Resistent hudsopp sprer seg – også i Norge

– Noe av det som har vært mest urovekkende, er hvor raskt den har fått fotfeste i flere regioner i verden.

Det sier hudlege ved Oslo universitetssykehus, Christoffer Ingvaldsen.

Over hele landet får hudavdelingene inn stadig flere pasienter med soppinfeksjonen som er vanskelig å behandle, sier han.

– Til nå har vi hatt rundt 30 pasienter ved hudavdelingen på Rikshospitalet. Og vi har fått tilbakemeldinger om at det er tilsvarende tilfeller i øvrige landsdeler eller helseforetak.

Ingvaldsen påpeker at det ikke er en farlig sopp, men at den er svært plagsom.

– Soppinfeksjonen medfører et hissig og kløende utslett. Den kan også bre seg såpass utover at det dekker større deler av hudoverflaten.

Han sier de har hatt pasienter som har hatt soppinfeksjon på opptil 15 prosent av hudoverflaten.

Hudlege Claus Lûtzow-Holm har podkasten «Huden snakker», der han snakker om hudproblemer. Han sier denne soppen gir store utslett og er vanskelig å behandle.

– Dette kan bli veldig ubehagelig. For huden blir veldig rød og sår, den kan klø mye, gi væskende sår og ikke minst oppklaringer. Den er ganske hissig, ikke helt ulikt et eksem, forklarer han.

«Legene må bli oppmerksomme på at denne soppen er noe annet enn det man er vant til, slik at det tas prøver, og disse blir diagnostisert på laboratoriet»

Claus Lûtzow-Holm

hudlege

Foto: Marianne Ytre-Eide / NRK

Foto: Marianne Ytre-Eide / NRK

Kommer fra Sørøst-Asia

Soppen heter «Trichophyton indotineae».

Den kommer trolig fra det indiske subkontinentet og har senere spredt seg til øvrige verdensregioner, inkludert Europa, ifølge Norsk Helseinformatikk.

På soppmøtet i København i forrige uke, arrangert av European Academy of Dermatology and Venereology, var resistente soppinfeksjoner et tema.

– Dette med resistent hudsopp er en ny problemstilling. Og vi befinner oss jo egentlig i litt ukjent terreng. Det er ingen standardisert behandling for slike tilfeller per tid, sier Ingvaldsen.

Ingvaldsen sier hudleger fra hele Europa utvekslet behandlingserfaringer og delte råd på møtet i København.

– Hudsopp har tidligere latt seg behandle enkelt med et veltolerert soppmiddel som kom på begynnelsen av 90-tallet. Den nye sopparten har nå lykkes i å utvikle resistens ovenfor det aktuelle soppmiddel.

Han sier de må lete etter alternative behandlingsmåter.

De som har soppen er trolig blitt smittet av hudsoppen i forbindelse med reise østover i Asia.

– Vi har hatt tilfeller med denne soppen hos begge kjønn og ulike aldre. Så den virker ikke å ha noen preferanser eller økt forekomst i spesielle grupper, utover dette med reise.

Resistente sopparter har raskt fått fotfeste i India og tilgrensende land. Rapporter fra India viser at over 70 prosent av alle sopp prøvene utviste tegn til resistens. Og tendensen sprer seg i Europa, sier han.

– Vi ser nå behovet for et internasjonalt samarbeid for å kartlegge antall og omfang.

Avhengige av antibiotika

Miriam Sare, lege og spesialist i medisinsk mikrobiologi ved Folkehelseinstituttet (FHI), sier til NRK at utviklingen av antibiotikaresistens er en av de største helsetruslene i vår tid.

– Det er et problem vi ser i veldig store deler av verden, som også øker, sier Sare.

Hun forteller at helsetidsskriftet The Lancet publiserte i høst en stor studie hvor de anslo at den type resistens kom til å øke med 60 prosent frem til 2050.

– Vi er helt avhengige av at antibiotika fungerer. I Norge får hver fjerde person infeksjon som krever behandling med antibiotika hvert år, sier Sare, som også understreker at sammenlignet med resten av verden, er situasjonen i Norge god.

I høst kom regjeringen med en ny strategi for å bremse utviklingen av antibiotikaresistens i Norge.

– Der kom de frem til noen områder vi skal satse på fremover for å holde nivået lavt. Ett av punktene er å bruke antibiotika mer riktig. Et annet er å smittevern – å forebygge infeksjoner, forteller Sare.

Soppinfeksjon er vanlig

Ingvaldsen sier Frankrike, Tyskland, Sveits og Danmark har rapportert mange tilfeller av den resistente sopptypen.

Soppinfeksjon er den fjerde vanligste årsaken til sykdom i verden, ifølge hudlegene.

Infeksjonene er ikke farlige, fordi de aktuelle soppartene kun lever i hud, hår og negler.

«Dette kan bli veldig ubehagelig. For huden blir veldig rød og sår. Og kan klø mye, gi væskene sår og ikke minst oppkloringer»

Claus Lûtzow-Holm

hudlege

Foto: Marianne Ytre-Eide / NRK

Foto: Marianne Ytre-Eide / NRK

Slike soppinfeksjoner kan smitte, men smitter nok ikke ved et håndtrykk alene.

– Det er snakk om timer, dager til uker, hvor man bor i samme miljø. Og hvor man da har hudkontakt, deler møbler, eventuelt klær. Så er det i all hovedsak langvarig eksponering som skal til.

Ingvaldsen forteller at soppens sporer er svært overlevelsesdyktig og kan leve på overflater og gjenstander i månedsvis.

For de som er så uheldig å få soppen er det en lang vei å bli kvitt den. Og behandlingen er inngripende i hverdagen.

Legemidler i Europa

I mange verdensregioner, inkludert flere europeiske land, kan man kjøpe kremer med en uheldig blanding av steroider (kortison), soppmidler og antibiotika uten resept.

Steroidene reduserer kløen, men svekker samtidig også kroppens forsvarsmekanismer. Soppen får dermed større spillerom og kan utvikle resistens ovenfor soppmidlene, sier Ingvaldsen.

– Det er avgjørende å kunne begrense tilgangen på den type preparater rundt om i verden, spesielt «over-the-counter». I tillegg må man bli bevisst på de uheldige konsekvensene av å bruke slike kombinasjonskremer som skal «fikse alt». Her kommer viktigheten av folkeopplysning inn.

Hudlege Claus Lûtzow-Holm mener leger og myndigheter må jobbe sammen om informasjon rundt soppen.

– Så her vil fagmiljøene og myndighetene sammen måtte komme opp med konkrete råd, slik at dette blir behandlet ordentlig.