For første gang på lenge har Karoline Knotten (30) ifølge seg selv tatt et steg tilbake.
Rapporterer fra Anterselva Lørdag 1. februar kl. 09:43Kortversjonen
- Karoline Knotten er skuffet over sesongen, selv om hun har en pallplass fra Hochfilzen.
- Sykdom har tvunget henne til å stå over renn og har påvirket resultatene negativt.
- Knotten håper på fremgang og et sterkere lag på kvinnesiden for å kunne prestere bedre og ta nødvendige pauser.
– Totalt sett har det vært dårlig. Jeg har hele tiden vært på etterskudd, jeg kommer akkurat i vater, så er det ned igjen.
Slik oppsummerer Karoline Knotten inneværende sesong.
Riktignok har hun en pallplass fra Hochfilzen, men sykdom har gjort at hun både har stått over renn og havnet laaangt ned på resultatlistene i noen av dem hun har gått.
– For personen «Karo» har det vært tøft.
Der den forrige sesongen var hennes beste noensinne
, har hun nå bare fått ut sitt beste i enkelte glimt.– Jeg er ikke her bare for å starte, det er jeg for gammel til. Jeg har målsetting om gode resultater, sier 30-åringen da VG møter henne i Anterselva.
– Jeg kan ikke ha mange sesonger til der jeg går fra pallen til 50.-plass sånn som i år. Form svinger på alle. Du ser det på Johannes (Thingnes Bø) nå, men når han sliter, er han likevel topp ti.
Hun presiserer at det ikke nødvendigvis er alderen i seg selv hun tenker på, men hvor mange år hun har vært i gamet.
Syv år er gått siden verdenscupdebuten.
– Jeg har lyst til å se fremgang. Det har jeg vært god på før, tatt et steg hvert år. Denne sesongen har jeg tatt et steg tilbake.
I Ruhpolding like etter nyttår var hun tilbake innenfor topp ti. Pilene er på vei i rett retning, og det i grevens tid: 12. februar begynner første øvelse i VM i Lenzerheide.
Kvinnelandslaget har hatt sitt å stri med denne sesongen.
Ikke bare har Knotten stått over og slitt med sitt, Ingrid Landmark Tandrevold mistet store deler av innledningen grunnet sine hjerteproblemer.
At det har vært såpass tynt i toppen, har gjort at Knotten muligens har pushet det litt lengre enn nødvendig.
– Jeg har vært litt misunnelig på gutta. Hvis jeg hadde vært sliten, kunne jeg stått over om jeg var på herrelaget – men på damelaget må man gå, sier hun.
Hun viser til at de tidvis var nede i to norske løpere på start på kvinnesiden.
– Derfor tror jeg at jo bedre lag vi får, jo lettere blir det for oss andre å bli mer kynisk å si ifra når vi trenger fri for å komme i form.
I den siste konkurransehelgen før VM-start i februar, viste kvinnene formtegn med annenplass på sprinten. Dog med en stor dose dramatikk: