Politifolk flykter fra Nord-Norge: – Det begynner å bli kritisk

Nord-Norge blør personell sørover og klarer ikke å bemanne opp stillingene.

– Det begynner å bli kritisk, og vi går nå med redusert drift. Får vi ikke ansatt noen nye vil sommeren bli svært utfordrende, sier politiinspektør Jørgen Holthe i Finnmark politidistrikt.

De tre nordligste politidistriktene er svært bekymret over utviklingen og kommer med en rekke forslag til Politidirektoratet.

Det er budskapet i en ny rapport levert til Politidirektoratet fra de tre nordligste politidistriktene som NRK har fått tilgang til.

Rapporten er sålangt ikke gjort offentlig.

Ekstrem turnover

Det er de tre HR-lederne i politidistriktene som har skrevet rapporten.

Ifølge dem ble 395 politistillinger utlyst i 2024 i de tre nordligste fylkene.

Tar man med sivilt- og påtaleansatte ble 525 stillinger utlyst i Nord-Norge.

Det skjer samme året hvor politidistriktene opplever en stor økning i sammensatte trusler og en urolig sikkerhetssituasjon.

Verst står det til med Finnmark som utlyste 150 stillinger, noe som tilsvarer 49 prosent av alle ansatte.

I Troms ble 38 prosent av stillingene utlyst mot 18 prosent i Nordland.

Til sammen er det 1833,5 årsverk i de tre politidistriktene.

– I forhold til hvor mange stillinger distriktet disponerer er dette svært høye tall, skriver HR-lederne.

I enkelte enheter har flere stillinger vært byttet ut flere ganger gjennom 2024, skriver de.

Bemanner opp for å slå ned gjengene

NRK skrev tilbake i 2023 at 6 av 10 nyutdannede ikke får seg jobb når de går ut av politihøgskolen. Da hadde politidistriktene opp mot 150 søkere per stilling. Nå er gjennomsnittstallet 20.

Men så skjedde det noe.

Regjeringen legger frem tiltakspakker mot gjengkriminalitet våren 2024. Det bevilges 300 millioner kroner i 2024 og 600 millioner i 2025.

Gjengene skal slås ned med økt bemanning og ny teknologi.

Det bevilges midler og det bemannes opp.

90 prosent av de studentene NRK skrev om som sto utenfor arbeidslivet, får seg fast jobb. Mange flytter nordover for å jobbe i distriktene, noe som betyr at politisjefene kan puste lettet ut.

Rømmer sørover til ledige jobber

Men medaljen har en bakside.

For når myndighetene åpner pengesekken og satser på nye politijobber over hele landet skjer det uunngåelige: En betydelig lekkasje av stillinger fra nord til sør.

– Det er like stor utfordring med intern turnover som ekstern. Flere foretrekker å ta vikariater i Sør-Norge i stedet for faste stillinger i Nord-Norge, står det beskrevet i rapporten.

Politiinspektør Jørgen Holthe i Finnmark politidistrikt forteller at god lønn ikke er nok til å holde på nyansatte.

– Til tross for at vi er lønnsledende kommer Finnmark sist i køen. Folk er mer opptatt av nær tilknytning til familie og venner sørpå. Noen har faktisk som argument at de velger tjenestested ut fra om det går direktefly til Oslo eller ikke, sier Holthe.

Den kritiske situasjonen får konsekvenser både for de ansatte som er igjen og publikum.

– Vi er underbemannet flere steder. Det gjør noe med hvor raskt vi klarer å rykke ut og følge opp etterforskning. Det er krevende å opprettholde vaktplaner, beredskap, forebygging og tilstedeværelse lokalt, sier Holthe.

Rapporten peker også på at mange politifolk gikk av med pensjon i 2024. De 500 uteksaminerte studentene på landsbasis er ikke store nok til å tette hullene.

– Utfordringen er krevende og kan i verste fall gå ut over politiets evne til å løse samfunnsoppdraget på en god måte, skriver HR-lederne.

– Ikke forberedt

Ifølge rapporten mener HR-lederne at etaten ikke har vært forberedt på utfordringene som kom, og har jobbet etter en urealistisk prognose.

De viser til månedsrapporten for desember, som ser på mål, resultat og organisering (MRO), levert ut til distriktene fra Politidirektoratet.

Den viser at prognosene for 2024 var langt unna de faktiske tallene.

Prognosene la opp til at bevilgningene på 600 millioner kroner til Kriminelt nettverk-satsingen skulle lede til ekstra 400 stillinger i politiet.

Men disse kom i stor grad av intern rekruttering.

Og på grunn av mangel på arbeidskraft, klarte ikke politiet å fylle på med 400 stillinger i bunn.

– Etaten tror vi skal øke politiårsverkene fremover, det tror vi dessverre er helt urealistisk. Enhetene har nok ikke forstått at arbeidsmarkedet er tømt for politi, står det beskrevet i månedsrapporten.

Stiller spørsmål ved prioriteringene

Politiinspektør Jørgen Holthe i Finnmark politidistrikt stiller nå spørsmål ved prioriteringene som ble gjort sentralt.

– Man visste at man ikke hadde nok nye søkere til de ledige stillingene og at det meste måtte tas internt fra andre enheter i politiet. Resultatet er intern kannibalisme. Jeg hadde håpet det kunne vært tenkt på i forkant.

Tillitsvalgt: – Heftig

Også i Nordland er situasjonen merkbar, ifølge lokallagsleder Marina Sørgård i Nordland politidistrikt.

– Fra å ha flere hundre søkere på hver eneste stilling for ett år eller to år siden har det gått betraktelig ned. De som blir ansatt blir her kort tid før de reiser de sørover.

Kolleger som hele tiden skiftes ut går ut over arbeidsmiljøet, ifølge Sørgård.

– For dem som blir igjen oppleves det som heftig. Straffesaker som skal etterforskes tar lengre tid. I verste fall blir flere saker blir henlagt.

Justisministeren: – Må vurdere virkemidler

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) besøkte Bodø onsdag denne uka. Hun har ikke fått rapporten på sitt bord, og har dermed ikke lest den.

På spørsmål om hun ser alvorlig på situasjonen svarer hun slik:

– Det er viktig å ha godt utdannede polititjenestepersoner i alle politidistriktene. Det er en større utforfordring i nord. Det skal være trygt uansett hvor du bor.

– Kan beordring av nyutdannede politifolk være et virkemiddel?

– Jeg har forståelse for at Politidirektoratet nå ønsker å se på hva som kan være virkemidler som faktisk funker, for både å rekruttere og beholde politifolk.

Politidirektoratet sier til NRK i en e-post at de ikke vil kommentere funnene i rapporten før de har lest grundig igjennom den.

Statsråden håper at den nye politiutdanningen i Alta med 24 studieplasser vil bøte på noen av problemene.

– Studieplassene i seg selv er ikke nok. Vi må også se på en ordning hvor praksisplassene gjennomføres i nord.