Skriftlig spørsmål fra Liv Gustavsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 08.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

I enkelte saker der barn eller unge dør mens de er under offentlig omsorg, oppstår det sterke reaksjoner i offentligheten. Over tid kan det dannes grupper og nettverk som fremmer alvorlige påstander om hendelsesforløpet, herunder mistanker om straffbare forhold eller alvorlige tjenestefeil, uten at påstandene nødvendigvis er dokumentert.

Samtidig er offentlige myndigheter ofte bundet av taushetsplikt og kan derfor ha begrensede muligheter til å korrigere feilaktige opplysninger. Konsekvensen kan bli at spekulasjoner, mistanker og uriktige fremstillinger får utvikle seg over flere år uten at faktiske forhold blir kjent.

Dette kan påføre store belastninger for pårørende, ansatte og fagmiljøer som blir utsatt for mistanke og mistenkeliggjøring. Det kan også svekke tilliten til offentlige institusjoner og bidra til polarisering og hets i den offentlige debatten.

Spørsmålet er derfor om dagens regelverk og praktisering av taushetsplikten i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til sannhet, tillit og beskyttelse av enkeltpersoner og yrkesgrupper som over tid kan bli utsatt for alvorlige og udokumenterte anklager.