1 day ago
3
Dokument nr. 15:2942 (2025-2026)
Innlevert: 01.06.2026
Sendt: 02.06.2026
Besvart: 08.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Frank Edvard Sve (FrP): Kan ministeren leggje fram dokumenterbar dokumentasjon på kostnadane som har vore pr behandling av våpensøknad, og kva anslag som no er for desse søknadane etter digitaliseringa, og samtidig leggje fram antall personar i heile landet som før digitaliseringa hadde sitt arbeide i våpenforvaltninga, og kva antall ein no legg til grunn med tilsette, etter digitaliseringa?
Begrunnelse
Regjeringa har sendt på høyring forslag om brutale avgiftsaukar på våpensøknadar og alt ikring dette området, med bakgrunn i at dette området no faktisk blir digitalisert/forenkla og rasjonalisert.
Kva greinalause grunnlag som her er lagt til grunn, med kva ide, og med kva motiv, for å mangedoble avgiftene forstår store delar av landets befolkning, svært lite av.
Eit vesentleg grunnlag for å digitalisere, og for å kraftig forenkle søknadsprosessen og arbeidet ikring våpensøknadar, våpenkort og alle dei andre tjenestene for våpen og våpenbruk, - var å kunne redusere offentlige kostnadar, og rasjonalisere dette området administrativt. Ved ei slik digitalisering, ville det etter sundt vett, kunne forstå at ein ville få behov for færre hender og tilsette for å kunne administrere dette saksfeltet, men neida, her legg altså regjeringa opp til å auke gebyra for ein våpensøknad frå ca 750kr til over 2600 kr, sjølv om arbeidsmengdene sannsynligvis blir kraftig redusert. Tenk, tenk om regjeringa hadde snudd dette bildet litt, og faktisk sett pris på skyttarane og jegermiljøet her i landet i eit totalforsvarsbilde. Eit svært viktig grunnlag for vårt totalforsvar, som altså befolkninga skal betale kvar ei krone av iform av kraftige avgiftsaukar, som overhode ikkje samsvarar med sunn fornuft.
Det er jammen nok skattar og avgifter her i landet, og mange begynner verkeleg å lure på kvifor vårt land har omtrent verdensrekord i skattar og avgifter, skyhøg rente og skyhøge drivstoff og matvareprisar, og kvar pengane egentlig blir av.
Svar
Astri Aas-Hansen: Gebyrmodellen for våpenforvaltningen er utarbeidet av Politidirektoratet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Politidirektoratet har opplyst at modellen omfatter en samtidig beregning av fem ulike kostnadskomponenter for inntil 24 forskjellige søknadskategorier, med en innebygd fordelingsmekanisme mellom distrikter, virksomheter og kostnadstyper.
Modellen bygger på selvkostprinsippet og tar sikte på å dekke politiets samlede kostnader knyttet til dette ansvaret. Modellen baseres på livsløpskostnader, det vil si forventede kostnader fra anskaffelse til innlevering av våpen, og beregningene tar utgangspunkt i estimert tidsbruk, antall årsverk og forventet saksmengde på tvers av politidistriktene. Hver sakskategori tilordnes en spesifikk kostnad basert på estimert ressursbruk, samtidig som den samlede arbeidsbelastningen inkluderer både behandling av nye søknader og oppfølging av tidligere saker gjennom kontrolloppgaver og tilbakekall.
I tillegg til lønnskostnader for om lag 130 ansatte inngår utgifter til lokaler, datasystemer, kjøp av tjenester fra Brønnøysundregistrene og Statens innkrevingssentral, destruksjon og håndtering av beslaglagte våpen, klagebehandling og øvrige overheadkostnader. Dette er nødvendig for å sikre at våpenforvaltningen er fullt ut gebyrfinansiert, og for å unngå at kostnadene belastes øvrige politibudsjetter.
Digitalisering og automatisering, blant annet gjennom nye saksbehandlingssystemer, har allerede bidratt til at satsene som foreslås er lavere enn de ellers ville vært. Eventuelle ytterligere effektiviseringsgevinster, herunder redusert behov for årsverk, kan gi grunnlag for lavere gebyrer over tid. Dette vil bli vurdert gjennom jevnlige gjennomganger av ressursbruken i våpenforvaltningen.
English (US)