Politikerne enige: Vil lagre mer korn

Norge er blant de minst selvforsynte landene i verden.

I tillegg er lageret av viktige matvarer mindre nå enn det var tidligere. Dermed kan det fort bli hos oss det først blir matmangel hvis forsyningsvegene blir borte.

Korn er kanskje den viktigste matvaren, og det kan det bli tomt for i løpet av et par måneder.

Nå er det imidlertid flere politikere enn før som ønsker endring på dette.

Alle de politiske partiene som er representert på Stortinget mener nå at det er viktig med en eller annen form for beredskapslager for korn.

Slik har det ikke alltid vært.

Etter at ordningen ble avviklet i 2003, var det først i 2018 at det igjen ble et flertall for å bevilge penger til en slik ordning. Da stemte Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og KrF for å starte arbeidet med å utrede et lager.

Partiene som sto bak bevilgningen av penger til utredning har senere fått støtte fra flere, og nå er oppbyggingen av en lagerordning så smått i gang.

• – Overflødig, mente daværende landbruksminister Jon Georg Dale fra FrP.

På bunnen i Norden

I Norge har vi en selvforsyningsgrad på vel 40 prosent. Resten av maten på bordet vårt, altså omlag 60 prosent, kommer fra importerte varer.

Sverige er nest dårligst i Norden, der kommer halvparten av maten fra import.

Svenskene hadde for øvrig en god selvforsyningsgrad for bare et par tiår siden, men befolkningen har økt uten at matproduksjonen har økt tilsvarende.

Finland og Danmark er i en egen klasse. Finnene produserer 80 prosent av maten sin selv. Danskene er enda bedre stilt, selv om også de importerer mange varer som ikke lar seg produsere i hjemlandet.

Likevel lager de likevel så mye mat at befolkningen vil kunne spise seg mette uten import, og vel så det.

Politikerne har snudd

En av de viktigste matvarene å ha tilgang på, er korn. Korn er rikt på mange næringsstoffer, og utgangspunktet for å lage mye forskjellig mat, som brød, pasta og grøt.

– Hvis vi kommer i regjering til høsten, vil vi sørge for å ta de nødvendige grep for å få kornlagrene på plass relativt raskt.

Det lover Bengt Rune Strifeldt, som er landbrukspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet.

Behovet for større matlagre støttes nå av alle de politiske partiene på Stortinget, selv om partiene har forskjellige ønsker om hvor lenge lagrene skal vare og hvordan de skal organiseres.

Dette mener partiene om kornlagre:

Selv om Strifeldt i Fremskrittspartiet ønsker matkornlager for 6 måneder, har han likevel forståelse for at ting tar tid, og fyrer ikke av det tyngste skytset mot avtropppende landbruksminister Geir Pollestad (Sp).

Pollestad og Sp/Ap-regjering satte tross alt i gang arbeidet med kornlager, som Frp tidligere ikke har vært interessert i å bevilge penger til.

Den holdningen har de delt med mange andre politikere som også har vært lunkne til kornlagre, helt siden Kjell Magne Bondeviks samarbeidsregjering med Høyre og Venstre i 2003 avviklet ordningen.

Målet til regjeringen har vært at det i 2029 skal være vel 80.000 tonn matkorn på lager i Norge. Arbeidet med å få dette til har begynt, og nå er det 15 000 tonn på lager.

Det betyr at vi nå har matkorn som vil vare et par uker lenger enn tilsvarende lager på denne tida i fjor.

– Vi bygger det opp over flere år. Det gjør vi fordi vi ikke ønsker å bli beskyldt for at vi som et rikt land kjøper maten ut av munnen på sultne folk, sier tidligere landbruks- og matminister Geir Pollestad.

Dessuten blir det på den måten mer norskprodusert matkorn i omløp i beredskapslagringen, legger han til.

Men kan vi ikke bare spise fisk da?

Vi har mye fisk i Norge, men vel 90 prosent av maten til oppdrettsfisken er importert. Det viser en rapport fra matforskningsinstituttet Nofima fra 2020.

I hovedsak dreier dette seg om soya som importeres fra Brasil. Kuttes forsyningslinjene, og det ikke blir mulig å importere dette, er selvforsyningsgraden på fisk ifølge Norsk Institutt for bioøkonomi (Nibio) vel 66 prosent.

Å spise fisk løser heller ikke kroppens behov alene. Det må til karbohydrater, og det er det som kjent ikke noe av i fisk.

Norge kvittet seg med kornlagrene

I 1980-årene hadde vi kornlagre til opp mot ett års forbruk i Norge. På 90-tallet ble disse bygd ned, og i 2003 var det helt slutt.

Da var holdningen at mat kunne kjøpes på verdensmarkedet.

Dermed var det heller ikke bruk for de vel 30 siloanleggene som hadde gjort nytte som lager. Fra årene etterpå vet vi at disse har blitt til alt fra boliger, til lokaler for kunst, og flere er dessuten jevnet med jorden.

Nå kommer nye lagre

Verden har blitt mer utrygg enn den var for få år tilbake, i tillegg har mange pandemien friskt i minne, en pandemi som også la begrensninger på verdenshandelen.

Derfor ble det i sommer inngått en avtale mellom myndighetene og fem aktører innen matbransjen. Disse skal sørge for at det nå skal lagres matkorn, og i mål med denne ordningen planlegger regjeringen å være i 2029. Da skal det være nok korn på lager til 3 måneders forbruk.

Lagrene skal være på et 30-talls forskjellige steder i landet. Beredskapsmessig blir dette vurdert til å være sikrere enn de gamle og store siloanleggene.

– Norge har vært for optimistiske

– Å investere i et kornforbruk på et års tid, kan være vel så bra pengebruk som å investere i eiendom i New York.

Det sier Leif Inge Magnussen, og drar dermed norsk matsikkerhet inn i en sammenligning med Oljefondets investeringer i utlandet.

Magnussen er beredskapsforsker ved Universitetet Sør-Øst Norge, og stiller spørsmål ved om det er tenkt nok på eksempelvis faren for krig eller vulkanutbrudd som kan påvirke avlingsmengder på grunn av mindre sollys.

Han viser også til nasjonalistiske tendenser under pandemien, der nasjoner ville prioritere egen befolkning først.

– Det er ikke urimelig å tenke seg at tilsvarende problemstilling vil kunne dukke opp når det gjelder mat, mener han.

Hvorfor må det ta 5 år å øke lageret?

Det finnes lagringsmuligheter for korn allerede som gjør det mulig å raskt øke lagrene, sier Lars Fredrik Stuve.

Få har engasjert seg kraftigere for at det skal skje enn ham. I vel 20 år var han administrerende direktør i Norske Felleskjøp, og registrerte i løpet av den perioden at lagrene ble bygd ned mens han kjempet mot.

– At det ikke er mer fart på dette nå skyldes manglende politisk vilje, og kanskje også manglende politisk forståelse, sier Stuve.

Han peker på både Trump og andre statsoverhoder som han mener herjer såpass med egen befolkning at det burde blinke flere alarmerende lamper også i Norge.