16 hours ago
2
- Finansminister Stoltenberg mener Frp tar feil når de sammenligner matvarepriser i Norge og Sverige.
- Han påpeker at norske lønninger og kjøpekraft er høyere enn i Sverige, og at nesten ingen land har bedre økonomi enn Norge.
- Arbeidsledigheten er nesten dobbelt så høy i Sverige som i Norge.
- Stoltenberg advarer mot å kun se på priser, og sier at ingen ville foretrukket Tsjad fremfor Norge.
– Fremskrittspartiet må slutte å snakke ned Norge i forhold til Sverige. De fleste nordmenn ville tape på å bytte med en svenske, sier Jens Stoltenberg (Ap) til E24.
Det var i spontanspørretimen på Stortinget uken før 17. mai at Frp-leder Sylvi Listhaug spurte finansministeren hvorfor ikke Norge kunne halvere matmomsen, slik Sverige har gjort, med henvisning til stigende matvarepriser.
Stoltenberg svarte slik i Stortinget:
– Ja, jeg er helt sikker på at matvareprisene er lavere i Sverige enn i Norge. De er enda lavere i Bulgaria, eller i Tsjad for den saks skyld, men det betyr jo ikke at folk i Bulgaria eller i Tsjad har det bedre enn nordmenn.
Les også
AI-boomens nye børsvinnere: – Det er enorme tall
Svarer på spørsmål
I etterkant har Listhaugs partikollega Tom Staahle sendt et skriftlig spørsmål til Stortinget og finansministeren:
«Kan statsråden redegjøre for hvorfor Tsjad er en god parallell til Norge i diskusjonen om redusert matmoms, og gi en oversikt over pris- og lønnsvekst i Republikken Tsjad de siste fem årene?»
Representanten etterspør «hvorfor finansministeren mener Tsjad er en god parallell til Norge i diskusjonen om behovet for lavere matmoms og matvarepriser?»
Nå svarer Stoltenberg på det skriftlige spørsmålet.
– Å sammenligne land ved å se på prisnivå, sier ikke noe om hvordan folk har det. Det er lett å finne land der prisene er lavere enn i Norge, men det er vanskelig å finne land der lønningene er høyere. Samlet er det ytterst få land i verden der folk flest har mer å rutte med enn Norge, sier sosialøkonom Stoltenberg da vi snakker med ham på vei inn i helgen.
– Ingen vil bytte med Tsjad
Han vender tilbake til poenget med Tsjad:
– Ingen ville drømme om å bytte Norge med Tsjad, selv om prisene der er enda lavere enn i Sverige.
BEDRE LØNN: Gjennomsnittlig årslønn i Norge i 2024 for en fulltidsansatt var ifølge OECD ca. 720.000 norske kroner, mens den i Sverige var på ca. 530.000 svenske kroner. Foto: Skjalg Bøhmer VoldI Sverige reduserte de matmomsen fra 12 til 6 prosent 1. april 2026. Dette skal gjelde ut 2027.
Da Norges Bank satte opp styringsrenten 7. mai, uttalte Frp-leder Sylvi Listhaug til VG at nettopp prisveksten benyttes som årsak til behovet for renteheving. Frp ønsker å halvere matmomsen fra dagens 15 prosent.
I svaret sitt til Stortinget viser Stoltenberg til OECD-tall for lønnsnivå i Sverige og Norge:
Ifølge OECD var gjennomsnittlig årslønn i Norge i 2024 for en fulltidsansatt ca. 720.000 norske kroner, mens den i Sverige var på ca. 530.000 svenske kroner. Regnet med dagens valutakurser, gir det en nominell lønnsforskjell på ca. 35 prosent. Når OECD justerer for prisforskjeller og måler i felles valuta – altså ser inntekts- og prisnivå i sammenheng – får de at det norske lønnsnivået er nesten 25 prosent høyere enn i Sverige.
Økt kjøpekraft
Finansministeren understreker at det er bra med oppmerksomhet om folks privatøkonomi, og anerkjenner at selv om folk generelt ifølge ham har fått bedre råd i Norge de siste årene, så betyr ikke det at alle har god råd.
– Fra 2020 til 2025 har reallønnen vokst med 2,5 prosent. Det vil si at lønningene har vokst mer enn prisene i Norge. Mens i Sverige har reallønnen gått ned med 3,5 prosent – prisene har vokst mer enn lønningene.
HØYE KOSTNADER: – Sverige halverte matmomsen 1. april i år. Resultatet er at prisene på mat er redusert med 5,5 prosent i april. I Norge økte matprisene med 2,9 prosent, påpekte Sylvi Listhaug (Frp) i Stortingets spørretime forrige uke. Foto: Skjalg Bøhmer VoldTall fra SSB viser at det bare er de siste to årene at reallønnen, eller kjøpekraften, i Norge har økt. I 2022 og 2023 var det en nedgang i kjøpekraften.
Året før, i 2020 var det en svak oppgang og i 2021 var reallønnen flat.
– Det var noen vanskelige år i Norge også. Poenget er ikke å si at ingen sliter med økonomien i Norge, tvert imot er det for mange som sliter med økonomien i Norge. Men Frp sier at alt er mye bedre i Sverige, og det er feil, svarer Stoltenberg.
Lavere ledighet
I sitt svar til Frp, poengterer Stoltenberg at arbeidsledigheten er lavere i Norge enn i Sverige.
«I Norge var AKU-ledigheten i mars 2026 på 4,7 prosent. I Sverige var AKU-ledigheten i mars 2026 på 8,7 prosent».
– For at det skal være meningsfullt å se på lønnsforskjeller, så må man ha lønn, og da må man være i jobb. Også der kommer Sverige dårligere ut med nesten dobbelt så høy arbeidsledighet, sier Stoltenberg på vei ut i pinsehelgen.
Og til representant Staahles spørsmål om Tsjad-statistikk, svarer Stoltenberg med å legge ved en tabell over prisveksten i Tsjad. Statistikk for lønnsveksten i det sentralafrikanske landet beklager Finansdepartementet at det var vanskelig å oppdrive fra pålitelige kilder.
En som er enig med Stoltenberg i at prisene ikke er så høye i Norge, er kjøpmann Ole Robert Reitan.
– Sannheten er jo at maten i Norge ikke er dyr. Vi bruker mindre andel av inntektene våre på mat enn nesten overalt ellers, har Reitan nylig uttalt i serien Langs E24.
English (US)