Sjå direktesendinga: Snart klare for utdeling av Nobels fredspris

USA oppretter atombombeprosjektet, som får navnet Manhattanprosjektet, og utvikler med bistand fra forskere fra Canada og Storbritannia de første atombombene. Robert Oppenheimer er hovedansvarlig for det hemmelige prosjektet og kalles «atombombens far». «Now I am become death, the destroyer of worlds,» tenker han når han ser den første prøvesprengningen. Prosjektet ansetter etter hvert over 130.000 personer og koster 2 milliarder dollar.

Gjennombruddet kommer når USA prøvesprenger den første atombomben, Trinity, i New Mexico i USA – en sprengning som markerer begynnelsen på atomalderen. Bomben har en sprengstyrke på rundt 20.000 tonn TNT, og trykkbølgen kan føles 160 kilometer unna.

Et amerikansk bombefly slipper atombomben «Little Boy» over den japanske byen Hiroshima. For første gang er dermed et atomvåpen blitt detonert over et bebodd mål. Et øyeblikk senere er byen tilintetgjort. Av Hiroshimas drøyt 300.000 innbyggere dør nær 80.000 umiddelbart. Ved utgangen av 1945 er antallet døde steget til 140.000, og flere titalls tusen dør også i løpet av de neste årene av skader og sykdommer knyttet til strålingen etter bomben.

Tre dager etter angrepet på Hiroshima, slipper amerikanerne sin andre atombombe over Japan, denne gangen over Nagasaki. Atombomben «Fat Man» tar livet av flere titalls tusen mennesker, ifølge Nagasakis bystyre var 74.000 mennesker døde innen utgangen av 1945 som følge av atombombingen.

Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike følger i amerikanernes fotspor og skaffer seg atomvåpen.

Storbritannia, Sovjetunionen og USA undertegner en internasjonal traktat som forbyr prøvesprengninger i atmosfæren, i verdensrommet og under vann. Prøvesprengninger under jorden er imidlertid unntatt fra avtalen.

Kina har utviklet atomvåpen og gjennomfører sin første prøvesprengning. Storbritannia, USA og Sovjetunionen hadde vært bekymret for dette og iverksetter nå en prosess som skal lede frem til Ikkespredningsavtalen få år senere.

Ikkespredningsavtalen for atomvåpen vedtas i 1968 og trer i kraft i 1970. Den sier at de landene som hadde prøvesprengt en atombombe før avtalen ble inngått i 1968, altså USA, Sovjetunionen, Storbritannia, Frankrike og Kina, har lov til å ha atomvåpen, mens ingen nye stater får skaffe seg atomvåpen. Til gjengjeld må atommaktene forplikte seg til å avskaffe sine atomvåpen på sikt. Totalt 189 land har i dag underskrevet avtalen, men India, Pakistan og Israel - alle tre atomvåpenstater - har ikke underskrevet. Nord-Korea slutter seg først til avtalen, men trekker seg fra den flere år senere.

Flere land skaffer seg etter hvert atomvåpen. India gjennomfører sin første prøvesprengning i 1974, Israels atomprogram avsløres i 1986, og Pakistan gjennomfører flere prøvespreninger på slutten av 1990-tallet.

Nord-Korea foretar sin første atomprøvesprengning. Landet undertegnet opprinnelig Ikkespredningsavtalen i 1986, men trakk seg offisielt fra avtalen i 2003. Nord-Korea har i de påfølgende årene gjennomført flere atomprøvesprengninger. Høsten 2017 opplyser Nord-Korea at de har gjennomført en vellykket test av en hydrogenbombe.

USA og Russland inngår en avtale om å redusere antall utplasserte operasjonelle atomstridshoder til totalt 1550. Det er 30 prosent lavere enn taket som var satt i en tidligere avtale i 2002.

USAs forsvarsdepartement mener landet må bruke nær 900 milliarder kroner på å oppdatere atomvåpenarsenalet. Også Russlands president Vladimir Putin vil ruste opp landets militære atomprogram, slik at våpnene «kan trenge gjennom et hvilket som helst atomforsvar».

122 av FNs medlemsland vedtar en traktat som forbyr utvikling, oppbevaring og bruk av atomvåpen. Verken atommaktene eller Nato-landene, deriblant Norge, støtter forbudet.