Ski-toppen ut mot stjerneforfall: - Frustrerende

Heidi Weng og Therese Johaug har ikke vært å se i verdenscupen siden Tour de Ski. Foto: Geir Olsen / NTB

FIS-sjef Michal Lamplot sukker over at mange av de beste langrennsløperne knapt går verdenscup før VM.

• Herman Folvik

• Denne helgens verdenscup i Cogne føyer seg inn i rekken av «B-pregede» konkurranser i langrenn den siste tiden.
• Norge sender for eksempel kun 2 av 11Astrid Øyre Slind og Lotta Udnes Weng VM-uttatte kvinner. Hverken Therese Johaug, Heidi Weng eller Kristine Stavås Skistad er med. Ei heller Johannes Høsflot Klæbo eller de svenske profilene Frida Karlsson, Ebba Andersson, Jonna Sundling, Linn Svahn, Emma Ribom og William Poromaa.
• Under verdenscupen i Les Rousses stilte Norge kraftig redusert da det krasjet med NM, mens Sveits og Italia sto over med hele laget. Også under sist helg i Engadin manglet mange av de antatt største gullfavorittene til VM - som Johaug, Weng, Karlsson, Andersson, Simen Hegstad Krüger og Harald Østberg Amundsen.

Michal Lamplot, renn direktør for langrenn i FIS. Foto: Terje Pedersen / NTB

Michal Lamplot, som er renndirektør for langrenn i FIS, misliker dette.

– Jeg forstår at VM i Trondheim er det største målet denne sesongen - og kanskje det største i karrieren - for mange utøvere. Jeg respekterer hver utøver og treners avgjørelser om når man skal konkurrere og når man skal trene for å prestere på sitt beste, sier Lamplot til VG før han legger til:

– Samtidig er det skuffende å se at noen utøvere står over så mange verdenscup-helger. Verdenscupen er hovedplatformen vår for å promotere langrenn og utøvernes hovedplatform å promotere dem selv.

Han synes synd på arrangørene.

– Det krever mye fra alle interessenter for å få til verdenscup-arrangementene. For arrangørene er verdenscupen det viktigste med innsatsen deres, og da er det frustrerende når utøvere og lag prioriterer noe annet. Etter mitt syn skader så store fravær kvaliteten, sier Lamplot.

Astrid Øyre Slind skiller seg ut blant de største medaljefavorittene til VM - hun går hver verdenscuphelg. Foto: GIAN EHRENZELLER / EPA / NTB

Han passer på å rose de som stiller opp ofte.

– På den andre siden er engasjementet fra enkelte andre utøvere og nasjoner rundt verdenscuppen veldig høyt, og det settes pris på.

Sykdom og skader rammer selvsagt utøverne i blant, men ofte forklares forfallene med at de vil optimalisere treningen og formen til VM i Trondheim.

– Er verdenscup-kalenderen for tøff når det er mesterskap samme sesong?

– De siste årene har vi redusert antall verdenscup-helger. Det er hvileperiode før og etter Tour de Ski, og før mesterskap. Og fortsatt ser det ikke ut til å være nok fordi noen lag og utøvere har treningsleir, nasjonale mesterskap eller noe annet i perioden, svarer Lamplot.

Han ber alle i langrennseliten om å innse eget ansvar.

– De nasjonale forbundene og deres utøvere og trenere bør innse at en vellykket, tiltalende og spennende verdenscupen er et felles ansvar blant oss alle, sier Lamplot.

Ebba Andersson og Frida Karlsson sikret svensk dobbel i Les Rousses, men har siden ikke vært å se. Sistnevnte har vært skadeplaget og varlset ingen flere løp før VM. Foto: MAXIM THORE / BILDBYRÅN

Ulf Morten Aune, landslagssjef for Norge, sier han diskuterer problemstillingen med Lamplot ofte.

– Vi vil være synlig så ofte som mulig, men så er utøverne av kjøtt og blod. Det er en grense for mange. Så er det andre utøvere som prioriterer kynisk til VM, som de også blir hyllet for, det er en vanskelig ligning å få til å gå opp, sier Aune og fortsetter:

– Jeg skjønner at man savner store profiler, men ofte er det dem største som også har mest belastning. VM er også det største i karrieren for mange. Hvordan skal vi løse det? det er ikke enkelt og har vært et dilemma lenge. Vi er enige om at vi alle har et ansvar for produktet. 

Sveriges langrennssjef Anders Byström har også lest Lamplots utspill.

– Alle nasjoner har sammen med FIS et ansvar for å gjøre sporten attraktiv og få de beste løperne til å delta på så mange konkurranser som mulig. Vi må fortsette å jobbe sammen med dette spørsmålet, det er ikke et nytt spørsmål. For eksempel i FIS-komiteene til våren, sier Byström til VG.

Slå på mørk modus i artikler