Skogens skattkiste

– Ser dere bestemor, ser dere bestemor?

Jørgen Petter Nermo peker opp mot ei over 200 år gammel furu på en kolle inne i skogen.

Nermo er pensjonert driftssjef i Romedal og Stange Almenning.

Nå har han med seg både Riksantikvar og statssekretær ut i skogen for å vise frem det beste skogen har å by på.

Allmenningen i Stange og Romedal har registrert over 1000 trær som er 200–250 år gamle, som en grønn materialbank på rot for framtida.

Nå står Nermo ved et av dem.

Trær som dette har de jobbet for å ta vare på. Grunnen er at trærne er sårt trengt for å restaurere gamle bygg.

Nå får de skryt av Riksantikvaren for innsatsen.

Flere tusen trær

– Det treet som jeg holder på her, er vel ett av ca. 4500 gamle bestemødre som står igjen i Romedal og Stange allmenninger. Trærne har stått i frøtrær i to generasjoner istedenfor det som normalt er én generasjon, sier Nermo.

Han forklarer at trærne sannsynligvis har stått veldig tett i ungdommen og vokst sakte.

Tette årringer gir sterk og varig ved. I tillegg så er mange av disse gamle trærne utmalma.

Det betyr at de gir litt mer kjerneved for hvert år de står. Og kjerneved er veldig etterspurt når det gjelder råtebestandighet.

• GAMMEL FURU: Denne bestemora er over 200 år gammel og er et av trærne som er plukket ut i grøntlager-prosjektet.

• BLÆKA: Denne furua har fått deler av barken skavet av for at treet raskere skal sette i gang prosessen for å bli mer bestandig mot fuktighet og råte.

• MARKERING: Både Innlandet fylkeskommune, Riksantikvaren og statssekretæren i Klima- og miljødepartementet var med på markeringen for grøntlager-prosjektet.

Stort behov

Slike trær er det nemlig skrikende behov for, til restaurering av gamle bygg, kirker og båter. Men også for andre bygg er det etterspørsel etter materialer som er mer motstandsdyktige mot fukt og råte.

Innlandet fylkeskommune har sammen med Romedal og Stange Almenning jobbet med et grøntlager på rot de siste ti årene.

Det vil si at tømmeret skal stå i skogen uten å bli hugget frem til et spesielt restaureringsprosjekt eller byggeprosjekt har brukt for det.

Allmenningen har analysert og registrert 1000 av dem slik at de kan finne frem til det spesielle tømmeret til kunder med spesielle behov.

I en del tilfeller vil det letteste være å løfte ut det spesielle tømmeret med helikopter fordi det står på vanskelig tilgjengelige steder.

Prosjektet applauderes av Riksantikvaren som nå har gått inn med 400 000 kroner for å la de mest verdifulle trærne stå, til bruk for reparasjoner av framtidas kulturminner.

– Vi er helt avhengig av å ha kvalitetsvirke for å ta vare på kulturminnene våre. Og for å reparere og gjenbruke. Og her er det gjort en fantastisk jobb med å både registrere og ta vare på kvalitetsvirke. Så dette er jo et eksempel til etterfølgelse, sier Riksantikvar Hanna Geiran.

Skryter av prosjektet

– Jeg syns dette er et helt fantastisk prosjekt, sier statssekretær i klima og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad fra Senterpartiet.

Hun mener prosjektet forener flere ønsker og hensyn regjeringen har.

– Vi tar vare på gamle bygg og fartøyer. Vi bruker det skogbruket og skognæringa har å tilby. Og så er det jo god klimapolitikk. Vi tar vare på gamle trær, lar dem stå lenger og gjør jobben med å fange CO₂, sier hun.

Mye av årsaken til at det er mangel på kvalitetstømmer er utstrakt bruk av flatehogst i dag.

De gamle trærne står ofte igjen fordi de står vanskelig tilgjengelig eller det er vernede områder.

Statssekretæren mener det er viktig å ha to tanker i hodet.

– Så opplever jeg at vi har ei skognæring som er veldig opptatt av å ta vare på det vi skal gjøre. Så er det vår jobb som myndigheter å legge til rette med mer kunnskap og føringer på hvordan vi best ivaretar hensynene i åra framover, sier hun.

SKRYTER: Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad fra Senterpartiet roser prosjektet med å ta vare på trær til bygningsvern.

Foto: Reidar Gregersen

Krevende arbeid

Prosjektet har røtter langt tilbake. Allerede på 1920-tallet var det en skogvokter som så enkelte områder i skogen som spesielt verdifulle.

Arne Elias Østerås er prosjektleder i Romedal og Stange Almenning og ydmyk over å få overta arven etter arbeidet Jørgen Petter Nermo har lagt ned.

– Og så vet vi at det er mye som skal klaffe.

Kundene må vite at dette spesielle tømmeret finnes. En må finne det rette materialet til jobben, og det må planlegges nøye for å få fraktet det ut av skogen.

– Men vi tror dette absolutt er moderne og noe framtidsretta, sier Nermo.