Plutselig var Jonas Gahr Støre tydelig. Det overrumplet visst alle.
Det har spisset seg vanvittig til i regjeringen. En uenighet som har ulmet hele veien, ble over natten fullstendig drama.
Saksbehandlingen av EU-direktivene om energi har gått sin sakte gang. Det har vært samtaler i regjering om EU og energipolitikk siden i fjor vår.
Så lander statsminister Jonas Gahr Støre på at tre direktiver bør vedtas. Alle er enige om at disse er de minst kontroversielle, og de påvirker hverken strømpriser eller naturressurser. Så får de bruke tiden de trenger, og eventuelt utfordre EU, på det som er vanskelig.
Det høres jo ut som et kompromiss, egentlig.
Men Sps reaksjon var beinhard. Det er uaktuelt å sitte i regjering hvis Ap insisterer på å få direktivene vedtatt, var meldingen.
Regjeringen henger i en tynn tråd. Alt er fortsatt uavklart. Vi er vitne til både hardt spill og genuin uenighet.
Men både Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har sagt tydelig at de ønsker å finne en løsning.
Slik Vedum snakket på pressekonferansen mandag, åpnet han et bitte lite rom for det. Han unngikk å svare på spørsmål om selve direktivene, men snakket mye om hvor urimelig det er at strømprisen tidvis er ekstremt høy sørvest i landet.
Han hamret løs mot Frp og Sylvi Listhaug, og snakket om mer nasjonal kontroll på strømkabler.
I forslaget til partiprogram har Arbeiderpartiet beveget seg noen skritt i samme retning.
Men det hele er litt ute av kontroll nå. Det er ikke sikkert det bærer, selv om partilederne ser ut til å ha et genuint ønske om å finne ut av det.
Det er vanskelig å se en vei ut av krisen, uten at enten Vedum eller Støre bøyer av.
Støre overrasket nær sagt alle ved å være tydelig da han møtte pressen på fredag. Særlig i Sp, men også i deler av Ap, kom det negative reaksjoner på hans klare tale på fredag.
Det er delvis forståelig: Det er uvant å høre Støre så tydelig si hva han mener. Han argumenterte sterkt for direktivene.
Midt i en så betent konflikt, ville det kanskje vært mer klassisk Støre å velge rundere formuleringer. Men i en konflikt er det heller ikke urimelig at en partileder markerer hvor partiet står, og argumentere for det han selv står for.
Ap har plutselig fått en tydelig leder. Nettopp det partiet har trengt. Men så er det ikke alle som liker det likevel, akkurat nå.
Ap er i en ganske uavklart situasjon. Det er delte meninger om Støre som partileder. De som vil bytte han ut, har ikke sluttet å snakke sammen. Den situasjonen påvirker hvordan folk tolker det som skjer i regjeringsstriden, og hvordan de posisjonerer seg.
I Ap er det også delte meninger om hvor viktig det er å holde Sp i regjering. Det er en frykt for at hvis Sp nå går ut av regjering, vil det være umulig å få dem inn i regjering igjen senere.
Den frykten er nok overdrevet. Sp vil være motivert for makt også etter valget til høsten. Med mindre Sp tenker å gå i regjering med Frp, noe Vedum virker lite motivert for, vil begge partier trenge hverandre i fremtiden.
Men hvordan saken ender, kan påvirke Støres stilling som partileder. Det kan slå uheldig ut hvis han ikke får partiet med på å stå fast på å få vedtatt disse direktivene.
Det vil garantert svekke hans posisjon enda mer om han skulle gi etter for Sps krav.
I begge partier er det flust med folk som er lei av regjeringssamarbeidet. Slitne. Ferdige. Klare for å snakke mer fritt og være seg selv igjen. Særlig i Sp er det mange som mener en prinsippfast holding i alle EU-spørsmål er viktigere enn regjeringssamarbeidet.
Det er politisk kunst å finne en løsning nå.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.