Skipper’n blir skrekkfilmfigur

4 months ago 22

Kortversjonen

Skipper’n er ikke lenger beskyttet av opphavsrett i USA, og to skrekkfilmer om ham er allerede planlagt.
Den rødhårede journalisten Tintin kan være neste figur ut.
Mange kjente verk som filmer av Hitchcock og romaner av Hemingway er også nå offentlige eiendom i USA.

Skipper’n, den spinatglade sjømannen med de muskuløse ballong-underarmene, vil snart dukke opp i en helt ny rolle – som voldelig skrekkfilmkarakter.

Årsaken er at opphavsretten til den originale versjonen av figuren nå har utløpt i USA.

Skipper’n ble skapt av E.C. Segar og dukket først opp i avisstripen Thimble Theatre i 1929. Fire år senere ble Popeye The Sailor, som han het på engelsk, hovedperson i sitt eget tegnefilmunivers.

Mange godt voksne nordmenn vil huske at Skipper’n, kjæresten Olivia, den burgerglade Tjoms og tittelfigurens rival Brutus, var et sjeldent høydepunkt for unge i en svart-hvitt TV-uke.

De fem-seks minutter lange tegnefilmene med Skipper’n & co. var fast innslag i «Falkeklubben», et pedagogisk korrekt magasinprogram som ble ledet av Rolf Riktor og Gunnar Grimstad fra 1962 til 1970.

Gjenkjenner du tittelmelodien? (Videoen under)

Nå som figuren har havnet i det offentlige domenet, kan den fritt brukes og omarbeides uten tillatelse.

Filmskapere har ikke vært sene med å kaste seg over den muskuløse sjømannen. To skrekkfilmer er allerede annonsert:

«Popeye the Slayer Man» («Skipper’n, slakteren»), foregår i en forlatt spinatfabrikk, og «Shiver Me Timbers!» («Splitt mine bramseil!»), som lover å forvandle Popeye til «en ustoppelig drapsmaskin».

Ifølge den ekstremt blodige filmtraileren som allerede er publisert, ser produsenten ut til å holde ord.

Dette er imidlertid ikke første gang en elsket barndomsfigur får en makaber makeover.

I 2022 utløp opphavsretten til AA Milnes Ole Brumm, noe som resulterte i skrekkfilmen «Ole Brumm: Blod og honning».

Filmen, som viser en morderisk kannibalversjon av den godmodige bjørnen, spilte inn nærmere 90 millioner dollar på verdensbasis, ifølge IMDbPro

Også en tidlig versjon av Mikke Mus har fått samme behandling.

Skrekkfilmen «Musefellen» fra i fjor viser en gal morder iført en maske inspirert av Mikke fra Walt Disneys originale tegnefilm «Steamboat Willie» (1928).

Jennifer Jenkins, direktør for Duke Law Schools senter for studier av offentlig domene i Nord-Carolina, forklarer at det er de originale versjonene av figurene som nå er fritt tilgjengelige.

– Mens Skipper’n 1.0 hadde overmenneskelige evner, fikk han dem ikke fra å spise spinat før i 1931, sier Jenkins til The Times.

Hun påpeker imidlertid at opphavsretten til denne tegneserien fra 1931 muligens ikke ble fornyet, noe som betyr at sjømannens spinatdrevne styrke allerede kan være i det offentlige domenet.

Skipper’ns kjæreste, Olivia, har vært i det offentlige domenet siden hun ble skapt i 1919. Før hun ble sammen med mannen med maiskolbepipe og matrosdress, het kavaleren hennes Ham Gravy.

Også den belgiske tegneseriehelten Tintin kan snart være fri for opphavsrettslig beskyttelse i USA.

Rødluggen Tintin, skapt av Hergé i 1929, var en av de mest populære tegneseriene i Europa gjennom store deler av 1900-tallet.

Jenkins mener det kan bli vanskeligere å gjøre om den modige reporteren til en skurk.

Jennifer Jenkins

Jusprofessor, spesialist i opphavsrett, Duke University, Nord-Carolina

Bøker, filmer og andre kunstverk er copyright-beskyttet i 95 år i USA. For radioopptak varer opphavsretten fem år lenger. Deretter blir de offentlig eiendom og kan kopieres, deles og tilpasses fritt, uten kompensasjon til opphavsmenn- og kvinner.

I EU, samt Storbritannia og Norge varer opphavsretten i 70 år etter skaperens død. Hergé døde i 1983, så Tintin vil være beskyttet her en stund til.

Blant andre kjente verk som nå har havnet i det offentlige domenet i USA, er klassiske romaner av William Faulkner, Virginia Woolf, Ernest Hemingway og John Steinbeck.

Den første lydfilmen til westernregissøren John Ford, «The Black Watch» fra 1929, med Myrna Loi og en da ukjent John Wayne, har også mistet sin opphavsrettslige beskyttelse. Det samme har Hitchcocks «Blackmail»

I 2017 tapte Oslo kommune kampen om å registrere flere av Gustav Vigelands mest kjente skulpturer som eget varemerke.

Vigeland døde i 1943, og fra 2013 har enhver kunnet bruke Sinnataggen og Monolitten til å tjene penger.

1. januar 2015 opphørte opphavsretten til Edvard Munchs verker.

Read Entire Article