Kortversjonen
- Psykolog Pål Grøndahl sier det er mulig å lure flere fagpersoner til å tro at man er for syk til å sone i fengsel.
- Eirik Jensen har vært midlertidig løslatt i nesten to år på grunn av sykdom, men i en tekstmelding står det at sykdommen er «et skuespill».
- Jensens advokat mener det ikke finnes noen beviser for at han spiller skuespill.
- Seks fagpersoner har konkludert med at Jensen virkelig er syk.
Den straffedømte eks-politimannen Eirik Jensen (67) har i snart to år vært midlertidig løslatt
fra straffen på 21 års fengsel på grunn av sykdom.VG kunne torsdag forrige uke avsløre at helsetilstanden hans omtales som «et skuespill» i en tekstmelding skrevet av samboeren.
Samtidig har seks fagpersoner konkludert med at Jensen virkelig er syk.
Men er det i det hele tatt teoretisk mulig å lure fire psykiatere, én fastlege og en psykolog?
Psykolog Pål Grøndahl (63) er klokkeklar i sitt svar:
– Ja.
Psykolog
Unøyaktig vitenskap
Grøndahl har forsket på rettspsykiatrien, som ofte handler om at psykiatere og psykologer vurderer om noen er for syke til å dømmes eller sone straffen sin.
I syv år jobbet han ved det som da het politilegens kontor. Der var en del av jobben hans nettopp å vurdere om domfelte var så syke at de måtte få utsatt soningen av straffen sin.
Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.
– Jeg har også blitt lurt, sier Grøndahl.
– Hvordan er det mulig?
– Det er fordi at vi oftest baserer våre vurderinger på klinisk skjønn
i slike saker, sier Grøndahl.Det finnes for eksempel ingen blodprøve som kan påvise psykose.
Selv om psykiatrien er en vitenskap, er det i mange tilfeller større grad av usikkerhet knyttet til feltet enn i en del naturvitenskapelige disipliner, påpeker Grøndahl.
VG har spurt Jensens advokat, Farid Bouras:
– Har Eirik Jensen spilt skuespill?
– Det finnes ingen dokumentasjon som tilsier at Eirik Jensen har iscenesatt sin helsetilstand, skriver Bouras i en e-post til VG.
Bouras viser til de seks som har konkludert med at Jensen er syk:
– Deres konklusjoner bygger på faglige observasjoner samt medisinske og metodiske vurderinger – ikke på antagelser eller spekulasjoner, skriver han.
Å antyde at de er blitt lurt, «uten å fremlegge konkrete bevis», kaller han en «spekulativ mistillit» til «eksperter med lang erfaring».
– Å insinuere at Jensen bevisst kan ha manipulert eksperter som er trent i å avdekke slike forhold, innebærer en alvorlig beskyldning som krever solide bevis, ikke løse antagelser, skriver Bouras.
Psykiater Pia Jorde Løvgren (52) er én av de to som har vurdert Eirik Jensen på oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).
En rutinemessig del av oppdraget deres var også å vurdere om Jensen simulerte.
Ifølge VGs opplysninger konkluderte de to med at Jensen ikke spiller.
– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, sier hun til VG.
– På generelt grunnlag: Er det mulig å lure og drive skuespill overfor en sakkyndig?
– Alle kan lures, det gjelder vel også journalister.
Løvgren understreker at de som offentlig oppnevnte rettspsykiatere ikke bestemmer om noen er for syk til å sone eller ikke – det er det Kriminalomsorgen som gjør.
– Vi uttaler oss alltid med forbehold og må basere oss på dokumentasjonen vi har tilgjengelig. Og den dokumentasjonen må være etterprøvbar, forklarer hun.
Psykologspesialist Hanna Foss Berget (41) er den andre som har vurdert Jensen på oppdrag for KDI.
– Jeg har ingen kommentar til enkeltsaker, sier hun.
Innleid av Jensens apparat
Psykiaterne Lars Weisæth (83) og Stein Opjordsmoen Ilner (82) er i flere runder blitt hyret inn av Eirik Jensens støtteapparat for å levere vurderinger av ham.
Ingen av dem ønsker å la seg intervjue.
– Dette må du kontakte hans advokat om, sier Weisæth.
Jensens fastlege og behandlende psykiater har også konkludert med at han er for syk til å sone i fengsel.
VG har vært i kontakt med fastlegen, men han har ikke besvart noen spørsmål. Heller ikke psykiateren, Vishal Kuram Sangar, har besvart VGs henvendelser.
Grøndahl mener man må skille mellom vurderinger fra offentlig oppnevnte sakkyndige på den ene siden, privat innleide sakkyndige på den andre, og fastleger og behandlere på den tredje.
Han mener det som veier tyngst, er uttalelser fra offentlig oppnevnte.
Grøndahl, som uttaler seg på generelt grunnlag, mener sakkyndige som hyres inn av den straffedømte eller tiltalte, har en uuttalt binding fordi fagpersonen får betalt av noen som håper på et visst utfall.
Vurderingene han mener tillegges minst tyngde, er dem fra fastleger og behandlere.
Sakkyndige som hyres inn av den straffedømte eller tiltalte, har en uuttalt binding fordi fagpersonen vet at han får betalt av noen som håper på et visst utfall, mener Grøndahl.
Nederst rangerer han på generelt grunnlag uttalelser fra fastleger og behandlere, fordi han mener det der ofte oppstår en form for allianse, hvor legene lar sympati for pasienten sin overstyre faglige vurderinger.
Spørsmål og svar om Eirik Jensen-saken
Hvem er Eirik Jensen?Eirik Jensen begynte i politiet i 1977 og var i mange år en av de mest kjente politimennene i Norge. Han ledet blant annet politiets kamp mot kriminelle gjenger tidlig på 2000-tallet. Han skrev også bok om sitt eget arbeid og var mye i media.
Arrestert for å samarbeide med hasjsmuglerEirik Jensen ble i 2013 arrestert og senere tiltalt for å ha samarbeidet med Gjermund Cappelen, som antas å være blant norgeshistoriens største narkotikasmuglere.
Politiet mente Jensen blant annet hadde varslet Cappelen om hvorvidt det var kontroll ved grensen når han førte hasj inn i landet, og at Cappelen betalte Jensen penger, som utgjorde korrupsjon. Jensen har hele veien nektet for å ha gjort noe ulovlig.
Det tok lang tid før saken mot Jensen ble avgjort, blant annet fordi saken måtte gå om igjen i ankedomstolen Borgarting lagmannsrett. Først i 2020 kom endelig dom: Jensen ble dømt til 21 års fengsel. Retten kom til at han hadde latt seg korrumpere og bidratt til innførsel av store mengder narkotika til Norge.
Sluppet fri midlertidig i 2023I desember 2022 ble Jensen overført fra fengsel til sykehus. Han hadde da i lengre perioder isolert seg i fengselet, og også nektet å spise fengselets mat. I januar 2023 ble han ført tilbake til fengselet, men få dager senere var han tilbake på sykehus.
I mars 2023 konkluderte Kriminalomsorgen med at han var soningsudyktig og han ble sluppet fri midlertidig. Denne midlertidige utsettelsen er siden blitt forlenget to ganger.
I mai 2024 besluttet Kriminalomsorgen at Jensen skulle tilbake for å begynne å sone igjen, men kort tid etterpå ble Jensen igjen innlagt på sykehus. Avgjørelsen er nå oppe til ny vurdering, som ennå ikke er klar. I mellomtiden slipper Jensen å sone.
Uønsket svar – rett i søpla
Grøndahl forteller at han en gang ble hyret inn privat en domfelt for å gjøre en vurdering av om han var for syk til å sone. Grøndahl var den siste i en rekke fagpersoner som var leid inn, og de andre hadde allerede konkludert med at mannen var for syk.
– Den ene som var offentlig oppnevnt, var den eneste som til da var kritisk til vurderingen av at han var for syk.
Grøndahl forteller at han etter en lang samtale og testing av mannen også kom til at han ikke var for syk til å sone videre.
– Jeg skrev erklæringen og sendte den til hans advokat. Du kan gjette hvor den gikk? Rett i søpla.
Finnes tester
Reaktiv paranoid psykose er diagnosen som ligger til grunn for at Eirik Jensen er midlertidig løslatt fra fengselet.
Grøndahl sier det er utviklet flere tester og sjekklister, med spesifikke spørsmål og fremgangsmåter psykiatere kan bruke for å forsøke å avdekke om noen simulerer psykose.
Men disse er ikke oversatt til norsk og tilpasset norsk kontekst.
– Oversetting koster penger. Tar tid. Men jeg skulle veldig gjerne gjort det. For jeg tror vi har for lite standardiserte metoder, og da står vi igjen med det kliniske skjønnet, sier Grøndahl.
I en av sine bøker, «Rettspsykiatriske beretninger», skriver han også at det er «ekstremt vanskelig» å simulere psykose over tid, som gjør at observasjon 24 timer i døgnet vil være effektivt.
Men så omfattende observasjon gjøres veldig sjeldent, forteller Grøndahl.
«Vanskeligere å lure seks»
Svein Øverland (56) leder Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS).
Enheten fører en liste over 204 sakkyndige de går god for – og foreslår hvilke som skal brukes når påtalemyndigheten
trenger en vurdering.– Er det mulig å lure seks fagpersoner med et skuespill?
– Det er i hvert fall mulig å lure fagpersoner. Det er vanskeligere å lure seks fagpersoner enn én, sier Øverland.
Psykolog og leder i NERS
– Men klart, hvis det er feil opplysninger, eller hvis noen er bevisst gir feil informasjon, så vil jo det påvirke konklusjonen. Og det er jo mulig å spille syk, eller å gi feil opplysninger, enten bevisst eller som en misforståelse. Og da kan folk bli lurt selv, erfarne personer, spesielt hvis en person har satt seg inn i hvordan man kan gjøre det, sier Øverland.