Sendte denne SMS-en – timer senere kom sjokket for Selina (25)

Det er 16. mai 2023. Selina Jappée begynner å få en uggen følelse i magen av at noe er galt.

Hun og turntrener Børre Jensen holder et barnekurs sammen hver uke, men denne gangen er han forsinket.

Hun sender ham en SMS:

«Hei, hvordan går det med deg? Er du på vei?»

Hun får ikke noe svar.

At han er forsinket, er i seg selv ikke noe uvanlig. Selina og de andre pleide å si at «Børre kommer alltid presis, 15 minutter forsinket».

Men nå har klokka passert tre kvarter over tiden.

Og klumpen i magen vokser når Selina tenker på at Børre har vært en del syk den siste tiden og gått en del ned i vekt.

Hun blir bekymret, men må holde maska foran barna hun skal trene. De er jo også glade i Børre.

Hun kontakter sin egen sjef, forklarer situasjonen og ber ham koble inn politiet. Kanskje de kan sjekke at han har det bra? Dette er ikke vanlig, tenker hun.

Hun prøver å få tankene over på treningen og går tilbake til turnhallen der barna venter.

Beskjeden hun skal få senere den kvelden, er hun ikke forberedt på.

«Jeg vil bli verdensmester»

Selina Jappée er i dag anerkjent som en av tidenes beste dansere og en av norgeshistoriens mestvinnende utøvere.

Siden mamma Heidi Strømsberg Jappée selv er dansetrener, pleier Selina å si at hun er vokst opp på dansegulvet.

«Mamma begynte å tøye meg omtrent med en gang jeg ble født», forteller hun med et smil.

Det tok ikke lang tid før miljøet så at det var et ekstraordinært talent på vei opp.

Da hun var 13 år, sa hun det rett ut i lokalavisen Romerikes Blad:

«Jeg vil bli verdensmester».

Hun sa det egentlig ikke fordi hun trodde det var mulig, men følte for å gi avisa noe når de først hadde tatt seg bryet av å intervjuet henne.

Men det gikk bare to år før drømmen gikk i oppfyllelse. Som 15-åring tok hun sitt første VM-gull i senior jazz mot en jente fra Slovenia «alle» mente skulle være helt overlegen.

I dansesporten er det slik at man leser opp resultatene fra bunnen og oppover, og det tok tid før Selinas navn ble ropt opp.

Plutselig sto det bare to jenter igjen når andreplassen skulle ropes opp:

Selina og denne fryktinngytende jenta fra Slovenia.

Hvis man ser nøye etter på videoen av at de leser opp resultatene, ser man at Selina stikker frem foten og er klar til å gå frem når andreplassen blir ropt opp.

– Helt uvirkelig

Men i stedet er det et slovensk navn som høres utover anlegget. Selina hadde vunnet sitt første VM-gull.

– Det var helt uvirkelig. Jeg gikk i flere dager og var redd for å få en kontrabeskjed om at det hadde skjedd noe feil, husker hun i dag.

VM-gullet gjorde at hun for alvor ble et navn og et ansikt folk i miljøet fulgte med på.

Når hun konkurrerte i tiden etterpå, merket hun at folk flokket seg rundt når det var hennes tur.

Nervene og prestasjonspresset tok henne, og hun taklet det dårlig.

Flere ganger fant hun seg en krok og gråt høylytt for seg selv før hun skulle konkurrere.

Dansen gikk fra glede til byrde.

Sakte, men sikkert lærte hun seg etter hvert å nyte presset og like det faktum at folk ville følge med på henne.

Med det hinderet overstått, begynte hun å satse for alvor. Hun trente opp mot 35 timer i uka og jobbet målrettet for å bli best.

Og best, det ble hun. Da hun satte en sluttstrek for karrieren etter forrige sesong, hadde hun vunnet hele 21 VM-gull og 22-EM-gull.

Og særlig det siste gullet, i den aller siste konkurransen hun deltok i, ble ekstra betydningsfullt.

Da vant hun et etterlengtet VM-gull i solo moderne, en tittel ingen kvinnelige norske dansere tidligere har vunnet.

Men det var én som hun aldri fikk dele gleden med.

Døde: – Fikk sjokk

Hun fikk nemlig aldri svar på SMS-en hun sendte til treneren Børre den gangen.

De to hadde utviklet et nært forhold siden han ble turntreneren hennes da hun var seks år. De siste årene hadde de, i tillegg til å trene henne, trent flere grupper med barn og unge sammen.

Børre var en populær figur i turn- og dansemiljøet. Han ble kjent for å lyse opp andres dag med små, hverdagslige ting.

Han hengte opp tegneserier på veggene, bød jentene på en sjokolade i pausen hvis det var behov for å få frem et smil. Han farget håret rosa hvis noen vant en konkurranse.

Men 16. mai i fjor sa det stopp.

Så fort Selina hadde gjort ferdig forpliktelsene med barna hun og Børre skulle trene sammen den dagen, bestemte hun og noen andre seg for å reise hjem til ham og sjekke hvordan det sto til.

De hadde ikke hørt noe fra politiet.

Men de rakk ikke frem før de fikk beskjed. Det var funnet en død person i Børres leilighet.

50 år var alt livet ga Børre Jensen. Han døde dagen før 17. mai 2023 av helsemessige årsaker.

– Jeg fikk sjokk, sier Selina.

Hun ville først ikke akseptere det.

– Det eneste jeg tenkte på, var at jeg håpet han skulle komme uken etter, at han bare var på sykehuset. At jeg ville få muligheten til å gi ham en klem og si takk for alt han har gjort. Og at jeg ikke fikk det ...

Hun lar ordene henge i luften.

Det ble arrangert minnestund på danskestudioet, og kriseteam ble etablert.

– Jeg ga ham kanskje aldri en klem

Børres popularitet kom til syne i begravelsen uka etterpå. Det møtte så mange at kirken gikk tom for programmer å dele ut.

Hele opplevelsen ble en vekker for Selina.

– Jeg fant jo ut etter at han døde, at jeg har tatt altfor lite bilder. Og er det én ting jeg i hvert fall merket, og som ble motivasjonen min for resten av året, er hvor lite flink jeg egentlig var til å takke ham.

Selina får gråten i halsen når hun forteller det.

– Jeg ga ham kanskje aldri en klem engang. For det var liksom ikke sånn han var, han ga mye uten å ville ha noe tilbake, sier hun.

Hun mener det ikke gikk en time uten at hun tenkte på det. Hun bestemte seg for å gjøre sorg om til drivkraft, Børre hadde ikke ønsket at hun skulle grave seg ned.

Tiden etterpå ble vanskelig av flere grunner. Dødsfallet kom bare en måned før VM, ikke bare for Selina, men også for mange av jentene Børre trente.

Hun tenkte på det han hadde sagt så mange ganger: «Du klarer alt så lenge du vil, men så lenge du ikke vil, så vil du ikke».

Selina avsluttet karrieren med fire VM-gull og tok medalje i absolutt alt hun stilte i.

Savnet Idrettsgalla-nominasjon

Når hun ser tilbake på det hun har oppnådd, er det egentlig bare ett mål hun aldri klarte, nemlig å bli nominert til Idrettsgallaen.

25-åringen, som fylte år så sent som på søndag, har ingen problemer med å innrømme at hun har savnet anerkjennelse fra Idretts-Norge om det hun har fått til, og en anerkjennelse til dansesporten i seg selv.

– Det var faktisk litt kjipt å ikke bli nominert etter den siste sesongen min. Det må jeg være ærlig på, sier hun.

– Hvorfor hadde det betydd så mye for deg å bli nominert?

– Dans er en stor idrett på verdensbasis, men det er likevel ikke noe særlig i mediene her hjemme. Jeg har hatt et behov for å vise, ikke for min del, men for dansens del, at dans også er en tøff, vanskelig og stor sport. Vi er jo gode i idrett i Norge. Det hadde vært gøy å vise at vi er gode i én idrett til, sier hun.

– Mange som mener hun er forbigått

Jeanette Lühr-Olsen, som er sportslig leder i Danseklubben 2DANCE og har fulgt Selinas karriere tett som trener og støttespiller over mange år, er full av lovord om det hun har vært vitne til.

At ikke de sportslige resultatene i en årrekke har ført til en nominasjon til Idrettsgallaen, det forstår hun lite av.

– Vi er mange som mener hun dessverre er blitt «forbigått» eller «oversett» når det gjelder anerkjennelse fra resten av Idretts-Norge. Vi håpet lenge på en nominasjon, nettopp fordi hun har så imponerende mye å vise til over så mange år, sier hun til NRK.

Hun mener Selina Jappée utvilsomt har skrevet seg inn i norsk dansehistorie – og trolig vil ha en stor plass der for evig tid.

– Hun er en av de mestvinnende vi noen gang har hatt, og mest sannsynlig kommer til å få. Utviklingen slik det ser ut i dag er ikke dårlig, men ingen klarer å ta like mange topplasseringer internasjonalt samtidig som Selina har klart. På det området er hun, og vil nok forbli, helt unik, sier Lühr-Olsen.

Hun mener at Selina gang på gang har vist at, hvis man jobber dedikert og målrettet, kan man lykkes i mange grener samtidig.

– Mange ser opp til Selina som et stort forbilde, ikke bare på grunn av hennes meritter, men også fordi hun er en utøver som alltid har vist respekt og interesse også for de rundt seg, hun har alltid vært en lagspiller, sier Lühr-Olsen til NRK.

Drømmer om Mesternes mester

Nå som karrieren er over, er planen hennes å fullføre en bachelor i idrettspsykologi på Norges idrettshøgskole.

Dansen er historie, det er ikke aktuelt å gjøre et comeback som utøver.

Selv om hun slår fast at hun alltid vil ha dansen i livet sitt, har hun bestemt seg for å gå en helt annen retning, og trolig vil hun ende opp i noe innen «business og økonomi».

Foreløpig vet hun ikke helt hva hun faller ned på.

Men der Idrettsgallaen røk, har hun nå en liten drøm om å bli invitert til å være med på NRK-programmet Mesternes mester.

– Det hadde vært veldig stas. Jeg synes det er gøy å teste kroppen, sier hun.

Uansett hva fremtiden bringer har opplevelsen med Børres dødsfall lært henne en verdifull lekse.

– Det har blitt en oppvekker for meg. Det handler om å ikke ta ting for gitt, men bruke hvert eneste minutt, hvert sekund i livet, egentlig.