Riksrevisjonen: Norge mangler oversikt over samfunnsviktige havner

– Det siste tiåret har vi blitt minnet på at sikkerhetspolitikken kan sendte seg svært raskt. Det stiller krav til at ansvarlige myndigheter er godt forberedt og kan gjøre raske endringer.

Det sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på en pressekonferanse tirsdag.

Riksrevisjonen legger tirsdag frem to rapporter: Den ene handler om totalforsvaret i Norge i sikkerhetspolitisk krise og krig. Den andre handler om sikkerheten ved norske havner.

I begge rapportene er kritikken tydelig:

• Sivilsamfunnet er ikke godt nok forberedt på å støtte militæret i krig eller krisesituasjoner
• Norske myndigheter har ikke sørget for god nok sikring av norske havner

Rapportene er graderte, men det er laget en offentlig oppsummering hvor enkelte opplysning er fjernet. Enkelte deler er også skrevet om.

Mangler oversikt over samfunnsviktige havner

Norge har over 3000 havner og kaianlegg, hvor over 600 håndterer internasjonal trafikk. 90 prosent av alle varer som sendes inn og ut av landet går gjennom en havn.

Riksrevisjonens undersøkelse er avgrenset til den sivile bruken i fredstid. Men den sikkerhetspolitiske spenningen gjør at også disse havnene er sårbare for uønskede trusler.

– Og en trussel mot et havneanlegg som ikke er godt nok sikret kan true samfunnssikkerheten, sier riksrevisoren.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har det overordnede ansvaret for sikringen av norske havner.

Kartleggingen er i gang, men går for sakte, mener Riksrevisjonen.

– Det betyr at Norske myndigheter ikke vet om det finnes verdier i norske havner som burde vært beskyttet av hensyn til Norges sikkerhet. Dagens sikkerhetssituasjon tilsier at departementet burde vært på ballen tidligere, sier Schjøtt-Pedersen.

Regjeringen har heller ikke undersøkt alternative løsninger hvis sentrale havneanlegg havnene blir satt ut av spill, eller sørget for at Kystverket fører oversikt over alternativer.

Riksrevisjonen viser også til flere andre svakheter:

• Kystverket får ikke havneanleggene til å gjøre nye sikkerhetsvurderinger når trusselbildet endrer seg
• Nærings- og fiskeridepartementet og Kystverket har for liten oppmerksomhet på hvor viktig cybersikring er for havneanleggene
• Nærings- og fiskeridepartementet fortsatt ikke har avklart om havneanlegg med innenriks passasjertrafikk skal pålegges sikringstiltak.

– Med en stadig mer anspent verdenssituasjon som bakteppe, er det urovekkende at myndighetene ikke har bedre oversikt, sier riksrevisoren.

– For lite forberedt

Totalforsvaret er summen av Norges militære forsvar og sivilsamfunnets beredskap. Undersøkelsen viser at de sivile aktørenes evne til å støtte Forsvaret og allierte styrker, og samtidig sikre at sivilsamfunnet fungerer, ikke er god nok.

– Svakhetene vi peker på i denne undersøkelsen er kjent. Det som er oppsiktsvekkende er at de ikke er håndtert, sier Schjøtt-Pedersen.

Han presiserer at Norge jobber med å styrke totalforsvaret, og at både beredskapsmeldingen fra Stortinget og langtidsplanen for forsvarssektoren inneholder viktige tiltak.

– Men undersøkelsen viser at planer og øvelser i for liten grad forbereder de sivile aktørene i kommuner og regioner på å støtte militære behov.

Riksrevisjonen viser til at aktører de har snakket med sier det er uklart hva som trengs av dem i krise eller krig. Eksempelvis må kommuner og fylker vite mer om hvordan helsepersonell skal prioriteres.

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for koordinering av det sivile arbeidet. Schjøtt-Pedersen sier samordningen er for dårlig.

Også Forsvaret må være tydeligere i kommunikasjonen om sine behov, ifølge rapporten.