Pøser ut forslag på Stortinget

NRK har gått gjennom alle voteringer på Stortinget fra stortingssesjon 2011–2012 til i dag, og har funnet at antallet representantforslag har økt kraftig.

I 2011–2012 stemte representantene 319 ganger i slike saker, mens tallet i år er 1337. Antall overordnede saker har samtidig doblet seg.

Agn for media

Medieforsker Ketil Raknes forklarer økningen med flere partier og at det i dag er hardere kamp om oppmerksomheten. Han sier representantforslagene ofte kan være en inngang til å få medieoppmerksomhet.

– En politiker vil ofte ringe en journalist og si «nå har vi har fremmet forslag om dette og dette». Så må journalisten vurdere om dette er et forslag som er så bra at de har lyst til å lage et medieoppslag om det, sier Raknes som er førsteamanuensis ved institutt for kommunikasjon ved Høyskolen i Kristiania.

Han legger til at sosiale medier gjør terskelen lavere, og at om politikerne får nei fra redaktørstyrte medier, kan de likevel gå ut på sosiale medier å flagge hva de mener.

Flere småpartier

I dag har seks av ni partier på Stortinget mindre enn seks prosent oppslutning.

Det er fløypartiene, med Frp i spissen, som topper listen over flest forslag. De har fremmet hele 70 av 269 saker det siste året.

Valgforsker Johannes Bergh tror det fragmenterte Stortinget, og flere runder med mindretallsregjeringer har gjort det mer attraktivt å fremme representantforslag.

– Poeng å tape

I vår stemte Stortinget for eksempel over Krfs forslag om å innføre 13-årsgrense for kjøp av smarttelefon. Da sto KrF helt alene.

Bergh mener rett og slett mange av sakene er dømt til å bli stemt ned fra start. Han beskriver representantforslag som en metode for partiene å vise hva de står for, selv om de sjelden vinner fram.

Der får han støtte fra Raknes:

– Litt av poenget er at de andre partiene skal stemme imot. Da kan man si i debatter at «vi ønsket mer penger til dette, men det var dere imot», forklarer han.

Likevel mener begge forskerne det er viktig å understreke at alle representanter skal ha rett til å stille de forslagene de ønsker på vegne av sitt parti.

Vanskelig for styringspartiene

Raknes tror partier kan nøle med å stemme for et annet partis forslag for å unngå å gi dem æren for gjennomslag. Samtidig trekker han fram at representantforslag kan ende med å få overraskende flertall. Han nevner kutt i avgiften på drivstoff som et eksempel.

Representantforslagene har historisk hatt lav gjennomslagskraft. Høyre og Arbeiderpartiet går ofte sammen om å stemme ned representantforslag.

NRKs gjennomgang viser at de to partiene stemmer sammen i 70 prosent av voteringene, de står nesten alltid sammen mot forslagsstillerne.

I dag har Høyre og Arbeiderpartiet til sammen kun 42 prosent oppslutning, og kan dermed ikke alene motsette seg forslag.

Populistisk preg

Raknes peker på at det ikke kun er i Norge de tradisjonelle styringspartiene gjør det dårlig.

Han mener også mange av representantforslagene har et populistisk preg.

– Representantforslagene fanger opp noe som folk er misfornøyd med, men er ofte både dyre og ineffektive.

I stedet etterlyser forskeren brede forlik og trekker fram forsvarsforliket som et eksempel på god politikk for befolkningen.

Samtidig har han liten tro på at skattekommisjonens arbeid vil bære frukter.

Raknes tror fløypartier som Rødt og Frp, har liten interesse av å gå inn i brede kompromisser.

– Såkalte styringspartier sliter nå i de fleste demokratiske land. Den populistiske trenden er veldig sterk. Det er vanskelig å bli populær og styre et land samtidig.

Elektrisitet på topp. Kirke på bunn.

Saker som er knytta til bygg, elektrisitet og samfunnssikkerhet har økt mest blant representantforslagene, viser NRKs tall.

Noen typer saker har blitt litt mindre populære. Dette gjelder blant annet saker om kunst, spesialundervisning og Den norske kirke. Samtidig er dette mindre vanlige temaer generelt, så nedgangen her gjør ikke opp for den kraftige oppgangen totalt.

Medieforsker-Raknes, som selv tidligere har jobbet som statssekretær for SV, tror også flere ansatte på Stortinget og sjenerøs partistøtte har gitt representantene rom til å fremme flere saker.

Likevel, mange forslag gir mer arbeid for representanter og rådgivere, og mindre tid til å forberede sakene godt.

– Mange av disse forslagene holder ikke veldig høy kvalitet, konkluderer han.