for at noen av oss kan ha et altruistisk verdisyn der vi bryr oss mer om fremtidige generasjoner enn oss selv. Men den politiske debatten tyder ikke på at det er sånn de fleste av oss tenker.

Studien vår tar utgangspunkt i amerikansk økonomi og amerikanske husholdninger. Men det er grunn til å tro at de negative virkningene i overgangsfasen kan være enda større i Norge, siden andelen som eier bolig er høyere her hjemme. 

Forskningen vår støtter altså at høyere eiendomsskatt er bra for fremtidige generasjoner, men viser samtidig at Holtes forslag kan bli veldig kostbar for dagens husholdninger.