Øver i 100 dager uten kontakt med omverden: – Ekstremt mange utfordrende situasjoner

– Jeg ser for meg at vi kommer til å møte på bølgedaler og bølgetopper. Vi vil uansett treffe på situasjoner som er utfordrende personlig og som lag. Det å håndtere det, er hva som gjør denne jobben her givende.

Det sier en av patruljeførerne i Hæren. Han kan ikke stå frem med navn av hensyn til sikkerhet.

Patruljeføreren skal tilbringe 100 dager ute og lede en patrulje gjennom de ulike oppgavene som venter på dem. Målet er å løse oppdrag «på dypet», altså på områder kontrollert av fienden. Under øvelsen får ikke soldatene ha kontakt med verken venner, familie eller omverden.

Øvelsen går under navnet FAM100, altså Fagplan arktisk miljø. 100 står for antall dager øvelsen skal vare. Hæren er ikke kjent med øvelser som har hatt tilsvarende lengde i nyere tid.

– De beste i Norge til å håndtere vinteren

Siden øvelsen begynte 21. januar, blir det et kaldt og tøft klima soldatene skal operere i. Det skremmer ikke patruljeføreren.

– Vinteren i seg selv er kanskje ikke det som er mest utfordrende personlig. Selv om den unektelig kommer til å by på ekstremt mange ganske utfordrende situasjoner.

– Så er jeg veldig privilegert som får dra ut med de jeg tror er de beste i Norge til å håndtere denne vinteren.

Troppssjefen hans i Fjernoppklaringseskadronen sier at det blir tøft for soldatene.

– De er nok veldig spent på øvelsen. Det blir krevende, det blir gøy og tidvis ganske slitsomt.

Patruljeføreren ser på øvelsen som en sjanse han kanskje bare får en gang i livet.

– Eneste måten å lese om det her på er å lese Shackleton, Fridtjof Nansen og de som opererte ute over veldig lang tid. Det er utrolig spennende å kunne få oppleve noe sånt selv.

En av soldatene gleder seg over en annen fordel ved å være så borte så lenge.

– Det blir deilig å få et avbrekk fra sosiale medier.

– Fryktelig viktig

Et samlet storting vedtok i 2024 en plan for styrkning av Forsvaret.

Å prioritere øvelser som denne mener oberstløytnant og sjef i etterretningsbataljonen, Øyvind Berg, at er veldig viktig for Norge.

– Å skrive ting på papiret og planlegge det, kan være vanskelig nok, men hvis vi ikke har testet at vi får det til og verifisert hva som var lett og hva som var vanskelig, så vet vi ikke at vi kan det.

– Det er rett og slett fryktelig viktig.

Lengre enn forrige øvelse

Hæren har tidligere gjennomført FAM-øvelser. I 2020 ble det gjennomført en pilot på 46 dager og i 2021 varte en tilsvarende øvelse i 44 dager.

Nå skal soldatene være ute over dobbelt så lenge.

Å gjøre øvelsen lenger, vil gjøre soldatene enda mer rustet om det verst tenkelige scenarioet skulle oppstå. Det mener sjefsersjanten i Fjernoppklaringseskadronen.

– Vi greier å være mer skjult eller løse oppdraget ved å kunne operere lenger over tid. Vi skal finne fienden, vi skal gjerne påvirke fienden. Det ser vi at vi greier å løse på en bedre måte ved å operere over tid inne på fiendtlig territorium.

Heller ikke han kan omtales med navn som følge av sikkerhetsårsaker.

Forsker på hvordan soldatene takler øvelsen

Nytt for årets øvelse er ressursene som settes av til forskning. Før øvelsen gikk i gang ble alle soldatene testet. Tilsvarende tester skal gjennomføres etter at øvelsen er over.

Underveis skal soldatene også skrive dagbok. Der skal de blant annet svare på spørsmål om hvor motiverte de føler seg, hvor mye de har sovet og hvilke følelser de har i kroppen.

Thomas Valnes, sjef for menneskelig yteevne i Hærens våpenskole, sier at det er viktig å vite hvordan hjernen responderer på lange øvelser.

– Det hjelper oss i å kjenne hva soldatene kan prestere over tid.

Aldri før har Forsvaret samlet så mye data fra en så stor øvelse med så mange deltakere.

– Det er unikt at vi har en så stor gruppe soldater. Så vidt oss bekjent er det ingen i Nato som har forsket på en sånn ekstrem øvelse med en så stor gruppe.

– Testresultatene vil være relevante for hele Nato på grunn av at nordområdene og Arktis er et viktig operasjonsområde for Nato-soldater.

All forskningen og planleggingen som er gjort med tanke på øvelsen, mener patruljeføreren er sentralt for å være klar om øving en gang skulle bli virkelighet.

– Å se hvilke forberedelser man må gjøre, ikke bare som enkeltmann, men som system for å være forberedt på en krig i Norge.