Skoleflinke: – Blir møtt med fordommer, tabuer og jantelov

– Du har base, jeg har syre, sier Lars Jørgen Aasen entusiastisk i det han fyller flere reagensrør med forskjellige farger.

Han går i 2. klasse på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik og fordyper seg i realfag.

Når medelevene åpner kjemibok 1, åpner han kjemibok 2.

Han er ferdig med dette skoleårets kjemipensum. I tillegg er han ferdig med mattepensumet for hele videregående-løpet.

Aasen er en elev med et stort læringspotensial. I tillegg til ekstra utfordringer i pensum, deltar han i et samarbeid med vitensenteret i Oslo.

Det var ingen automatikk i. Kampen for å få tilpasset opplæring har ikke vært enkel.

Måtte kjempe for tilpasset opplæring

Spesielt på ungdomsskolen var det en utfordring å få ta fag på videregående, forklarer
pappa, Hans Kristian Aasen.

– Hadde det vært bedre informasjon om at ordninger finnes, hadde flere sannsynligvis ønsket å søke på det, tror han.

Alle elever har krav på en tilpasset opplæring slik at de får utnyttet og utviklet evnene sine.

Likevel var det først da foreldrene til Lars Jørgen sa at de ville gå til Fylkesmannen at de fikk den tilpassede opplæringen han hadde krav på.

Foreldrene tror noe av grunnen til at de opplevde det som en kamp var dårlig kommuneøkonomi.

Men nå skjer det ting i Larvik.

Prosjekt for elever med stort læringspotensial

Flere av barne- og ungdomsskolene i kommunen samler hver uke elever med stort læringspotensial i en egen gruppe som får tilpasset undervisning.

Huda Hassan er en av dem som deltar i prosjektet. Hun har dysleksi og trodde hun var dum:

– Også scoret jeg over gjennomsnittet på IQ-testen. Så var jeg ikke så dum likevel da, sier hun med glimt i øyet.

Hver samlingstime starter med meditasjon.

Hassan føler seg ikke lenger alene. Det er gøy og lærerikt å møte andre i tilpasset undervisning, synes hun.

Danmark screener alle elever som vil

Stortingskandidat for Vestfold Høyre, Rita Kilvær, har ivret for prosjektet.

Hun mener denne elevgruppen ofte blir møtt med fordommer, tabuer og jantelov.

Det er på høy tid at den norske skolen anerkjenner at ulike elever har ulike behov, sier hun.

– De kan ha behov for å komme ut av det tradisjonelle klasserommet og gjøre andre ting sammen med elever på samme nivå, sier hun.

Målet er at alle skolene i kommunen skal gi dette tilbudet to timer i uken.

– Mange foreldre forteller at de får hjem et helt nytt barn eller en ny ungdom, sier virksomhetsleder for skole i Larvik, Kjell Jensen.

I fare for å droppe ut

Bakgrunnen for å samle elevgruppen er en dansk pedagog som bosatte seg i kommunen.

I Danmark har kunnskapsministeren bestemt at alle barn som skolens leder tror har «høy begavelse» skal screenes i 1 eller 2. klasse.

Målet er å sikre at skolene tidlig kan gi denne elevgruppen relevante undervisningsaktiviteter slik at også de lærer og trives.

For også disse elevene står i fare for å droppe ut om det blir for kjedelig på skolen.

Men i motsetning til Danmark stiller ikke Norge et tilsvarende krav.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet sier at det allerede i dag er et stort rom i opplæringsloven til å ta de grepene Larvik kommune gjør.

– Det er ikke bare andelen av de som presterer på det laveste nivået som bekymrer meg, men også de som presterer på det høyeste, at vi ser at også de faller, sier hun.

– Handler om å trives

Kunnskapsministeren ønsker at skoler og kommuner gjør det de kan for å tilpasse opplæringen denne elevgruppen har krav på.

– Det er viktig for meg at ungene får tilpasset undervisningen ut ifra deres forutsetninger og nivå, sier hun.

Men langt fra alle kommuner gjør som Larvik.

Når skoledagen er over for elevene på videregående skole, er den ikke over for Lars Jørgen Aasen.

For han venter fysikk 2 som nettundervisning på kveldstid.

I dag er han fornøyd med tilbudet han får. Han får nemlig fri på dagtid når de andre elevene har undervisningen han er ferdig med:

– For barn med stort læringspotensial handler ikke om at de skal være så ekstremt flinke eller gjøre så ekstremt mye. Det handler jo egentlig bare om å trives og å føle at man gjør noe som er interessant og viktig, avslutter han.