Regjeringen vil endre partiloven: Ønsker åpenhet om økonomiske bidrag

2 months ago 27

Forslaget som sendes til høring for ekspressbehandling tirsdag vil ramme særlig de borgerlige partiene.

Tirsdag 18. februar kl. 12:14

Kortversjonen

Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker åpenhet om bidrag til politiske partier via organisasjoner og innsamlingsaksjoner.
Høringsforslag sendes til Stortinget, med ekspressbehandling på seks uker.
Reaksjoner på støtte til Frp gjennom Aksjon for Borgerlig Valgseier er en av årsakene til høringsforslaget.

Frp, Høyre, Venstre og KrF er partiene er blant dem som har mottatt støtte uten at giver er offentliggjort.

Kommunal- og distriktsdepartementet med statsråd Kjersti Stenseng i spissen ønsker åpenhet rundt bidrag som gis til de politiske partiene via organisasjoner og innsamlingsaksjoner.

Tirsdag sender regjeringen derfor ut et høringsforslag til behandling i Stortinget for å endre partiloven, melder departementet i en pressemelding.

Partiloven regulerer økonomisk støtte til partiene.

− Åpenhet om finansieringen av de politiske partiene er viktig for å opprettholde tilliten til partiene og demokratiet vårt, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng i en uttalelse.

– At det ikke er åpenhet om bidrag som gis via organisasjoner og innsamlingsaksjoner, er uheldig, mener hun videre.

Reaksjoner på Frp-støtte

En av årsakene til høringsforslaget er reaksjoner på at Aksjon for Borgerlig Valgseier (ABV) har samlet inn bidrag og videreformidlet dem til Frp ved flere anledninger.

I kommunevalget i 2023 mottok Frp 12 millioner kroner i valgkampstøtte fra ABV.

Regjeringen har vært under press for å gjøre noe med dette, men har avventet til at den nye Partilovnemnda var på plass, får VG opplyst.

Nå kommer forslaget: som må få godkjenning til ekspressbehandling i Stortinget (6 uker vs det normale 3 måneder) for å kunne vedtas i denne stortingsperioden.

– Problematisk

Partiloven skal sikre innsyn og bidra til åpenhet om finansieringen av de politiske partiene.

Det er derfor ikke lov for partiene å ta imot anonyme bidrag.
Partiene har heller ikke lov til å ta imot bidrag fra virksomheter under statens eller annen offentlig myndighets kontroll, eller bidrag fra utenlandske givere.
Partiene har plikt til å innrapportere bidrag og bidragsytere over bestemte beløpsgrenser.

Bidragene og bidragsyterne blir deretter tilgjengelige for befolkningen.

Kjersti Stenseng (Ap)

Kommunal- og distriktsminister

− Det er problematisk hvis noen prøver å omgå loven. Jeg mener derfor det er viktig at finansieringen av partiene blir enda mer åpen, i tråd med formålet i partiloven, sier Stenseng.

Foreslår ny bestemmelse

Departementet foreslår å ta inn en ny bestemmelse i partiloven som slår fast når partiene også må kjenne til de bakenforliggende giverne for å kunne ta imot et bidrag.

Regjeringen mener dette må gjelde:

Bidrag fra juridiske personer som har som formål eller vesentlig del av sin virksomhet å støtte politiske partier økonomisk.
Bidrag fra privatpersoner som har samlet
inn penger fra andre for å gi de videre til politiske partier.

Partilovnemda

Uavhengig organ under Kommunal- og distriksdepartementet. Møtes fire-fem ganger årlig.
Fører tilsyn og kontroll med finansiering av politiske partier.
Nemnda kan ikke instrueres i enkeltsaker. Partilovnemnda oppnevnes hvert sjette år.
Nemda har som oppgave å kontrollere at finansieringsbestemmelsene i partiloven følges.
Den kan fatte vedtak om sanksjoner og inndragning av ulovlige bidrag.
Partilovnemda kan utføre en tilsvarende kontroll med bidrag omfattet av lovforslaget som med andre bidrag.

I tillegg foreslår regjeringen at partiene skal rapportere inn bakenforliggende givere til Statistisk sentralbyrå, slik at de blir offentliggjort for befolkningen.

Beløpene skal ikke oppgis.

− Det betyr at de bakenforliggende giverne som har gitt beløp over de fastsatte grensene i loven, vil bli identifisert på nettsiden partifinansiering.no. Det er i tråd med formålet med
partiloven, sier Stenseng.

– Forslaget følger opp anmodningsvedtak fra Stortinget og innspill fra Partilovnemnda om å sørge for åpenhet om de bakenforliggende giverne, står det i pressemeldingen.

Departementet foreslår videre å øke beløpsgrensene knyttet til regnskapsplikt, bokføringsplikt og innberetningsplikt i tråd med den gjennomsnittlige utviklingen i konsumprisindeksen.

Hurtigbehandling

For at Stortinget skal kunne behandle lovforslaget i vår, må gjeldende frister for utarbeiding av høringsnotater kortes ned.

Høringsnotatet ble sendt på forkortet alminnelig høring – 6 uker i stedet for 3 måneder – tirsdag 18. februar.
I tillegg må departementsforeleggelsen av proposisjonen kuttes fra tre til to uker.
Lovproposisjoner skal normalt fremmes for Stortinget før påske.

Det vil ikke være mulig for denne proposisjonen.

Kommunal- og distriktsminister må derfor avtale med Stortinget når det må ha proposisjonen for å kunne behandle lovforslaget i vår. Den foreløpige tidsplanen tilsier at det ikke er mulig å fremme proposisjonen før 23. mai etter behandling i statsråd samme dag.

Read Entire Article