Rekordmange foreldre søker om pengestøtte i idretten: – Alarmerende

På Ranheim i Trondheim tikker forespørslene fra foreldre som sliter økonomisk inn mye hyppigere enn tidligere.

De trenger hjelp fra idrettslaget til å få endene til å møtes.

Trond Alstad, som er daglig leder i Ranheim Idrettslag, forteller at de har hatt en tredobling av antall henvendelser og søknader om økonomisk støtte de siste årene.

– Det er en kraftig økning og tendensen er klar og tydelig, sier Alstad til NRK.

Han er en av to personer som har tilgang til e-posten der alle forespørslene blir sendt. Nå er det flere «vanlige» familier som også spør om hjelp, forteller den daglige lederen.

– Situasjonen er alvorlig og det er på mange måter alarmerende at vi har havna der vi har nå, sier Alstad og fortsetter:

– Denne økningen vi ser i antall søknader, det er ikke bare lavere middelklasse. Det er flere i middelklassen, og kanskje mer også, som blir utsatt for dette og er nødt til å snu på krona for å få ting til å henge i hop.

Øker i hele byen

I Ranheim IL har foreldre mulighet til å søke om støtte to ganger i året og totalt 5500 kroner. Pengene blir øremerket treningsavgift, utstyr eller betaling for cuper og reiser.

– Kanskje vi er på vei mot en situasjon der det bare er de mest ressurssterke økonomisk sett som kan drive idrett. Det er høyst, høyst beklagelig og viktig å ta på alvor. Alle nivåene i det her må ta det på alvor og se hva vi kan gjøre for å legge forholdene til rette, slik at alle som vil drive idrett kan få lov til å drive idrett, sier Alstad.

Alle søknadene Ranheim får inn, sendes anonymt videre til idrettsrådet i Trondheim. Økningen av søknader er betydelig.

– Det er ganske dramatisk, sier styreleder i idrettsrådet i Trondheim, Anne-Lise Bratsberg, til NRK.

– Det er en dobling i antall idrettslag som ber om støtte nå enn tidligere. Det betyr at det er flere idrettslag som nå har møtt denne utfordringen, enn kun de «tradisjonelle» idrettslagene som er i bydeler med svakere økonomi, fortsetter hun.

Bare i Trondheim er det en økning på 39 prosent på ett år i antall familier som søker om støtte.

– Vi har fått søknader som omfatter over 1800 unger i 2024. Det er kanskje en liten prosentandel av antall barn og unge mellom 6 og 19 år som vi har i Trondheim, men det er en betydelig andel av den totale medlemsmassen likevel. Det begynner å bli et par prosent. Og det er et par prosent for mye.

Landsomfattende bekymring

NRKs opplysninger viser at foreldre som trenger pengestøtte øker i hele landet. I Stavanger er de også bekymret.

– Det er en massiv økning også hos oss, forteller Arne Thorsen-Eie, idrettsrådet i Stavanger sin styreleder, og fortsetter:

– For to år siden var det én av tolv som hadde behov for hjelp. Nå er det én av ti, og det er en drastisk endring. Det vil si at så mange som to til tre personer i hver skoleklasse trenger hjelp for å kunne være med på idrett.

Tall idrettsrådet i Stavanger viser til NRK, sier at de fra 2022 til 2024 ga ut 70 prosent mer tilskudd til idrettslag.

Det ga en økning fra 1,5 millioner kroner til 2,5 millioner kroner på de to årene.

– På en måte er det bra at det er så mange som søker, fordi da får vi barna inn i idretten og inn i fellesskapet. Alle trenger en flokk å være i, hvis ikke blir det utenforskap. Samtidig er det tragisk at det er så mange som trenger hjelp, men det er gledelig at vi finner de, sier Thorsen-Eie.

Han er klar på hvorfor han tror flere og flere sliter.

– Alle har merket at renten har gått opp, og alle trenger mat og strøm. Det sier seg selv.

NRK har spurt alle landets idrettskretser om temaet. Vi har fått svar fra Oslo, Trøndelag, Viken, Troms og Innlandet. Alle disse melder om økende tendens.

Ønsker mer penger

Idrettspresident Zaineb Al-Samarai synes det er utrolig trist at flere og flere ikke har råd til å drive med idrett – og dermed søker støtte for å kunne delta.

– Dette er en av de viktigste sakene våre i norsk idrett, og som vi har jobbet ekstremt mye med, sier Al-Samarai.

Hun sier idrettsforbundet har satt i verk flere tiltak for å få bukt med problemet.

Det gjelder blant annet samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og stiftelser.

– Dessuten har vi jobbet aktivt inn mot regjeringen for å større midler inn til norsk idrett og hjelpe de som ikke har mulighet til å delta i dag. Det har funket veldig bra. Tilbakemeldingene er at tiltaket har truffet bra, men at det også har vært for lite penger, sier Al-Samarai, og etterlyser også mer forutsigbarhet i overføringene.

I både 2023 og 2024 fikk de 125 millioner kroner fra spillemidlene, og i 2024 kom også 100 millioner over statsbudsjettet.

– De pengene vi får over statsbudsjettet går til økonomi som barriere og medlemmer som sliter med å betale kontingenten. Det siste vi vil er at folk skal stå utenfor anleggene og skrape på dørene, sier Zaineb Al-Samarai.

Mer kjent ordning

En av grunnen til den markante økningen i søknader er ikke bare høye kostnader i samfunnet. Idrettslagene har blitt flinkere til å sende ut informasjon til sine medlemmer.

– Det er nok en blanding av at flere har behov for ordningen og at det er mer kjent for folk. Det er enklere for de å søke nå enn for noen år siden. Forhåpentligvis blir det litt mindre skambelagt, sier Thorsen-Eie i idrettsrådet i Stavanger.

I Ranheimsfjæra er Alstad enig.

– Hvor flinke er dere til å opplyse om at det finnes muligheter for å søke om støtte?

– Vi har nok blitt flinkere de siste par årene til å gjøre det, så noe av økningen skyldes at flere blir klar over det. Vi har oppretta en egen e-postadresse, hvor folk kan søke og være sikker på at det er diskré og konfidensiell behandling av søknaden.