Sakkyndige om mann som drepte kollega: – Fremstår ikke psykotisk

– Humøret er nøytralt, selv når han snakker om drapet, leste Oksana Flåan opp den rettspsykiatriske rapporten som kom i april i år.

Hun er overlege og spesialist i psykiatri ved psykose og rehabilitering og er en av de sakkyndige i retten.

Latviske Laura Putane (35) ble funnet drept på kvelden den 6. januar på Fefor Høyfjellshotell i Nord-Fron i Gudbrandsdalen.

En mann i 30-årene, som var hennes kollega, er tiltalt for å ha knivstukket henne 21 ganger, slik at hun døde.

Han har hele tiden erkjent straffskyld.

– Ikke noen forstyrret bevissthet

I samtaler med spesialistene skal han ha vært ved bevissthet, sittet stille, vært høflig og svart på spørsmål i flere timer.

– Han fremstår ikke psykotisk for de sakkyndige, sa Flåan.

– Det er en tilstand som vil være godt synlig og som du ikke «snapper» ut av, sa Karlsen.

Dommeren spurte hva de to tenkte rundt bevissthet.

– Han har ikke noen forstyrret bevissthet sånn vi ser det, svarte psykologspesialist Rune Hatlestad Karlsen.

Videre sa han at den tiltalte ville hatt store sorte hull hvis han ikke hadde hatt bevissthet, men at han har forklart i detalj om drapet.

Rettferdiggjør vold

De to sakkyndige mener han har oppfylt kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse og avhengighet av alkohol.

I rapporten står det: «Observanten angir et sinneproblem som han har hatt stort sett hele livet. Dette har medført relasjonelle vansker og han er flere ganger straffet for alvorlig voldsatferd.»

Det står at han har lav terskel for aggressive utbrudd.

– Det er ingen medisiner som kan kurere tilstanden. Mål for behandling vil ofte være sinnemestring og hindre tilbakefall av kriminell adferd, leste Karlsen opp.

Den tiltalte har flere voldsdommer på seg fra hjemlandet. I fjor var han også involvert i en voldshendelse, og den tiltalte skal blant annet ha sagt «at han fikk som fortjent».

– Han har uttrykt holdninger som rettferdiggjør, bagatelliserer og eksternaliserer ansvar for vold, sa Karlsen.

Ifølge den sakkyndige kan langvarige tiltak redusere voldsrisiko noe.

– Men selv med slik tiltak må risikoen for ny alvorlig vold anses som høy, sa han videre.

De to sakkyndige har ikke konkludert med noe annet enn den rettspsykiatriske undersøkelsen i april.

Snakket om stemmer og skygger

I retten skal mannen ha hevdet at han hørte stemmer og skygger under og etter drapet.

De sakkyndige sa at stemmene kan være et traume fra en vanskelig barndom, men at han ikke er psykotisk.

Den tiltalte forklarte første dagen i retten at han har slitt med alkoholmisbruk over flere år.

Han hadde drukket med en kollega på drapsdagen, men kollegaen fortalte i retten at han opplevde den tiltalte som blid og ikke spesielt full.

Det ble ikke påvist noen rusmidler, og klokken 01.54 etter en blodprøve, ble han vurdert som ikke påvirket. Det luktet derimot alkohol av ånden.

– Han var fullt bevisst, men ikke orientert for tid og sted, sa spesialist Flåan i retten.

Forsvarer: Mangelfull rapport

Forsvarer Erik Dammen Stoltz mener rapporten var for lite nyansert og hadde mangelfulle vurderinger, av sentrale spørsmål.

– Det var også fullstendig mangel av redegjørelse for det som har dukket opp i saken og en refleksjon av hva som har blitt uttalt her i retten.

Han er derimot enig i at han ikke var i psykose på handlingstidspunktet.

Bistandsadvokat Nina Bråthen Hjortdal mener rapporten er i tråd med hvordan hun oppfatter den tiltaltes situasjon med tanke på at han ikke var psykotisk.

– Jeg synes i grunnen at de har gjort en god utredning.

Hun mener fortsatt at hun ikke har fått noe svar på motiv.