PST: Faren for russisk sabotasje øker – russere er utvist

3 months ago 12

PST sier at russisk etterretning gjør ulike forberedelser til sabotasje i Norge. I fjor ble to russiske borgere pågrepet i Troms.

Rapporterer fra Tromsø Onsdag 29. januar kl. 16:14

Kortversjonen

PST advarer om økt russisk sabotasjeaktivitet i Troms.
To russere ble i fjor pågrepet i et skjermingsverdig område og utvist fra Norge.
Troms registrerte 260 sikkerhetshendelser i 2024, hvorav 150 var droneobservasjoner.
PST mener hendelsene kan være knyttet til krigsforberedelser.

– Jeg tror vi er særlig utsatt her i Troms, og vi ser at det er økt interesse fra russisk side for å drive kartlegging, og mulig sabotasje, sier Gunnar Fugelsø til VG.

Han er distriktsleder for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Troms.

– Vi har tungt militært nærvær av norske og allierte. Og det er mye av stor samfunnsmessig verdi i Troms, fortsetter han.

Han bekrefter hendelsen med de to pågrepne russerne, men vil ikke fortelle hvor det skjedde, eller omstendighetene rundt.

– Men jeg kan bekrefte at de to russiske borgerne som hadde tatt seg inn på et skjermingsverdig område, ble utvist fra Norge og Schengen-landene i et bra antall år fremover, sier Fugelsø.

Press

– Presset er økende, bekrefter utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) overfor VG i Tromsø.

Han deltar på nordområde-konferansen Arctic Frontiers onsdag, i et panel om sikkerhet.

– VI har ikke vært like utsatt som en del av våre allierte. Men vi lærer av hverandre, og er veldig mye mer bevisst på faren for sabotasje. Derfor blir vi bedre på å dele informasjon mellom landene, sier Eide.

260 hendelser i Troms

Politiet i Troms registrerte 260 sikkerhetstruende hendelser som ble rapportert inn i fylket i 2024. 150 av dem var observasjoner av droner.

Noen av disse hendelsene går videre til PST for ytterligere etterforskning. Fugelsø sier det er viktig å reagere raskt for å sikre bevis.

Skadene på flere sjøkabler i Østersjøen de siste månedene gjør at norsk politi og PST er ekstra oppmerksomme. Det har også vært kabelbrudd i nord, og mellom Svalbard og fastlandet, de siste årene. Flere saker er henlagt på grunn av mangel på bevis.

– Men kanskje var det forsøk på sabotasje, sier den lokale PST-sjefen.

Krigsforberedelser

– Noen har kalt dette for «krigsforberedende tiltak»?

– Det kan det være, sier Fugelsø.

– Det kan være aktiviteter som er egnet til å skape frykt, eller å påvirke. Men det kan også være kartlegging av sårbarheter, som kan utnyttes i spissere situasjon som krise eller krig, sier han.

Les også: 2024: Putins agenter jakter på Forsvarets hemmeligheter

Kabelbrudd henlagt

PST og politiet i Troms har undersøkt brudd på undersjøiske kabler de siste årene. Fugelsø sier at sakene er henlagt. Det har ikke vært mulig å bevise hvem som eventuelt sto bak.

Fugelsø tar VG med langs bryggene i Tromsø havn. Der ligger en rekke russiske fiskefartøy som leverer fangst til land. Tromsø er en av tre havner i Norge som er åpne for russiske fiskere.

Men ikke bare det: Tromsø er også en attraktiv havn for norske og allierte marinefartøyer.

– Generelt kan jeg si at vi alltid vil ha stor oppmerksomhet på havnene. Her i havnen har vi har sett og registrert personer her som kan kobles til russisk etterretning, sier han.

Fugelsø forteller om cyberangrep mot underleverandører som leverer varer og tjenester til skipsfarten, åpenbart med formål å ta seg videre til datasystemene til de store leverandørene.

Kan ikke slå fast sabotasje

Nato-landene i Østersjøen har vært utsatt for en rekke undersjøiske kabelbrudd mellom landene det siste året. Nato har advart mot mer sabotasje i en mer krevende sikkerhetspolitisk krise mellom Russland og vestlige land.

Men ingen av landene har holdt Russland ansvarlig for enkelthendelsene i Østersjøen. Når en nasjon går ut og holder et annet land ansvarlig for en handling, omtales det som attribuering.

– Det er ikke konstatert sabotasje i noen av hendelsene i Østersjøen, sier Niels Markussen til VG. Den danske kommandørkapteinen er sjef for Natos nye operasjonssenter for undersjøisk infrastruktur, som holder til i Storbritannia.

– Attribuering er vanskelig. Det er ikke mye DNA eller fingeravtrykk å finne. Skal man ansvarliggjøre en stat for slike handlinger, krever det virkelig sikre bevis, sier han.

Read Entire Article