1 day ago
4
Dokument nr. 15:2926 (2025-2026)
Innlevert: 31.05.2026
Sendt: 01.06.2026
Besvart: 08.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Mirell Høyer-Berntsen (SV): Har Justis- og beredskapsdepartementet eller Kriminalomsorgsdirektoratet gjennomført vurderinger av hvilke konsekvenser en ny flytting av kvinnelige innsatte fra Bredtveit på Ullersmo vil ha for rehabilitering, psykisk helse, kontakt med pårørende og det etablerte fagmiljøet, og vil statsråden offentliggjøre disse vurderingene?
Begrunnelse
Etter tidligere spørsmål i saken har jeg nylig besøkt Bredtveit på Ullersmo og møtt innsatte kvinner. Saken har skapt et stort engasjement også blant ansatte i Kriminalomsorgen.
Det som går igjen, er en tydelig uro etter at det er varslet ny flytting i løpet av høsten, alt de vet er at det er før jul. Kvinnene beskriver en hverdag preget av usikkerhet om hvor de skal sone videre, og når en eventuell flytting vil skje, og er tydelig preget.
Dette handler ikke bare om logistikk. Det handler om mennesker som forsøker å gjennomføre et rehabiliteringsløp, opprettholde kontakt med familie og bygge en form for stabilitet i en krevende livssituasjon.
De blir bedt om å bygge opp livet sitt samtidig som de ikke får vite hva slags tilbud eller under hva slags forhold eller hvor de skal være om noen måneder. En stor belastning i en allerede tøff hverdag.
Bredtveit Ullersmo har over tid utviklet et spesialisert tilbud for kvinnelige innsatte, med tiltak knyttet til psykisk helse, isolasjon, skole, arbeid og helsetjenester. Flere vurderinger har pekt på mer stabil drift etter omorganiseringen og redusert bruk av tvangsmidler. Likevel står vi nå igjen i en situasjon der dette arbeidet igjen kan brytes opp.
Gjentatte flyttinger reiser spørsmål om kvinner i kriminalomsorgen i praksis får samme grad av stabilitet og forutsigbarhet som andre innsatte, og om hensynet til rehabilitering veier tungt nok når kapasitetsutfordringer oppstår.
Stabilitet er ikke et tilleggshensyn i kriminalomsorgen, det er selve forutsetningen for endring. Dersom kvinnene nå igjen skal flyttes, er det avgjørende å vite hvilke konsekvensvurderinger som faktisk er gjort. Det er særlig viktig å få avklart hvordan flyttingen vil påvirke innsatte med psykiske helseutfordringer, kontakt med barn og pårørende, rehabiliteringsløp og det fagmiljøet som er bygget opp.
Når kvinnelige innsatte igjen står i fare for å bli flyttet, er det et legitimt spørsmål om de brukes til å løse kapasitetsutfordringer andre steder i kriminalomsorgen, og hvordan en splitting mellom Kongsvinger og Kragerø gi kvinner et mer helhetlig, forutsigbart og likeverdig tilbud?
På denne bakgrunn bes statsråden redegjøre for hvilke konkrete vurderinger som er gjort, og om disse vil bli gjort offentlig tilgjengelige?
Svar
Astri Aas-Hansen: Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 2812. Justis- og beredskapsdepartementet er kjent med at Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) planlegger å flytte de kvinnelige innsatte fra Ullersmo. Departementet har i dialog med KDI også blitt kjent med at det er gjennomført flere faglige vurderinger i denne sammenheng, herunder risikovurderinger av ulike alternativer, inkludert dagens løsning. Når det gjelder spørsmålet om offentliggjøring av KDIs vurderinger, vil dette håndteres i tråd med gjeldende regelverk for innsyn og offentlighet.
Bakgrunnen er både kapasitetsutfordringene i kriminalomsorgen og behovet for å følge opp kritikken av soningsforholdene for kvinner på Ullersmo. Løsningen der har vært midlertidig og har fått kritikk særlig knyttet til samlokalisering med menn og manglende tilrettelegging for kvinner.
KDI har vurdert at den mest hensiktsmessige løsningen nå er å flytte de kvinnelige innsatte til Innlandet fengsel, avdeling Kongsvinger G, og Telemark fengsel, avdeling Kragerø. Jeg er også blitt gjort kjent med at KDI har gjennomført drøftinger i partsamarbeidet og nå går videre med en omstillingsprosess.
Ingen midlertidige løsninger er optimale før et nytt kvinnefengsel står ferdig. Et nytt moderne kvinnefengsel på dagens Bredtveit-tomt er under planlegging og har høy prioritet. Samtidig må kriminalomsorgen sikre løsninger som samlet sett gir forsvarlige og likeverdige soningsforhold for kvinner i perioden frem til ny kapasitet er på plass.
Kvinnenes rehabilitering, psykiske helse, kontakt med pårørende og behovet for et stabilt fagmiljø er forhold som må inngå i KDIs videre arbeid. Jeg har tillit til at direktoratet gjør nødvendige vurderinger og treffer beslutninger som samlet sett gir det beste tilbudet for de innsatte og samtidig ivaretar kriminalomsorgens samlede kapasitetsbehov.
English (US)