Røkke har blitt velferdsprofitør

VELFERDSPROFITØR? Kronikkforfatteren mener Kjell Inge Røkke, her fra Paretokonferansen og med Akers Øyvind Eriksen er i bakgrunnen, skor seg på norsk offentlig velferd. Foto: Morten Uglum / Aftenposten

Barnehageforliket sikrer at de rike fortsatt kan snike til seg skattepenger som skulle gått til barna.

Dette er en kronikk

Høyre skryter av å ha «sikret de private barnehagene» i det nye barnehageforliket. Det de først og fremst har sikret, er rikingers mulighet til å fortsatt tappe offentlige pengestrømmer som skal gå til barnehagebarn.

For noen år siden snakket venstresidens politikere om profittfri velferd på inn- og utpust. Både partiene på venstresiden, og folk flest, er fortsatt mot at folk skal tjene seg rike på å tappe penger som skulle gått til velferdstjenester. Men de siste årene har problemstillingen fått mindre oppmerksomhet.

Likevel hevdet Høyre for få uker siden at det har vært et «korstog fra sosialistisk side mot private barnehager». Særlig vellykket kan ikke korstoget ha vært, all den tid private barnehager fortsatt utgjør omtrent halvparten av landets barnehager, og at mange av de kommersielle barnehagene fortsatt beriker eierne.

Hvis noen skulle tro at det ikke lenger er penger å suge ut fra offentlige velferdsbudsjetter, vil Kjell Inge Røkkes siste investering fjerne all tvil: Moldenseren har investert i svenske SBB og norske PPI, som begge eier norske barnehagebygg.

Barnehagebygg, sa du?

I 2015 viste Linn Herning i boken Velferdsprofitørene hvordan kommersielle velferdsselskaper oppretter en rekke underselskaper for å skjule den reelle gevinsten de sitter igjen med. Nå har også barnehagebygg blitt big business. Mellom 2019 og 2021 ble det solgt barnehagebygg for over 14,1 milliarder kroner. Barnehageeierne sitter igjen med milliarder, samtidig som byggene selges med lange avtaler som forplikter barnehagene til å leie byggene i mange år fremover. Barnehagene forplikter seg også gjerne til å stå for vedlikehold av byggene.

Ifølge E24 og Utdanningsnytt har selskaper med utenlandske eiere håvet inn rett under en milliard kroner i husleie 2023. Dette er penger som skal gå til drift av barnehage.

Men barnehagene trenger jo lokaler, kan man innvende. Og jo da, det gjør de. Men E24s gjennomgang viser at barnehager med bygg som eies fra utlandet har nesten dobbelt så høy husleie som dem med norskeide bygg.

Det er penger som kunne gått til en ekstra ansatt eller i det minste vikarer ved sykdom, som er det barnehagesektoren skriker etter.

Høyre skryter av at barnehageforliket bevarer «mangfoldet i barnehagetilbudet» og valgfriheten for foreldre». Men hvilket mangfold er det som ivaretas av at barnehagemilliarder går til rikinger som Røkke? På hvilken måte øker det foreldres valgfrihet at utenlandske finansspekulanter krevet urimelig høy husleie fra stramme barnehagebudsjetter?

I aksjonsgruppa Foreldreopprøret er det stor misnøye med forliket. I likhet med ansatte i barnehagene ønsker de seg økt bemanning i barnehagene. Barnehageforliket er en forspilt sjanse til å sørge for at pengene som bevilges til barnehage faktisk går til det beste for barna, fremfor til Sveits-fareren Røkke og hans like.

Deler av teksten er tidligere trykket i Manifest Analyses nyhetsbrev.