– Skoghøys syn betyr at gruveselskapet kan basere seg på en ugyldig utslippstillatelse

Mandag anmeldte miljøorganisasjonene Nordic Mining for brudd på forurensningsloven. Bakteppet er at Høyesterett har kjent utslippstillatelsen ugyldig, samtidig som selskapet – med statens støtte – fremholder at dette ikke påvirker deres rett etter vedtaket.

Dette har startet en diskusjon om hva som egentlig er rettsvirkningen av at domstolene kjenner et begunstigende forvaltningsvedtak ugyldig. Er tillatelsen nå en nullitet, som Nordic Mining-selskapene ikke lenger kan bygge rett på, eller innebærer dommen kun en plikt for forvaltningen til å omgjøre eller fatte nytt vedtak?

Ikke enige

Jens E. A. Skoghøy har argumentert for sistnevnte.

– Det burde være en selvfølge i et rettssamfunn at en rettighetshaver ikke kan tape rettigheter på grunnlag av en dom i en sak hvor rettighetshaveren ikke er part.  Fortsatt dumping er fullt lovlig inntil dumpingtillatelsen eventuelt blir trukket tilbake, skrev Skoghøy sist uke.

Inge Lorange Backer, som i sin tid ledet Forvaltningslovutvalget, er absolutt ikke enig.

– Når Skoghøy argumenterer med at en rettighetshaver ikke kan miste sin rett som følge av dom i en sak hvor han ikke er part, er det grunn til å minne om at domstolenes rettsavklaring i en dom, takket være dommens funksjon som prejudikat, kan påvirke rettsstillingen til andre enn de formelle partene i saken. Med Høyesteretts dom er det på det rene at det ikke foreligger noen gyldig utslippstillatelse. Dermed slår forurensningslovens forbud mot å forurense inn, sier Backer.

– Slag i luften

Backer mener gruveselskapets fortsatte drift nå er straffbar, ettersom tillatelsen de i sin tid fikk er kjent ugyldig. Han mener rett vei for gruveselskapet eventuelt må være å få prøvd tillatelsen på nytt, i en rettssak hvor selskapet selv er part.

– Skoghøys syn betyr i realiteten at gruveselskapet kan basere seg på en ugyldig utslippstillatelse helt frem til den blir trukket tilbake av forvaltningen. Han mener altså at det ikke er nok at domstolene har kjent vedtaket ugyldig. En grunneier som bygger med dispensasjon fra plan- og bygningsloven, og opplever at naboen får dom i sak mot kommunen for at dispensasjonen er ugyldig, kan etter Skoghøys syn rettmessig fortsette byggingen. En dom blir altså ikke siste ord, men må så å si bekreftes av forvaltningen. I verste fall kan domstolenes kontroll med forvaltningen da bli et slag i luften, sier Backer.

Høyesterett har i særlig to avgjørelser uttalt seg om rekkevidden av dommer om ugyldighet. I Rt. 1998 s. 623 skrev Høyesterett: «Selv om en ugyldighetsdom mot staten ikke vil være bindende for A, vil den etter omstendighetene medføre at landbruksmyndighetene tar vedtakets gyldighet opp til vurdering også i forhold til ham og eventuelt omgjør dette». Uttalelsen ble fulgt opp i Rt. 2015 s.641. Backer mener avgjørelsene ikke er overførbare til denne saken.

– I ingen av disse sakene innebar vedtaket en dispensasjon fra en forbudsregel. I saken om Førdefjorden ligger derimot forurensningslovens forbud i bunnen, sier Backer.

– Behov for avklaring

Ettersom naturvernerne nå har anmeldt gruveselskapet, kan Økokrim bli pent nødt til å ta stilling til dilemmaet. Om de rekker noe slikt før premisset for diskusjonen er endret, er et annet spørsmål. Høyesterett skrev i sitt eget referat av dommen, men ikke i selve dommen, at forvaltningen «må nå gjøre en ny vurdering av saken». Staten gjorde det umiddelbart klart at selskapet, etter departementets syn, kan fortsette driften inntil en slik vurdering er gjort.

Nordic Mining har allerede søkt om en ny, midlertidig tillatelse, og departementet har varslet at denne vil være ferdigbehandlet etter sommeren.

– Denne debatten illustrerer i alle fall behovet for prinsipiell rettsavklaring, gjerne fra lovgiver. I et velutviklet rettssystem bør det ikke være rom for diskusjon om hvorvidt et vedtak som landets øverste domstol har erklært som «ugyldig» faktisk er ugyldig i ordets rette forstand – altså det vi på (sær)norsk kaller en nullitet, skriver professor Stian Øby Johansen i en kommentar på Rett24s LinkedIn.

Ettersom striden til nå har stått om EUs vanndirektiv, har ESA har bedt norske myndigheter forklare hva de mener er hjemmel for fortsatt deponering. Dette skal besvares innen fredag. Mandag sendte departementet ut en pressemelding der det ble gjentatt at gruveselskapet, etter regjeringens syn, kan fortsette virksomheten i påvente av ny behandling.