Psykolog om familiedrap: – Vi kan ikke forutsi dem

– Husk at Norge er et veldig fredelig samfunn. Derfor påvirker disse drapene oss ganske mye, sier psykolog Pål Grøndahl.

Natt til torsdag ble en kvinne i 30-årene funnet drept i et hus i Gjerdrum.

Kvinnens ektemann er pågrepet for drapet. Og for drapsforsøk mot parets datter i barnehagealder.

Han har erkjent straffskyld. Mannens forsvarer sier han forklarer handlingene med samlivsbrudd og økonomiske problemer.

Dårlig krise-håndtering

Psykolog Grøndahl har skrevet bok om drap. Og i februar svarte han NRKs lesere om drap i nære relasjoner.

Ifølge ham er det særlig én ting som går igjen i alle disse sakene: gjerningspersonen, stort sett en mann, er i en krise.

For eksempel at partneren vil gå fra dem. Eller stor gjeld og økonomiske problemer. Slike kriser klarer de fleste av oss å takle.

– Mens det er noen som har så mye i bagasjen at de ikke klarer å håndtere den krisen der. At vedkommende forlater deg, eller at du mister ansikt ved at du ikke kan bære det økonomiske. Eller at det er andre forhold som gjør at du reagerer dysfunksjonelt, som vi kaller det, sier Grøndahl.

De har rett og slett ikke lært seg å håndtere vonde følelser og katastrofer i livet, mener psykologen.

Han mener det viktigste man kan gjøre for å hindre slike drap, er å forebygge. Ta det på alvor når noen søker hjelp. Og sikre at de får det.

– Jeg syns for eksempel det er hårreisende å høre at man legger ned krisesentre på grunn av dårlig tilgang på penger i kommuner. For de er utrolig viktige i å kunne forebygge fatale hendelser.

Høytider vanskelig

Jula nærmer seg. Familiehøytiden over alle familehøytider.

Men jula er ikke like idyllisk for alle familier. På nyttårsaften i fjor drepte en 19-åring moren og stefaren sin, før han tok sitt eget liv.

Jula kan eskalere problemer som allerede er der, tror forsker og psykolog Gertrud Sofie Hafstad.

– Det som er spesielt med jula, kanskje spesielt for de familiene der det er vold allerede, så er det en tid man er mer sammen. Det er ofte et høyere alkoholinntak, sier hun.

Det kan øke spenningene. Og for noen kan ting virke ekstra svart i jula - når samfunnet forteller deg at du skal ha det fint og kose deg.

– Nå vet vi ikke om det er økning av vold i høytidene, men vi vet at det er en større tilgang på hjelpetjenester som alarmtelefonen eller ulike typer hjelpelinjer, sier Hafstad.

– Så vi antar at det er noe som skjer der, som kan skyldes denne dynamikken.

Skiller seg fra partnerdrap

I år er 34 mennesker drept i Norge. Litt over halvparten av ofrene er menn. Mens 9 av 10 av gjerningspersonene er det.

Og der menn i større grad blir drept av bekjente, blir kvinner stort sett drept av en nær relasjon.

For eksempel en kjæreste, ektemann - eller en eks. Og i såkalte «partnerdrap» er det ofte mange varsellamper på forhånd, ifølge Grøndahl:

– Det er at en del har vært tidligere domfelt. De har hatt noe alkohol- eller rusmisbruk, psykisk lidelse, vært vitne til vold.

– Og ikke minst at de har tidligere utøvet vold i forholdet. Det er ofte et rødt flagg.

Mens for familiedrap - som saker der foreldre dreper barn, eller omvendt - er situasjonen en annen.

Der er det ofte ikke slike «røde flagg».

– Kan ikke forutsi dem

Ifølge Grøndahl begås slike drap ofte av folk som ikke er dømt tidligere. Som ikke har begått vold, eller rusa seg. De har fungert i hverdagen. Rett og slett virka som ganske vanlige folk.

– Og så har de da reagert voldsomt på en eller annen krise som man ikke alltid nødvendigvis får tak i i ettertid.

Dette er noe av grunnen til at akkurat disse drapene er så sjokkerende, tror han. Fordi folk ikke ser det komme. Ofte sitter de som kjenner gjerningspersonen igjen vantro.

– Disse drapene... vi kan ikke forutsi dem, mener Grøndahl.

For de fleste mennesker er det helt ubegripelig at en tilsynelatende «vanlig» person kan gjøre noe slikt, sier han.

– Det går utover uskyldige mennesker. Vi har vanskeligheter for å fatte hva som kan gjøre at et menneske kan ta livet av partneren sin, barna sine og til og med bikkja.

Avviser smitte-effekt

I begynnelsen av året slo Kripos alarm om drapstallene. Og det høyeste tallet på partner- og familiedrap på ti år.

Men selv om det kan være lett å tenke det, er det lite som tyder på en smitteeffekt, mener Grøndahl. Og forskninga er enig. Det er ikke mulig å bevise at slike drap «smitter», eller inspirerer.

Men vi mennesker leter etter mønstre, og derfor tror vi for eksempel at drap kort tid etter hverandre må henge sammen, ifølge psykologen.

– Husk, etter den, la oss kalle det bølgen, i januar, tidlig på året, så ble det stille. En god stund. Og så har vi ikke hatt tilsvarende alvorlige hendelser på flere måneder, sier Grøndahl.

Såkalte «drapsbølger» kan komme med noen års mellomrom, men historien viser at det heldigvis er kortvarig, sier Grøndahl.

Han understreker at det ikke er sånn at det skjer mange partner- og familiedrap i Norge.

– Det virker som om vi har forferdelig mange partnerdrap i Norge, men det har vi ikke. Vi har få drap, men andelen partnerdrap er ganske mange av de få drapene.