Sarah Ferguson, hertuginne av York og tidligere medlem av den britiske kongefamilien, skriver i The Telegraph om livslang kamp med psykisk helse, preget av barndomstraumer, offentlige ydmykelser og alvorlig sykdom.
- Hertuginne Sarah Ferguson åpner opp om psykiske lidelser i en artikkel i The Telegraph.
- Hun forteller om barndomstraumer, mediepress og kreftdiagnoser.
- Ferguson deler erfaringer fra en mental helseklinikk i Zürich.
- Hun oppfordrer til større åpenhet og forståelse rundt psykisk helse.
I den oppsiktsvekkende åpenhjertige teksten, publisert under hertuginnens egen signatur, beskriver Fergie hvordan morens avvisning, medienes behandling og dobbel kreftdiagnose har sendt henne inn i dype mentale kriser.
«Jeg har ikke noe imot å innrømme at tankene mine gikk til noen mørke steder – med fokus på min egen dødelighet – da jeg først ble diagnostisert med brystkreft og deretter hudkreft,» skriver hun.
65-åringen forteller at begge sykdommene har rammet henne personlig: faren, major Ron Ferguson, døde med hudkreft, og hennes beste venn døde av samme sykdom.
Ferguson var bare tolv år gammel da moren, Susan Barrantes, forlot familien til fordel for et nytt liv med en argentinsk polospiller i Sør-Amerika.
«Plutselig var hun borte, og hun kom egentlig aldri tilbake. Jeg bygget en stor mur rundt den ekte Sarah. Jeg trodde det var fordi jeg var verdiløs. Hvorfor skulle du ellers forlate barnet ditt?»
Denne opplevelsen har, ifølge henne selv, ført til en dyp følelse av mindreverdighet og et anstrengt forhold til mat, som tidvis var på randen av å utvikle seg til en alvorlig spiseforstyrrelse.
Tapet av moren i voksen alder – Susan Barrantes døde i en bilulykke i 1998 – kom bare ett år etter prinsesse Dianas tragiske bortgang, og bidro til et nytt slag for Ferguson, som den gang allerede var under hardt press.
Sarah Ferguson ble gift med prins Andrew i 1986, og fikk med det en sentral rolle i den britiske kongefamilien.
Men mens offentligheten omfavnet prinsesse Diana, ble Sarah møtt med et langt hardere blikk.
Hun ble latterliggjort for vektoppgang under svangerskapet, med tabloide kallenavn som «Duchess of Pork» og «Fat Fergie». Slike uttrykk ville vært uakseptable i dag, skriver hun.
En av de mest omtalte skandalene kom i 1992, da aviser publiserte bilder av den amerikanske forretningsmannen John Bryan som kysset tærne hennes mens hun solte seg toppløs i Sør-Frankrike.
Ferguson befant seg på dette tidspunktet på Balmoral-slottet med resten av kongefamilien. Dronning Elizabeth og prins Philip skal ha fått se bildene sammen med morgenavisen.
Senere har hun også vært involvert i økonomiske problemer, og i 2011 ble det kjent at hun hadde mottatt penger fra den senere dømte overgriperen Jeffrey Epstein – noe hun senere har omtalt som en «gigantisk tabbe».
I 2010 ble hun også filmet av en undercover-reporter fra News of the World, der hun tilbød tilgang til prins Andrew mot betaling. Det førte til nye negative overskrifter og ytterligere svekket troverdighet.
Etter kreftdiagnosene søkte Ferguson hjelp ved Paracelsus Recovery, en eksklusiv klinikk i Zürich for mental helse og avhengighet. Der diskuterte hun blant annet kompleks posttraumatisk stresslidelse (C-PTSD) og ADHD i voksen alder med psykiatere og helseeksperter.
Tror du sosiale medier kan ha en negativ påvirking på mental helse?aJa, absolutt.bNei, det er overdrevet.cVet ikke.Hun beskriver hvordan langvarige traumer, særlig fra barndommen, kan føre til en manglende evne til å regulere egne følelsesmessige reaksjoner, og gi en vedvarende følelse av håpløshet og distanse.
Selv om hun ikke fikk en formell diagnose, kjente hun seg igjen i symptomer på ADHD: kronisk uro, impulsivitet og en oppsplittet oppmerksomhet som ofte har blitt tolket som karakterbrist i stedet for nevrologisk tilstand.
Ferguson uttrykker et ønske om å bruke sine erfaringer til å skape åpenhet rundt psykisk helse, både blant unge og voksne.
«Det å være i offentligheten betyr at du føler du må fremstå som en svane – du glir stille over overflaten, men under vann padler du desperat.»
Hertuginnen viser særlig til hvordan sosiale medier har forsterket stigma og psykisk belastning, og beskriver det digitale ordskiftet som «en kloakk».
«Vi må skape et samfunn der det å søke hjelp ikke ses på som svakhet, men som styrke,» skriver hun.