«Skattebombe» for fritidsboliger på vei: Frykter mange må selge

Fritidseiendom er en effektiv måte å redusere formue på. En ny modell kan endre på dette.

Hyttefelt på Vaset fjellet i Valdres med Jotunheimen i bakgrunnen. Foto: Heiko Junge / NTB

Mens debatten raser omkring «skattebomben» på grunn av økte boligverdier, er en ny takseringsmetode også på trappene for fritidseiendom.

Nye fritidseiendommer verdsettes i dag til 30 prosent av kostpris inkludert tomt, ellers 30 prosent av markedsverdimarkedsverdiTidligere fastsatt formuesverdi kan videreføres av ny eier..

– Endres betydelig

I et høringsnotat fra 2021 skrev Finansdepartementet at en ny modell for verdsettelse av fritidseiendom utarbeidet av konsulentselskapet Pwc skulle gjelde fra 2024, men dette har blitt utsatt.

Som for bolig, brukes en revidert modell som baserer seg på en rekke objektdata (beliggenhet, areal, egenskaper osv.) til å beregne markedsverdi.

Modellen tar utgangspunktet i at formuesverdien av fritidsboligen settes til en prosentandel av den beregnede omsetningsverdien.

«Departementet understreker at selv om omleggingen gjennomføres om lag provenynøytraltprovenynøytraltAt de økte skatteinntektene gis tilbake som lettelser for fritidsboligeierne andre steder., vil formuesverdien for noen fritidsboliger kunne endres betydelig», heter det i notatet.

Krympet ti-gangen

Finansminister Jens Stoltenberg har etter en lengre periode som skattefriskattefriLønn og godtgjørelser fra Nato er skattefrie for ansatte, inkludert generalsekretæren, i henhold til Ottawa-avtalen. Dette gjelder uavhengig av ansattes nasjonalitet for å sikre uavhengighet og lik lønn for likt arbeid. Ordningen omfatter også etterlønn, men utløper når man tiltrer stillinger utenfor NATO. Stoltenberg betalte rundt 2,4 millioner kroner i skatt til Norge i perioden 2014-2023. Han hadde en inntekt på over 4,1 millioner kroner og betalte rundt 2,2 millioner kroner i skatt i 2024. Nato-sjef bygget seg opp en formue på over 18 millioner kroner, ifølge skattelistene for 20242024Stoltenbergs formue før han ble Nato-sjef, var på 1,9 millioner kroner, ifølge skattelistene for 2013. .

Hans reelle formue er derimot vesentlig høyere.

Stoltenberg kjøpte denne 120 år gamle fritidsboligen i Bunnefjorden nær Oslo i 2020. Foto: Erik Burås

Eksempelvis har den over fem mål store fritidseiendommen Stoltenberg kjøpte ved Bunnefjorden for 14 millioner kroner i 2020, en formuesverdi på noe under 1,4 millioner kroner, ifølge salgsannonsen.

Stoltenberg-familiens landsted på Søndre Sandøy/Hvaler i Østfold, som Jens Stoltenbergs besteforeldre i sin tid kjøpte. Foto: Nils Harald Ånstad / NTB

Stoltenberg eier også en større fritidseiendom på Hvaler i Østfold som han arvet sammen med sin søster i 20122012De arvet hver sin tredjedel fra foreldrene i 2012. Eiendommen er fra før 1930, ifølge grunnboken..

Begge eiendommer er over 100 år gamle, og faller dermed i kategorien «eldre fritidsboliger», som regnes å få størst verdiøkning i Finansdepartementets nye takseringsmodell.

Statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet skriver følgende til E24 om den nye modellen:

– Forslag til nye regler for verdsetting av fritidsboliger ble sendt på høring i 2021. Det pågår et arbeid i Skatteetaten, Kartverket og SSB for å legge til rette for en mulig innføring av ny modell. Etatene må foreta tilpasnings- og utviklingsarbeid, blant annet hva gjelder regelverk, forvaltingsprosesser og IT-system. Eventuelle forslag vil bli sendt på ny høring.

Finansdepartementet har ikke en kommentar til hvordan Stoltenbergs egne fritidsboliger påvirkes.

– Hytter må selges

Mens aktører som Huseierne, Eiendom Norge og Skattebetalerforeningen har ønsket mer presise verdianslag velkommen, har de også kritisert at de økte skatteinntektene ikke kommer boligeierne til gode.

Huseierne mener beskatning av fritidsbolig må fortsette som nå med en verdifastsettelse på 30 prosent av antatt markedsverdi.

– En innføring av økt verdifastsettelse på «dyre» hytter innebærer en stor risiko for at mange hytter må selges ut av familiene som har eid dem gjennom generasjoner. Slik vil vi ikke ha det, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne til E24.

Han legger til at det er rundt en halv million fritidsboliger i Norge, der de aller fleste har nøktern standard.

– Latent skattesmell

Det støttes av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

– Vi er svært skeptiske til nye innstramminger nå. Erfaringene med primærboligmodellen viser at regjeringen lover såkalt provenynøytralitetprovenynøytralitetAt de økte skatteinntektene gis tilbake som lettelser for fritidsboligeierne andre steder. NEF forutsetter en skattemessig omfordeling mellom hytteiere – altså at norske hytteiere samlet går i null som følge av nytt system., men ender med skatteskjerpelser for vanlige folk, sier administrerende direktør Carl Geving i NEF til E24.

Han mener det har oppstått en tvil om motivene og kommunikasjonen rundt endringer av boligbeskatningen.

– Det gjør det vanskeligere å støtte et nytt system for fritidsboliger hvor det kan det ligge en latent skattesmell for svært mange vanlige hytteeiere, sier Geving.

– Betydelig mer

Eiendom Norge mener at selve verdsettelsen bør være mest mulig presis, som for boliger, som gir størst rettferdighet imellom skatteyterne.

Men, de mener at statens inntekter fra fritidsboliger ikke bør økes som følge av ny modell.

– Den nye modellen vil trolig øke verdien av mange fritidsboliger betydelig mer enn hva som har vært tilfelle for modellen for boliger, særlig for eldre fritidsboliger, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge til E24.

Eiendom Norge mener man enten må øke verdsettelsesrabatten eller justere opp bunnfradraget i formuesskatten.

Lauridsen tror det blir vanskelig for en god del eiere å beholde fritidsboligen hvis verdsettelsesrabatten reduseres.

– Staten bør sørge for et vern mot at skatteyterne må betale mer enn i dag i både formuesskatt og kommunal eiendomsskatt. En modellforbedring bør ikke benyttes til å øke skattenivået fra eiendom, enten det er tale om bolig eller fritidsbolig, sier Eiendom Norge-sjefen.

Øker for eldre hytter

Norges Hytteforbund er opptatt av at alle typer boliger må underlegges de samme takseringsmetodene for skatteberegning.

De mener innføringen av et nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger er en gyllen mulighet til å få likebehandling av både formuesgrunnlag og eiendomsskattegrunnlag.

– Er det urimelig at fritidsboliger, som ikke dekker et primærbehov, beskattes hardere?

– Fritidsboliger bør ikke beskattes hardere, dels fordi fritidsboliger ikke kan benyttes i samme grad som boliger, samt at det ikke er samme krav til boligstandard som boliger, sier styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund til E24.

Han legger til at en oppdatering av formuesgrunnlaget kan føre til at eldre fritidsboliger vil få en høyere formuesskatt enn i dag.

– Samtidig vil eiendomsskatt for fritidsboligen for de fleste sannsynligvis bli redusert, sier Hagen.