Rått og brutalt – men svaret var enkelt

4 days ago 8

I en måned har de bare spilt mot gule vester på trening. Bare én av dem hadde startet en VM-kamp.

Plutselig kom et av klodens beste lag mot dem av full kraft.

Det føltes rått og brutalt før det startet og enda verre etter 20 minutter.

Det som i utgangspunktet var en av tidenes største norske kamper, gikk mot å bli en av de verste.

Hele verden så på, hele Norge festet og hele laget skalv.

Det var tverrligger etter tjue sekunder, baklengsmål etter sju minutter, baklengsmål etter tjue minutter. Norge ga bort ballen hele tiden og alt gikk så ufattelig fort.

Det var Dembélé med høyre, det var Dembélé med venstre. Han vet ikke selv om han er høyre- eller venstrebeint, og det norske forsvaret visste ikke hvor han var.

Dembélé vred seg i alle retninger, Fredrik Bjørkan ble altfor alene mot ham, og selv om alle visste hva som skulle skje når han fikk ballen, var det ikke mulig å stoppe ham.

Kunne dette bli tosifret?

Et knusende tap hadde vært drepende, og Ståle Solbakken ville garantert fått masse kjeft. Bytte ut ti av elleve spillere? Sende utpå en fullstendig sjanseløs gjeng mot nasjonen som kommer fra to strake VM-finaler? Hvor smart var dette for stemningen i leiren?

Men hjelpen var nær. Andreas Schjelderup fikk fatt i ballen rett fra avspark, fant Thelo Aasgaard, som kroppsfintet seg fri og hamret ballen i mål med innsiden av foten, som om han var på trening i Greensboro.

Norge løftet seg, heller ikke en tredje Dembele-oppvisning kunne ta motet fra reservegjengen, og i mål imponerte etter hvert en meget våken Egil Selvik.

Fintene til Oscar Bobb tok tak på 2. omgangen. Men Jørgen Strand Larsens skudd var for slapt fra elleve meter, og ígjen viste Bobb at avslutningene ikke er hans styrke. Isteden ødela Désiré Doués 4-1-scoring på overtid noe av helhetsinntrykket.

«Jeg er skruppelløs», sa Ståle Solbakken i forkant av mesterskapet og snakket om laguttakene sine. Han holdt ord.

Han brydde seg null om at han skuffet fans og TV-seere og på mange måter hele VM.

Det rant inn med utenlandske journalister i Foxborough. De skulle se Kylian Mbappé mot Erling Braut Haaland, de fikk se Mbappé mot Henrik Falchener.

«Da kan vi snu igjen,» bemerket franskmenn VG snakket med noen timer før kamp, men hvis det er noen som skulle ha erfaring med slike valg er det dem. Frankrike har gjort det samme en rekke ganger.

USA hadde byttet ni spillere dagen før, men det blir ekstra synlig når Norge foretar et slikt grep. Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard er så mye større stjerner enn resten, og den norske førsteelleveren er så til de grader satt.

Norge røk på sitt første nederlag etter tolv strake triumfer i tellende kamper, men det føles nesten som en seier det også.

Det var kynisme på sitt råeste – men det var nødvendig. Han hadde ikke noe valg. Det norske kampoppsettet er ekstremt tøft, med tanke på antall dager mellom kampene.

Hvis uttaket er et problem, er det VMs – ikke Solbakkens.

«Aux Champs-Élysées» runger ut over Gillette Stadium utenfor Boston, men det kunne gjerne vært «Optimist» igjen. Det er i hvert fall ikke mulig å bli mer pessimistisk foran tirsdagens 16-delsfinale, der en helt uthvilt gjeng skal opp mot Elfenbenskysten.

Norge kunne fått Sverige i neste runde, men en seier over Frankrike hadde kostet voldsomt med krefter.

Kanskje er Sverige, som det trolig hadde blitt, litt dårligere enn Elfenbenskysten, men det vet vi ikke. Og det er ikke slik at man kan konkludere med at dette var en feil beslutning av Ståle Solbakken, dersom det blir tap på tirsdag.

For det vet vi heller ikke.

Det var bare et spørsmål den norske sjefen måtte stille seg på forhånd: Skal vi prøve å slå Elfenbenskysten med friske bein eller Sverige med nedslitte?

Det svaret var enkelt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article