Sarahs lange vei ut av uføret

5 hours ago 2

Sarah Myrseth Lamø (43) gikk fra hundre prosent ufør til å være i full jobb og leder for en suksessbedrift.
Hun startet sjokoladefirmaet United North A/S etter å ha funnet håp og energi i medisiner.
Bedriften har hatt imponerende vekst og selger sjokolade i blant annet i taxfreebutikker og på Hurtigruta.

– Helt ærlig, dette er det kuleste jeg har opplevd i hele mitt liv, sier Sarah Myrseth Lamø:

– Jeg har gått fra å være hundre prosent ufør til å være hundre prosent i arbeid på min helt egen måte. Jeg føler meg stolt. Og jeg føler meg heldig.

Og legger til at det hun har opplevd, kan gi håp:

– Når jeg klarte det, så vet jeg at mange andre også kan, sier den 43-årige kvinnen.

Vi møter henne i hennes hjem i Vestfossen i Buskerud og der hennes sjokolade-eventyr produseres, ved Nittedal sjokoladefabrikk i Akershus.

– Så smalt det

Vi går litt over 12 år tilbake i tid.

Livet var herlig. Hun var småbarnsmor, jobbet i et forsikringsselskap i Skien og var folkesangerinne ved siden av.

– Men så smalt det, sier hun:

– Jeg ble syk. Kjempesyk. Og kom på sykehuset og lå der i flere uker.

Hun fikk diagnosen kyssesyke, 31 år gammel i 2014.

– Det går for de fleste over etter noen uker?

– Ja, men ikke for meg. Infeksjonen ville ikke gå over. Jeg ble bedre og kunne gå på jobb etter hvert, men infeksjonen kom tilbake og tilbake – og tilbake:

– Jeg ble innlagt på sykehuset vanvittig mange ganger.

– Til slutt bare lå jeg. Absolutt alle kreftene var borte. Det eneste jeg kunne klare – da det var på det verste – var å gå til postkassen, men da var jeg nær ved å besvime.

– Eller: På det verste kunne jeg ikke gå til postkassen. Det var som å være i fengsel hjemme. Livet var stengt ned.

– Det som verre var, sier hun:

– Det ga seg aldri.

Etter årelang behandling og dialog med sykehus, fastlege og Nav var det ingen vei tilbake.

Hun ble 80 prosent ufør etter et fire års langt mareritt – i 2018.

– Den dagen mistet jeg ikke bare jobben min. Jeg mistet mye av den jeg var.

– 80 prosent gjorde at du tross alt jobbet tyve prosent?

– Ja, jeg ville ikke bli helt ufør, jeg ville jo jobbe. Så da jeg i en liten periode klarte det, jobbet jeg med å ansette ingeniører i næringsparken i Kongsberg.

Men det gikk ikke, det heller.

– Jeg var så mye sykmeldt at jeg som oftest ikke var på jobb. Så fikk jeg noe de trodde var et hjerneslag. Jeg ble liggende på sykehuset lenge.

19. mars 2020 kom det et brev fra Nav.

Hun ble erklært hundre prosent ufør.

– Det var helt forferdelig. Jeg mistet mye av troen på meg selv. Jeg husker den følelsen veldig godt. Er det sånn her det skal bli? Er dette resten av livet mitt?

Hun sier at utskjelte NAV var fantastisk.

– NAV-kontoret på Kongsberg var helt rå og ga massiv hjelp, eksempelvis for å legge til rette for å skaffe meg jobben da jeg ble 80 prosent ufør. De gjorde alt de kunne for å hjelpe meg.

Det var midt under pandemien. Mange ble syke. Også Sarah. Utrolig nok ble det et vendepunkt:

– At jeg ble smittet, reddet meg på en måte, sier hun.

– Du ble reddet av coviden?

– Ja, det kan du si:

– Jeg fikk covid og tenkte at det var veldig tungt å få på toppen. Men medisiner jeg fikk hjalp. Jeg fikk masse energi av medisinen. Det var fantastisk, etter at jeg hadde vært så langt nede at jeg opplevde at jeg var død:

– Jeg fikk en ny sjanse, på grunn av en pille. Plutselig kunne jeg gå tur i skogen og være mer aktiv.

Etter hvert ble en gnist tent.

– Jeg hadde jo ikke tenkt å være ufør hvis jeg kunne jobbe, sier hun.

– Der ute i skogen plukket jeg kongler. Jeg husker moren min sa at det kanskje var greit å gjøre noe som var mer nyttig.

– Jeg skal gjøre dem nyttige, svarte jeg.

Hun dro i gang et prosjekt.

– Jeg dyppet dem i høykvalitetsstearin og farget dem og tok på glitter. Og solgte dem via et nettsted og Instagram som vakre og coole tennbriketter. Jeg tjente en del penger, faktisk.

Hun gikk til Nav og sa at de nærmet seg grensen for hvor mye hun kunne tjene.

– Jeg kom til den grensen etter hvert og måtte stoppe litt opp. Jeg måtte tenke, for kongler kunne ikke gi så veldig mye penger.

– Men, sier hun:

– Jeg hadde hatt en idé om en spesiell sjokolade, men slet litt med å se hvordan jeg skulle kunne gjøre business ut av det. Men så møtte jeg en kul fyr som heter Filip Petrovic, som jobbet på hotell på Geilo og tente på ideen.

Sammen startet de United North A/S i 2023 og utviklet hennes sjokolade-konsept.

– Jeg sendte en mail til selskapet Travel Retail Norway, som driver taxfreebutikkene på Gardermoen og skrev at jeg hadde laget et produkt til dem.

Hun sier at de satte seg ned for å spise middag.

– Før vi hadde spist ferdig, ringte de og sa at ja, det vil vi.

Hun ler:

– Åj, da måtte vi lage sjokoladen på ordentlig.

– Da var du fortsatt ufør?

– Ja, jeg informerte NAV om at jeg var i ferd med å begynne å jobbe. Men de advarte meg. «Det burde du ikke».

Hun sier at de sa det for å hjelpe, i den forstand at de visste at mange ikke klarte det.

– Sjansen var jo stor for at det ikke ville gå spesielt bra. Så jeg lyttet til dem og begynte med litt lønn. Men det ble jo mye jobb og da var det ingen grunn til å være uføretrygdet lenger:

– Nav og fastlegen min var fortsatt skeptiske og sa at jeg burde være en del i jobb før jeg var sikker. Jeg ga det litt tid, men 1. januar ga jeg beskjed om at jeg ville gå fra ufør til å være i jobb.

Hun legger til:

– Da ga de seg.

Drømmen hennes, som plutselig kunne bli en realitet etter telefonsamtalen hun fikk under middagen, var et upmarket sjokoladeprodukt.

– Ideen var at det skulle være en sjokolade som skulle representere hele Norge, håndlaget og ren sjokolade, hvor alt blir laget og produsert i Norge, ment for et marked som er betalingsvillige, med smaker fra hele landet, for eksempel denne, sier hun og peker på Heddal stavkirke.

– Det er en så kul kirke. Jeg fant mange norske smaker. Blant annen en urt som vikingene spiste – kvann – for å bli litt mer gønna før et slag og selvfølgelig brunost:

– Jeg kontaktet Nittedal sjokoladefabrikk og spurte om de kunne lage sjokolade av dette. Jeg fikk ja.

Hun sier at fotografer ble sendt rundt i hele Norge for å ta bilder til å ha på eskene.

– I dag har vi avtale med de fleste taxfreebutikkene, Husfliden, Hurtigruta og mange turistbutikker og mindre interiørbutikker.

– Tenkt i retning av vanlige dagligvarebutikker?

– Nei, det er en dyr sjokolade. Det eneste som er utenlandsk er selve eskene, som er produsert i Kina.

Drømmer om overskudd i år

Hun forteller om en voldsom vekst.

– Vi omsatte for 7,8 millioner kroner i 2025.

– 7,8 i fjor, når regnskapene viser 2,8 i 2024?

– Ja, vi har hatt en eventyrlig vekst. Når vi ser på avtaler inngått, så tror jeg at vi skal greie å selge for 16 millioner i år og kanskje greie å gå med overskudd for første gang.

Det er en gira sjef vi sier farvel til.

– Du kan godt skrive at jeg også har ADHD. Det er en bra greie for meg som gir meg energi, som holdes på et godt nivå med en pille, det også.

Hun har et budskap til uføre som tenker at de kan bidra litt.

– Jeg vet at mange uføre ikke kan jobbe, men mange klarer å jobbe litt og jeg vil sterkt anbefale dem å gjøre det. Å jobbe litt og komme i kontakt med kollegaer er givende. Men bedriftene må bli mye bedre til å tilrettelegge for det.

– Jeg har et siste råd til uføre, som ser at de etter hvert kan og vil jobbe litt. Ta kontakt med NAV.

– Eventyr

Bjarne Nielsen er leder ved Nittedal sjokoladefabrikk.

– Det er et fantastisk eventyr som Sarah og de andre i United North har bygget opp, sier han og legger leende til:

– Sarah er et fyrverkeri av ei dame som skyter fra hofta og vil veldig ofte veldig mye. Så det hender at det skjærer seg, men det ender som regel bra. Vi er svært glade for å ha dem som kunde. De står nå for rundt halvparten av vår sjokoladeproduksjon, og har vært veldig viktig for vår vekst de siste par årene.

Read Entire Article