Skriftlig spørsmål fra Mirell Høyer-Berntsen (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 17.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Flere europeiske land og EU-institusjoner vurderer strengere regulering av KI-drevne smarte briller som kan ta opp lyd og bilde, analysere personer i sanntid og i praksis muliggjøre biometrisk identifikasjon av personer uten deres samtykke.
Hvordan vurderer statsråden personvern-, overvåkings- og demokratikonsekvensene av slik teknologi i Norge, og vil regjeringen ta initiativ til nasjonale tiltak for å sikre innbyggernes rett til privatliv og anonym ferdsel i offentlige rom, i møte med denne utviklingen?

Begrunnelse

Utviklingen av KI-drevne smarte briller reiser nye og prinsipielle spørsmål om personvern, overvåking og innbyggeres rett til privatliv. Teknologien kombinerer kamera, mikrofon og kunstig intelligens i en diskret enhet som kan bæres kontinuerlig. Dette åpner for at personer kan registreres, analyseres og potensielt identifiseres uten å være klar over det.
Den europeiske debatten om slike produkter har særlig dreid seg om risikoen for at biometrisk teknologi flyttes fra avgrensede og regulerte systemer til daglig bruk blant privatpersoner. Dersom ansiktsgjenkjenning eller andre former for biometrisk identifikasjon kobles til bærbare KI-enheter, kan det i praksis bli mulig å innhente opplysninger om enkeltpersoner i offentlige rom uten deres samtykke eller kunnskap.
Retten til privatliv er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et åpent og demokratisk samfunn. Muligheten til å bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli registrert, kartlagt eller analysert av andre er et viktig prinsipp.
Dersom ny teknologi fører til at mennesker må forutsette at de kan bli identifisert eller overvåket av fremmede i hverdagen, kan dette få konsekvenser for både ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og den enkeltes opplevelse av trygghet.
Norsk lovgivning inneholder regler om personvern, kameraovervåking og behandling av personopplysninger. Samtidig utfordrer den raske teknologiske utviklingen etablerte skiller mellom tradisjonell overvåking og privat brukerteknologi. Det er derfor relevant å få avklart om regjeringen mener dagens regelverk er tilstrekkelig til å møte denne utviklingen, eller om det er behov for nye juridiske virkemidler.
På denne bakgrunn ønskes statsrådens vurdering av om norske innbyggere i tilstrekkelig grad er beskyttet mot uønsket biometrisk overvåking gjennom KI-drevne smarte briller, og om regjeringen vil ta initiativ til ytterligere regulering eller andre tiltak for å ivareta grunnleggende personvern- og rettssikkerhetshensyn.

Svar

Astri Aas-Hansen: Avanserte forbrukerprodukter gir stadig nye muligheter for å samle inn og behandle informasjon på måter som legger press på personvernet. Smartbriller byr på noen særlige utfordringer ved at det i praksis kan være vanskelig å oppdage om brillene gjør lyd- og bildeopptak eller på andre måter samler inn informasjon om omgivelsene. Dette kan gå ut over den enkeltes frihet til å ferdes i det offentlige rom uten å bli, eller få en følelse av å bli kartlagt og overvåket. Dersom informasjonen som samles inn ved bruk av brillene deles med andre personer eller med teknologibedrifter som bruker informasjonen for sine egne formål, legger dette ytterligere press på personvernet. Samtidig vil jeg nevne at smartbriller også har positive sider, blant annet ved at de kan utgjøre nyttige hjelpemidler for mennesker i forskjellige sammenhenger.
Norsk lovgivning inneholder i dag ikke forbud som spesifikt retter seg mot smartbriller, men vi i har en rekke generelle bestemmelser i lovgivingen, blant annet i personopplysningsregelverket og straffeloven, som beskytter mot forskjellige former for integritetskrenkende adferd, enten det er smartbriller, mobiltelefoner eller andre teknologiske midler som benyttes. I tillegg kommer EUs forordning om kunstig intelligens som skal sikre at utvikling og bruk av KI er pålitelig og ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Fra lovgivningshold mener jeg derfor vi står godt rustet i møte med den nye teknologien.
Samtidig mener jeg det er viktig å følge den teknologiske utviklingen tett, og at vi holder øye med om lovgivningen, tilsyn, veiledning og andre virkemidler i tilstrekkelig grad fanger opp de utfordringene som utviklingen medfører. Jeg er glad for at det er oppmerksomhet rundt utfordringene som smartbriller medfører, og registrerer at det norske Datatilsynet nylig har uttrykt bekymring for personvernutfordringene. Jeg registrerer også at personvernmyndighetene i flere andre europeiske land og det Europeiske Personvernrådet (EDPB), der det norske Datatilsynet deltar, har dette temaet på agendaen.